Forhold uten forelskelse?

[SophieM]

Vi er begge omkring 40 år og har lange forhold bak oss, han med to barn han har hovedomsorgen for. Traff hverandre som venner på nettet og skrev med hverandre daglig i flere måneder før vi traff hverandre in real life. Ingen stjernesmell for noen av oss, men vi holdt kontakten pga vårt unike vennskap. Så utviklet forholdet seg til nærhet og på en ferietur ble vi kjærester. Eller det ville ihvertfall vært min beskrivelse - vi var totalt oppslukte av hverandre så lenge det varte. Tilbake i hverdagen hvor vi bare treffes et par ganger i måneden, men fortsatt snakkes i timesvis nesten hver dag på telefonen.

Problemet er at han ikke elsker meg. Han respekterer meg, ser på meg som sin beste venn, er glad i meg og er fornøyd med forholdet vårt på alle måter. Sier han. Men han benekter at han noen gang har vært forelsket i meg eller at han i løpet av vårt 18 mnd lange forhold har vært i nærheten av sterke følelser for meg (eller som han sier - han vet ikke om han noen gang har elsket noen eller kommer til å elske meg).

Jeg synes forholdet vårt er helt topp - med unntak av denne uvissheten som gnager meg. Jeg vil jo gjerne føle meg unik i hans øyne.

Er det noen som ikke har evne til å elske andre eller er det forholdet vårt som ikke kan forløse disse viktige følelsene i ham?

[pjusken]

Mulig ikke det svaret du ønsker å få, men jeg tror ikke at man ikke har evnen til å elske. At han setter pris på deg er uten tvil, men han elsker deg ikke sier du.

Jeg tror som sagt alle har evnen til å elske, men må bare finne den rette.

For min del ville jeg ikke vært sammen med noen som ikke elsket meg.

[skorpionfisken]

Hvis du har det topp så er vel alt bra?

Jeg ville ikke kunnet leve med at jeg ikke er elsket av min nærmeste, så jeg ville nok automatisk trukket meg mer og mer unna, og til slutt uungåelig konkludert med at dette går ikke.

[Gjest Elextra]

Har inntrykk av at mange menn kan føle det slik dersom den andre bestandig har vært tilgjengelig. Derfor spiller mange et spill, "hard to get", for at mannen (eller noen ganger kvinnen) skal føle at det er en slags jakt, hvor han er jegeren.

Ville ikke ansett det usannsynlig at dersom du avsluttet forholdet, begrunnet dette med at du ikke kan fortsette under disse forutsetninger, og kuttet all kontakt, ville han finne ut at han elsker deg likevel. Men det er jo ikke helt sikkert :/.

Kan du leve med en som sier han ikke elsker deg? Vil du ikke alltid være redd for at han skal bli forelsket i en annen?

[løvinne71]

Jeg tror han ser på deg bare som en svært nær venn.

Og som kjent kan jo menn, ( og kvinner også for den del), uten problemer ha et seksuellt forhold også uten at forelskelses-følelsen er tilstede.

Som mange menn, har han kanskje heller ingen nært fortrolige kamerater. Så selvfølgelig er du spesiell for ham hvis du både har rollen som hans beste venn og nærmeste fortrolige, samtidig som du er hans elskerinne.

Det er sikkert mulig å basere et forhold på dette over en hvis tid.

Men hvis han mangler følelsen av begjær og forelskelse ovenfor deg, så synes jeg han mangler mye av grunnlaget i et kjæresteforhold. Det er jo begjæret og forelskelsen, og følelsen av at akkkurat DU betyr alt for ham, som skiller kjærester fra venner..

Jeg hadde følt meg som "second best" hvis min kjæreste hadde sagt dette til meg. Og jeg tror ikke du stiller særlig sterkt den dagen han finner en dame han virkelig forelsker seg i...

Gidder du virkelig dette???

[SophieM]

Jeg tror han ser på deg bare som en svært nær venn.

Og som kjent kan jo menn, ( og kvinner også for den del), uten problemer ha et seksuellt forhold også uten at forelskelses-følelsen er tilstede.

Som mange menn, har han kanskje heller ingen nært fortrolige kamerater. Så selvfølgelig er du spesiell for ham hvis du både har rollen som hans beste venn og nærmeste fortrolige, samtidig som du er hans elskerinne.

Det er sikkert mulig å basere et forhold på dette over en hvis tid.

Men hvis han mangler følelsen av begjær og forelskelse ovenfor deg, så synes jeg han mangler mye av grunnlaget i et kjæresteforhold. Det er jo begjæret og forelskelsen, og følelsen av at akkkurat DU betyr alt for ham, som skiller kjærester fra venner..

Jeg hadde følt meg som "second best" hvis min kjæreste hadde sagt dette til meg. Og jeg tror ikke du stiller særlig sterkt den dagen han finner en dame han virkelig forelsker seg i...

Gidder du virkelig dette???

Takk for svar. Jeg må innrømme at jeg savner stormen og begjæret en forelskelse innebærer, men jeg hadde ikke giddet om ikke forholdet ga meg noe. Jeg ser at jeg kan elske flere, men har aldri vært i et forhold som har hatt så mye å bygge på når det gjelder kommunikasjon. Og det var der ekteskapet mitt sprakk. Jeg er takknemlig for at han er ærlig med meg i forhold til sine følelser, og skjønner at det er jeg som må si stopp dersom jeg ikke kan leve med situasjonen. Men da mister jeg samtidig min beste venn og når jeg veier dette så er ikke valget vanskelig. Må samtidig si at jeg ikke går i konstant angst for at han skal treffe noen han forelsker seg i - han sier selv at jeg er alt han vil ha og trenger og at han er en enkvinnes mann.

Men drømmen er fortsatt at jeg skal treffe drømmemannen i en stormende forelskelse som sklir over i et dypt og nært forhold. Og at denne mannen samtidig er en god elsker, min beste venn og samtidig en som kan utfordre og respektere meg og at jeg er det samme for han

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Vennskap er en viktig del av et godt parforhold. Men for at et forhold skal være godt og kunne vare, må det inneholde følgende 4 komponenter:

1, God kommunikasjon, 2 respekt, 3. vennskap og 4. sex og intimitet.

Slik du beskriver forholdet ditt til denne vennen, høres det ut som om det mangler nærhet og intimitet. Mange lever i forhold som har mistet sin intimitet og følelssmessige nærhet. Men å satse på nytt på et forhold til en person som klart sier at han ikke elsker deg, ville jeg være betenkt over.

Har han ikke plass til flere enn seg selv? I så fall er han neppe klar for en fast partner.