Så sinna nå...

[Ikkealltidsur]

Hva er det med menn(noen)??

Min samboer gjennom tre år, er en liten unge!Hyler og skriker, forbanna for alt.

Og alt er min feil. Min feil!Det er da søren meg jeg som gjør alt her,og da mener jeg alt. Henter og lever i barnehage,lager mat,vasker osv.

Må legge til at han ikke jobber, og er på vei til å kjøre oss fast, da han nå mener at de få pengen han får er hans!!!

Dessuten er jeg alltid alene hjemme til sent på kveld..Er virkelig noen menn så umodene?

Synes han bare blir værre og værre.

Jada,jeg vet jeg ikke kan forandre han,og ikke har jeg tenkt prøve heller...men ærligtalt da.

Noen forslag til hvorfor noen blir sånn??

Vil bare legge til at vi ikke har no værre forhold en gjenomsnittet, annet at han er en egoistisk dr###

Er bare rett og slett ikke interessert i noe "her"hjemme.

Han er ikke utro så vidt jeg vet, men har et voldsomt sinne.Jeg blir gal snart.Skikkelig lei av å bli tatt for gitt. Og når jeg prøver prate om det,skriker han:Så gå fra meg da!!OK,da gjør vi det sier jeg da..men så fader han det lissom bort.

Er jo glad i han og den smørja der osv, men dette går søren meg ikke ann.

Noen råd til en forbannet husmor...

[Gjest Ramina]

Ja, si til han på en rolig måte at nå ønsker du en god pratestund.

Sett av tid og sted, forklar alt du tenker på på en rolig og avbalansert måte.

Ikke legg all skyld på ham, men si heller noe som "jeg skulle ønske at vi..."

Om ingen ting hjelper så synes jeg du burde vurdere sterkt om ikke dere har vokst fra hverandre.

Så mye misnøye, skrik og uvennskap er ingen tjent med.

Det kan være bedre partnere der ute for dere begge.

Lykke til.

[mrxx]

Har ikke hørt på makan til umoden guttunge.

Jeg skjønner ikke at du og andre likesinnede gidder å leve sammen med slike.

Men samtidig så skjønner jeg jo at dere er glad i disse mennene og at det ikke er så enkelt å bryte ut heller.

Skal et hjem fungere bra, så må alle ta sin tørn. Det som skal gjøres må fordeles på en eller annen måte som begge kan leve med. Hvis ikke så vil forholdet bli tæret i filler etter hvert.

Som du sier selv, så blir det vanskelig å endre han, så hva vil du gjøre da? Enten må du godta at du har det slik i 50 år til eller så må du bryte ut.

[Gjest I samme båt]

Hvis det er noe trøst, så er det flere enn deg som har sånne menn. Jeg satte hardt mot hardt og sa at jeg gidder ikke ha det sånn lenger - ellers mister han både meg og ungene. Nå har han tatt seg sammen.

Men han har ikke mer å gå på nå, da reiser jeg fra ham. Jeg ønsker å ha det greit. Livet er så kort at det er idiotisk å sløse bort de få årene man har på et ulykkelig og håpløst forhold.

Sett hardt mot hardt og ta et oppgjør med han. Ikke vik en tomme - men vær saklig!

Lykke til!

[Gjest Løp løp]

Du velger selv hva slags liv du vil ha. Ønsker du et dårlig liv, fortsett som før. Ledige leiligheter er det mye av på finn.no, det er ikke noe problem. Du er jo allerede alenemor!

Du ønsker vel ikke at barnet ditt skal utvikle nerveproblemer ved å måtte bo sammen en arbeidsløs og skrikende, uinteressert far som skaper uhygge. For et mareritt..!

[Gjest Kims lek]

Nei, alle menn er ikke så umodne. Og etter det du skriver her må dere da ha et forhold som er mye verre enn gjennomsnittet. Hvorfor gidder du?

[Mrs. Wallace]

"Vil bare legge til at vi ikke har no værre forhold en gjenomsnittet"

Beklager å måtte ødelegge illusjonen din, men dere har nok et mye verre forhold enn gjennomsnittet.

Det er ikke vanlig av en voksen mann å skrike for alt, leve på konas penger uten å løfte en finger hjemme og kjøre sitt eget løp hele tiden.

Synes du ikke at du fortjener en bedre hverdag?

[org]

Det der har jeg ikke orka. Hvis det er så ille som det du beskriver i dette innlegget, så hadde jeg ikke orka.

Men hvordan er de gode stundene? Og like viktig, hvor mange gode stunder har dere? Oppveier det noe av det negative?