Ekspertsvar nask

[nask]

Har ett problem med en vedvarende tretthet,spesielt i situasjoner hvor jeg skal lytte under en samtale.

Jeg SOVNER nesten hver gang jeg skal lytte til min frue, under samtaler som er svært viktig for henne.(Følelser)

Jeg er trett og uopplagt, og kan føle meg energiløs rett etter jeg har stått opp. Jeg merker tretthet straks en samtale kommer inn på følelser / sinne o.l

Jeg merker også en uro i kroppen, og er ofte plaget med øresus og stive muskler i nakke.

Dette problemet har tatt seg opp etter sommeren, og er blitt ett kjempestort problem for meg og min frue.

Kan du hjelpe meg?

[Gjest mitt tips]

du burde få tatt en helsesjekk:) kontakt fastlegen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først kan jeg si deg at dette er et kjent sykdomsbilde som du ikke er alene om.

Først må du ta stilling til følgende:

Er disse følelsessamtalene med kona noe du virkelig ønsker å delta i? Synes du samtalene er gunstige for samlivet? Er de relevante i forhold til problemstillinger i livet deres? Fører de til forbedringer og utvikling? Er det nye og interessante tema, eller er det drøvtygging? ......Eller er det noe du godt kunne være foruten?

Om du virkelig ønsker å fortsette disse samtalene, bør du prøve å komme ut av en passiv rolle. Om du kun er tilhører som innimellom får slippe til med en kort kommentar, kan du lett falle inn i tretthet.

Vi som er terapeuter har innimellom pasienter som får oss til å se på klokken etter 7 minutter for deretter å kjempe med søvnen i de resterende 38.

Om du kan bli mer aktiv i samtalen og styre den i din retning innimellom, kan det hjelpe på våkenheten. Prøv også å ta initiativ til slike samteler på dager og tidspunkt der du føler deg mest opplagt.

Om du derimot synes slike samtaler kun er kjedelige eller destruktive, kan du velge en av to veier.

Minste motstands vei. Du prøver aktivt å si slike ting som nettopp, akkurat, hmmm, sier du det, ja det forstår jeg godt, ja jeg skjønner at du føler det slik.. osv osv.

Etter en stund går det over, og det varer forhåpentligvis en stund til neste gang. Det kan hjelpe å finansiere en sydentur med venninnen et par ganger i året.

Den mer selvhevdende varianten er å si at du ikke vil være med på følelsessamtaler med mindre det er et konkret problem som skal diskuteres - og løses.

Uansett har du kommet langt allerede ved at du ser sammenhengen mellom hendelser i hverdagen og dine helseplager.

Lykke til :-)

[Gjest Definitivt anonym nå, ja]

Først kan jeg si deg at dette er et kjent sykdomsbilde som du ikke er alene om.

Først må du ta stilling til følgende:

Er disse følelsessamtalene med kona noe du virkelig ønsker å delta i? Synes du samtalene er gunstige for samlivet? Er de relevante i forhold til problemstillinger i livet deres? Fører de til forbedringer og utvikling? Er det nye og interessante tema, eller er det drøvtygging? ......Eller er det noe du godt kunne være foruten?

Om du virkelig ønsker å fortsette disse samtalene, bør du prøve å komme ut av en passiv rolle. Om du kun er tilhører som innimellom får slippe til med en kort kommentar, kan du lett falle inn i tretthet.

Vi som er terapeuter har innimellom pasienter som får oss til å se på klokken etter 7 minutter for deretter å kjempe med søvnen i de resterende 38.

Om du kan bli mer aktiv i samtalen og styre den i din retning innimellom, kan det hjelpe på våkenheten. Prøv også å ta initiativ til slike samteler på dager og tidspunkt der du føler deg mest opplagt.

Om du derimot synes slike samtaler kun er kjedelige eller destruktive, kan du velge en av to veier.

Minste motstands vei. Du prøver aktivt å si slike ting som nettopp, akkurat, hmmm, sier du det, ja det forstår jeg godt, ja jeg skjønner at du føler det slik.. osv osv.

Etter en stund går det over, og det varer forhåpentligvis en stund til neste gang. Det kan hjelpe å finansiere en sydentur med venninnen et par ganger i året.

Den mer selvhevdende varianten er å si at du ikke vil være med på følelsessamtaler med mindre det er et konkret problem som skal diskuteres - og løses.

Uansett har du kommet langt allerede ved at du ser sammenhengen mellom hendelser i hverdagen og dine helseplager.

Lykke til :-)

*LOL*

Takk for rett-frem redegjørelse av alternativene, problemstillingen er det nok flere av oss menn som kan nikke gjenkjennende til..... *s*

[Gjest damesomerenigmednhd]

Først kan jeg si deg at dette er et kjent sykdomsbilde som du ikke er alene om.

Først må du ta stilling til følgende:

Er disse følelsessamtalene med kona noe du virkelig ønsker å delta i? Synes du samtalene er gunstige for samlivet? Er de relevante i forhold til problemstillinger i livet deres? Fører de til forbedringer og utvikling? Er det nye og interessante tema, eller er det drøvtygging? ......Eller er det noe du godt kunne være foruten?

Om du virkelig ønsker å fortsette disse samtalene, bør du prøve å komme ut av en passiv rolle. Om du kun er tilhører som innimellom får slippe til med en kort kommentar, kan du lett falle inn i tretthet.

Vi som er terapeuter har innimellom pasienter som får oss til å se på klokken etter 7 minutter for deretter å kjempe med søvnen i de resterende 38.

Om du kan bli mer aktiv i samtalen og styre den i din retning innimellom, kan det hjelpe på våkenheten. Prøv også å ta initiativ til slike samteler på dager og tidspunkt der du føler deg mest opplagt.

Om du derimot synes slike samtaler kun er kjedelige eller destruktive, kan du velge en av to veier.

Minste motstands vei. Du prøver aktivt å si slike ting som nettopp, akkurat, hmmm, sier du det, ja det forstår jeg godt, ja jeg skjønner at du føler det slik.. osv osv.

Etter en stund går det over, og det varer forhåpentligvis en stund til neste gang. Det kan hjelpe å finansiere en sydentur med venninnen et par ganger i året.

Den mer selvhevdende varianten er å si at du ikke vil være med på følelsessamtaler med mindre det er et konkret problem som skal diskuteres - og løses.

Uansett har du kommet langt allerede ved at du ser sammenhengen mellom hendelser i hverdagen og dine helseplager.

Lykke til :-)

*S*

Tror du at kvinnfolk ville gitt de samme rådene som du nå gir?

Jeg vet at vi kvinnfolk er noen gnagende vesen, i alle fall mange av oss.

Men den teknikken du nevner; med mhm, akkurat, jada, skjønner osv. Den passer jo utmerket til hvordan de fleste menn faktisk tar temaer som sinne og følelser.

Og i de fleste tilfeller godtar jo damene dette. De vil jo bare "tømme seg" uansett om mannen er "tilstede" eller ikke. Hvis dama snorker om natten er det bare for å trekke opp stemmebåndet igjen *s*

[frosken]

Først kan jeg si deg at dette er et kjent sykdomsbilde som du ikke er alene om.

Først må du ta stilling til følgende:

Er disse følelsessamtalene med kona noe du virkelig ønsker å delta i? Synes du samtalene er gunstige for samlivet? Er de relevante i forhold til problemstillinger i livet deres? Fører de til forbedringer og utvikling? Er det nye og interessante tema, eller er det drøvtygging? ......Eller er det noe du godt kunne være foruten?

Om du virkelig ønsker å fortsette disse samtalene, bør du prøve å komme ut av en passiv rolle. Om du kun er tilhører som innimellom får slippe til med en kort kommentar, kan du lett falle inn i tretthet.

Vi som er terapeuter har innimellom pasienter som får oss til å se på klokken etter 7 minutter for deretter å kjempe med søvnen i de resterende 38.

Om du kan bli mer aktiv i samtalen og styre den i din retning innimellom, kan det hjelpe på våkenheten. Prøv også å ta initiativ til slike samteler på dager og tidspunkt der du føler deg mest opplagt.

Om du derimot synes slike samtaler kun er kjedelige eller destruktive, kan du velge en av to veier.

Minste motstands vei. Du prøver aktivt å si slike ting som nettopp, akkurat, hmmm, sier du det, ja det forstår jeg godt, ja jeg skjønner at du føler det slik.. osv osv.

Etter en stund går det over, og det varer forhåpentligvis en stund til neste gang. Det kan hjelpe å finansiere en sydentur med venninnen et par ganger i året.

Den mer selvhevdende varianten er å si at du ikke vil være med på følelsessamtaler med mindre det er et konkret problem som skal diskuteres - og løses.

Uansett har du kommet langt allerede ved at du ser sammenhengen mellom hendelser i hverdagen og dine helseplager.

Lykke til :-)

Bjørn Eidsvåg har gitt omtrent tilsvarende råd til menn som gjerne ville bli ferdig med følelsessamtalen før fotballkampen startet på tv...*s*

[Gjest Sabeltanna]

Først kan jeg si deg at dette er et kjent sykdomsbilde som du ikke er alene om.

Først må du ta stilling til følgende:

Er disse følelsessamtalene med kona noe du virkelig ønsker å delta i? Synes du samtalene er gunstige for samlivet? Er de relevante i forhold til problemstillinger i livet deres? Fører de til forbedringer og utvikling? Er det nye og interessante tema, eller er det drøvtygging? ......Eller er det noe du godt kunne være foruten?

Om du virkelig ønsker å fortsette disse samtalene, bør du prøve å komme ut av en passiv rolle. Om du kun er tilhører som innimellom får slippe til med en kort kommentar, kan du lett falle inn i tretthet.

Vi som er terapeuter har innimellom pasienter som får oss til å se på klokken etter 7 minutter for deretter å kjempe med søvnen i de resterende 38.

Om du kan bli mer aktiv i samtalen og styre den i din retning innimellom, kan det hjelpe på våkenheten. Prøv også å ta initiativ til slike samteler på dager og tidspunkt der du føler deg mest opplagt.

Om du derimot synes slike samtaler kun er kjedelige eller destruktive, kan du velge en av to veier.

Minste motstands vei. Du prøver aktivt å si slike ting som nettopp, akkurat, hmmm, sier du det, ja det forstår jeg godt, ja jeg skjønner at du føler det slik.. osv osv.

Etter en stund går det over, og det varer forhåpentligvis en stund til neste gang. Det kan hjelpe å finansiere en sydentur med venninnen et par ganger i året.

Den mer selvhevdende varianten er å si at du ikke vil være med på følelsessamtaler med mindre det er et konkret problem som skal diskuteres - og løses.

Uansett har du kommet langt allerede ved at du ser sammenhengen mellom hendelser i hverdagen og dine helseplager.

Lykke til :-)

Etter en stund går det over, og det varer forhåpentligvis en stund til neste gang. Det kan hjelpe å finansiere en sydentur med venninnen et par ganger i året.

Den likte jeg :)Men stakkars veninne-------