hva er det med dere????

[Gjest nøffnøff]

ok: skal for ordens skyld si at jeg ikke har barn selv.

leser veeeeldig mange innlegg her som går på at den mannen ikke forstår hvorfor konen/samboeren er så sur generelt. og i disse innleggene sier de ofte ting som "jeg hjelper da til litt"- "hun er jo hjemme med barnet" osv.

Når ble dette ansvaret bare den ene parten sitt? Når digget kvinner å gå gravid i ni måneder, få skikkelig begredelig kropp og leke husmødre? for å ikke snakke om alle undersøkelsene som viser at kvinner sliter med å få sin første jobb etter endt utdannelse fordi de jo alle er "potensielle babymaskiner".....og at svært mange gravide mister posisjon, arbeidsoppgaver og ikke får forlenget kontrakter på arbeidplasser de har vært i en årrekke. Men likevel gjør de det, og ofrer mye av sitt eget liv for familien. Hva er da det store problemet med å vise litt forståelse og respekt? og ikke minst: det heter ikke å"hjelpe til" hjemme- det heter å delta! jøss altså. må si jeg gruer meg til familielivet av å lese mange av disse innleggene.....

[Gjest Tjorvinn]

Du har en god grunn til å grue deg hvis du ønsker deg en kjernefamilie som varer evig. I min vennekrets har absolutt alle parforhold oppløst seg etter noen få år med barn. Man må nesten ta i betrakning at man tilslutt ender opp som en sliten alenemor i 30-årene.

[Gjest Evina]

Du har en god grunn til å grue deg hvis du ønsker deg en kjernefamilie som varer evig. I min vennekrets har absolutt alle parforhold oppløst seg etter noen få år med barn. Man må nesten ta i betrakning at man tilslutt ender opp som en sliten alenemor i 30-årene.

Selv skal jeg aldri ha barn.. Så jeg slipper i vertfall arb. med en baby. Har nok med han store fra før..

Alle vet jo at det blir en tung periode i spebarnstiden. Så det er rart folk ennå klager. Og uansett hvor mye vi kvinner klager på at mannen gjør lite hjemme, så tror jeg ikke det endrer seg i nærmeste tid. Selv om det er mange fedre som er flinke med husarb.

[Gjest en konepone]

Jeg sliter med å få mannen min til å gjøre "opplagte" ting som f.eks. å gå ut med bosset når posen er full, rydde på kjøkkenet, hive tom dorull i bosset osv.

[Gjest til konepone]

Jeg sliter med å få mannen min til å gjøre "opplagte" ting som f.eks. å gå ut med bosset når posen er full, rydde på kjøkkenet, hive tom dorull i bosset osv.

la være å gjøre det til han forstår at han også skal gjøre det

[Gjest en konepone]

la være å gjøre det til han forstår at han også skal gjøre det

Det har jeg prøvd! Men det blir til at jeg må gjøre det eller si f.eks.: "kan du fjerne bosset på nattbordet ditt".

[Gjest til konepone]

Det har jeg prøvd! Men det blir til at jeg må gjøre det eller si f.eks.: "kan du fjerne bosset på nattbordet ditt".

kanskje du skal la han får ha boss på nattbordet sitt? og ellers, si at du nekter å gjøre noe frem til han forstår at dette er en oppgave dere skal dele på.

Si det klart, før du slutter å rydde, si det klart flere ganger, dersom hun (mot formodning!:-)) skulle reagere på at det er blitt rotete

Menn kan rydde om de vil.

Menn rydder ikke om de ikke må.

Jeg har selv en far som rydder etter seg så jeg vet at det går...., og jeg vet han kunne ryddet mer, om moren min ikke var så "snill".

[jaime]

Selv skal jeg aldri ha barn.. Så jeg slipper i vertfall arb. med en baby. Har nok med han store fra før..

Alle vet jo at det blir en tung periode i spebarnstiden. Så det er rart folk ennå klager. Og uansett hvor mye vi kvinner klager på at mannen gjør lite hjemme, så tror jeg ikke det endrer seg i nærmeste tid. Selv om det er mange fedre som er flinke med husarb.

Me neither. Deilig å vite at 30-årene mine ikke vil forsvinne i et stresset parforhold uten sex, babygulp, store utgifter, en herjet kropp, og evinnelige bekymringer.

Alle må selvsagt få gjøre som de vil, men det forundrer meg stort at så mange fortsatt er så naive at de tror at barn vil "knytte dem sammen" i parforholdet...når barn er en av hovedårsakene til at parforhold ryker (særlig det første barnet)...

[Gjest Persille]

Jeg sliter med å få mannen min til å gjøre "opplagte" ting som f.eks. å gå ut med bosset når posen er full, rydde på kjøkkenet, hive tom dorull i bosset osv.

Jeg ble alvorlig syk en gang - sengeliggende i tre uker før jeg ble lagt inn på sykehuset. Omtrent midt i den andre uken kom sambo inn på soverommet og klaget over at det ikke så ut i leiligheten...

Jeg hadde da ligget i sengen i nesten to uker, krabbet ut på badet for å pusse tenner og dusje en gang om dagen, og krabbet tilbake.

Jeg husker at jeg så på ham som om han var virkelig mentalt tilbakestående - og sa; ok...

Og så spydde jeg skikkelig

Da jeg kom hjem fra sykehuset var det helt strøkent

Vet ikke hvordan det så ut da jeg dro - for jeg oppholdt meg kun i sengen i tre uker, men det må ha vært ganske ille siden han tok seg bryet med å klage

[cecily]

Jeg sliter med å få mannen min til å gjøre "opplagte" ting som f.eks. å gå ut med bosset når posen er full, rydde på kjøkkenet, hive tom dorull i bosset osv.

JA!!!

Tomme doruller skal kastes! Akkurat det sliter jeg med å få min til å skjønne også.

Merkelige greier.

[Gjest mamma på førti]

Me neither. Deilig å vite at 30-årene mine ikke vil forsvinne i et stresset parforhold uten sex, babygulp, store utgifter, en herjet kropp, og evinnelige bekymringer.

Alle må selvsagt få gjøre som de vil, men det forundrer meg stort at så mange fortsatt er så naive at de tror at barn vil "knytte dem sammen" i parforholdet...når barn er en av hovedårsakene til at parforhold ryker (særlig det første barnet)...

barn får man ikke i 30 årene, barn får man i 40 årene-helt fantastisk!

[Gjest Regge]

barn får man ikke i 30 årene, barn får man i 40 årene-helt fantastisk!

Stakkars barn!

[jaime]

Stakkars barn!

Hvis den fysiske biten går bra, så tror jeg at det å ha godt voksne foreldre oppleves som langt tryggere enn veldig unge. Blir også provosert av alle synserne (stort sett menn) som prøver å presse unge jenter til å få barn så tidlig som mulig.

Men det går en grense et sted, og å ha foreldre på sykehjem når man er russ, er neppe morsomt. Og hvis det ikke skjer av seg selv (dvs på naturlig vis) grunnet alder, bør man heller la det være, eller evt. bli fosterforeldre. Man *må* jo ikke få barn i løpet av livet.

[Gjest mamma på førti]

Stakkars barn!

stakkars deg Regge!

[Gjest mamma på førti]

Hvis den fysiske biten går bra, så tror jeg at det å ha godt voksne foreldre oppleves som langt tryggere enn veldig unge. Blir også provosert av alle synserne (stort sett menn) som prøver å presse unge jenter til å få barn så tidlig som mulig.

Men det går en grense et sted, og å ha foreldre på sykehjem når man er russ, er neppe morsomt. Og hvis det ikke skjer av seg selv (dvs på naturlig vis) grunnet alder, bør man heller la det være, eller evt. bli fosterforeldre. Man *må* jo ikke få barn i løpet av livet.

Enig, man MÅ ikke få barn.

Men det er fullt mulig å bli det på naturlig vis etter fyllte 40.

Mange får jo f.eks. sitt siste barn i en søsken flokk på flere etter at man har fyllt 40.( da er det ingen som reagerer...)

Man kan også bli fosterforeldre.

Man kan også adoptere barn.

Bedre å få barn i en moden alder en å ikke fikse livet med barn som 30 åring!

[jaime]

Enig, man MÅ ikke få barn.

Men det er fullt mulig å bli det på naturlig vis etter fyllte 40.

Mange får jo f.eks. sitt siste barn i en søsken flokk på flere etter at man har fyllt 40.( da er det ingen som reagerer...)

Man kan også bli fosterforeldre.

Man kan også adoptere barn.

Bedre å få barn i en moden alder en å ikke fikse livet med barn som 30 åring!

Ja jøss. Kunstig befruktnings-hysteriet har vel nesten fått eldre wannabe-mødre til å ta for gitt at de har ventet for lenge, også før de har prøvd en rimelig lang stund, og de som får barn etter 40 på naturlig vis, mistenkes kanskje for å ha "jukset"...

[Gjest Niesen]

Ja jøss. Kunstig befruktnings-hysteriet har vel nesten fått eldre wannabe-mødre til å ta for gitt at de har ventet for lenge, også før de har prøvd en rimelig lang stund, og de som får barn etter 40 på naturlig vis, mistenkes kanskje for å ha "jukset"...

Mange over 40 har jukset som du kaller det. Men hva er galt med det da? ivf er like vanlig nå som å dra til legen for å fjerne en føflekk(selvfølgelig mer omfattende men!).

Helt ok å bli mor over 40, nærmere 50 og etter min mening(om du har god helse og et godt nettverk).

[jaime]

Mange over 40 har jukset som du kaller det. Men hva er galt med det da? ivf er like vanlig nå som å dra til legen for å fjerne en føflekk(selvfølgelig mer omfattende men!).

Helt ok å bli mor over 40, nærmere 50 og etter min mening(om du har god helse og et godt nettverk).

Jeg er i utgangspuniktet veldig opptatt av befolkningsutviklingen i verden, og ser på det som et onde at man i rike i-land bruker kunstige metoder for å frembringe enda flere storforbrukere av ressurser - og da gjerne flere på én gang, som lett skjer ved prøverørsbehandling o.l.

Men hvis man klarer å begrense det til ett barn av gangen, og det ikke er snakk om å bruke andres egg eller sæd (da kan man jo like gjerne adoptere), så er det ikke _så_ ille, IMO.

[Gjest mamma på førti]

Jeg er i utgangspuniktet veldig opptatt av befolkningsutviklingen i verden, og ser på det som et onde at man i rike i-land bruker kunstige metoder for å frembringe enda flere storforbrukere av ressurser - og da gjerne flere på én gang, som lett skjer ved prøverørsbehandling o.l.

Men hvis man klarer å begrense det til ett barn av gangen, og det ikke er snakk om å bruke andres egg eller sæd (da kan man jo like gjerne adoptere), så er det ikke _så_ ille, IMO.

enig med deg jaime

[AAA]

Jeg er i utgangspuniktet veldig opptatt av befolkningsutviklingen i verden, og ser på det som et onde at man i rike i-land bruker kunstige metoder for å frembringe enda flere storforbrukere av ressurser - og da gjerne flere på én gang, som lett skjer ved prøverørsbehandling o.l.

Men hvis man klarer å begrense det til ett barn av gangen, og det ikke er snakk om å bruke andres egg eller sæd (da kan man jo like gjerne adoptere), så er det ikke _så_ ille, IMO.

Det var en interessant tankegang.

Kan du forklare litt nærmere hvorfor IVF-storforbrukere er verre enn storforbrukere som er unnfanget på tradisjonell måte? I antall kan jeg love deg at de som er unnfanget via IVF ikke engang utgjør en krusning på statistikken.

Hvis du mener selve kostnaden ved behandlingen, så er den høy, jada, men ikke mer enn f.eks en puppeløft/magekrymp, og langt mindre enn en bil. Bare for å få litt perspektiv mener jeg.