Gå til innhold

Er jeg premenstruel igjen nå, eller har jeg grunn til å reagere?


Anbefalte innlegg

Gjest KariKruskakli

Ok, tiden er vel der tror jeg, men likevel...

Saken er den at i går kveld var vi ute og gikk en lang kveldstur. Vi ble enige om å ta en slik kveldstur flere ganger i uka utover, for å holde oss i form og for å unngå at kiloene ruller på i vinter.

Så vi avtalte at vi skulle ta en ny tur i dag.

Så ringer han fra jobben, og sier at han måtte ha et møte med en økonomisk rådgiver etter jobb.

- Javel, og det sier du nå? -Du kunne kanskje ha sagt det litt før, som jeg har sagt til deg mange ganger tidligere.

- Ja, jeg beklager, men jeg glemte det. Jeg skal skjerpe meg.

- Det er bra, men den har jeg hørt før.

Så utpå kvelden, begynner jeg å lure på hvor lang tid dette møte skal ta. Vi skulle jo gå oss en lang tur.Så jeg ringer mobilen.

Jeg hører støy å bakgrunnen.

- Hvor er du nå?

- Nå er jeg på Aker Brygge og tar en pils med den xxxx (den økonomiske rådgiveren)

- Ok, så den turen blir det ikke noe av da?

- Jeg kommer nå, så skal vi gå en tur.

Dette er kanskje ikke noen stor sak, men jeg tittet i mailen (Vi har felles mail), og fant ut at dette møtet, og den pilsen var planlagt for 14 dager siden.

Hvorfor sier han det ikke?

Hvorfor er det en selvfølge at jeg bare er her og passer ungene bestandig.

Jeg leverer og henter i barnehagen hver dag. Jeg kommer hjem og lager middag.(Joda han lager middag han også) Jeg rydder. Jeg hjelper med lekser.

Alt dette er jeg bra nok og voksen nok til.

Men jeg blir ikke behandlet som en voksen person når viktige avgjørelser skal tas på det økonomiske plan.

Okey, jeg har ikke så god greie på det, men HVORDAN SKAL JEG FÅ DET?

Hvorfor blir jeg ikke innkludert. Hvorfor blir jeg behandlet som et barn?

Jeg vil være med på ting. Jeg kan lære.

Vi kan få noe nytt å prate om.

Jeg vil ikke bare være hushjelp og barnepasser.

Vi gikk nå den turen da, men jeg gikk og kjeftet hele turen, og det endte med at han ble sur og la seg, og her sitter jeg:(

Fortsetter under...

Jeg tviler på at du er premenstruell. Du høres egentlig bare frustrert ut. Nå har du jobbet hardt og lenge for å få det til å funke. Jeg beundrer deg for at du orker. Jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde orket så lenge.

Begge deler!

Jeg ville aldri funnet meg i slik oppførsel fra min mann. Dvs. hos oss er det en selvfølge at vi informerer hverandre om hvilke planer vi har, så jeg ville visst om det møtet med en gang det var avtalt.

Men du har åpenbart lært deg å leve med dette og bestemt deg for at mannens negative sider tross alt er mindre enn de positive, så at du reagerte så sterkt på denne episoden skyldes sikkert at du er premenstruell. Min ville gjetning er at du er såpass misfornøyd med denne typen oppførsel at det ikke skal store hormonsvingningene til før du tenner.

Jeg tror det er vanskelig å forandre seg, og hvis du har tenkt å fortsette samlivet, bør du godta ham som han er.

Ellers blir det bare gjentatt frustrasjon. Det er bedre å gå tur alene enn å irritere seg over han som aldri kommer hjem i tide.

Annonse

samlivsamatør

Kjenner meg litt igjen med din mann.

Kan det ligge noe bak at du blir litt sint hver gang han skal noe?

Dersom dette er tilfellet er det en lettere løsning for han å ikke fortelle om det på forhånd, men utsette det til det siste.

Min konklusjon i disse tilfellene er at det er bedre å få skikkelig kjeft en gang i stedenfor å først få kjeft når du sier fra, så småkrangle litt om det i mellomtiden, for så alikevel få den forventede kjeften når du kommer hjem.

Det kan jo hende at han bare glemmer det

ShitDiddelyDo

Tror ikke du bør forsøke å forandre mannen din. Han er det han er.

Enten får du godta det faktum at jobben hans kommer i første rekke, og lære deg å leve med det, eller så bør du tenke grundig over om det forholdet du lever i er et verd å satse videre på.

Gjest KariKruskakli

Begge deler!

Jeg ville aldri funnet meg i slik oppførsel fra min mann. Dvs. hos oss er det en selvfølge at vi informerer hverandre om hvilke planer vi har, så jeg ville visst om det møtet med en gang det var avtalt.

Men du har åpenbart lært deg å leve med dette og bestemt deg for at mannens negative sider tross alt er mindre enn de positive, så at du reagerte så sterkt på denne episoden skyldes sikkert at du er premenstruell. Min ville gjetning er at du er såpass misfornøyd med denne typen oppførsel at det ikke skal store hormonsvingningene til før du tenner.

"Min ville gjetning er at du er såpass misfornøyd med denne typen oppførsel at det ikke skal store hormonsvingningene til før du tenner"

Fikk mensen i natt, så jeg tror du har rett.

Det føles bedre i dag;)

Men godt å høre at det ikke er bare meg det er noe galt med.

Gjest KariKruskakli

Kjenner meg litt igjen med din mann.

Kan det ligge noe bak at du blir litt sint hver gang han skal noe?

Dersom dette er tilfellet er det en lettere løsning for han å ikke fortelle om det på forhånd, men utsette det til det siste.

Min konklusjon i disse tilfellene er at det er bedre å få skikkelig kjeft en gang i stedenfor å først få kjeft når du sier fra, så småkrangle litt om det i mellomtiden, for så alikevel få den forventede kjeften når du kommer hjem.

Det kan jo hende at han bare glemmer det

"Kan det ligge noe bak at du blir litt sint hver gang han skal noe?"

Det blir jeg da slett ikke.

Annonse

"Min ville gjetning er at du er såpass misfornøyd med denne typen oppførsel at det ikke skal store hormonsvingningene til før du tenner"

Fikk mensen i natt, så jeg tror du har rett.

Det føles bedre i dag;)

Men godt å høre at det ikke er bare meg det er noe galt med.

Men "den har jeg hørt før" etc. er ikke særlig konstruktivt hvis dere skal få det bedre sammen. Ikke dra med deg hele historikken og gammel frustrasjon inn i alle diskusjoner.

Gjest KariKruskakli

Jeg tror det er vanskelig å forandre seg, og hvis du har tenkt å fortsette samlivet, bør du godta ham som han er.

Ellers blir det bare gjentatt frustrasjon. Det er bedre å gå tur alene enn å irritere seg over han som aldri kommer hjem i tide.

Det føles bedre i dag.

Fikk faktisk mensen i natt.

Følg den spennende fortsettelsen!

Neste episoden kommer ca 9-12 November 2005.

Gjest KariKruskakli

Jeg tviler på at du er premenstruell. Du høres egentlig bare frustrert ut. Nå har du jobbet hardt og lenge for å få det til å funke. Jeg beundrer deg for at du orker. Jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde orket så lenge.

Les svarene til de andre her.

Det er nok begge deler, men jeg kan ikke bare skylde på PMS.

Men jeg har valgt å leve med dette, så håper at jeg ikke plager dere alt for mye med mine månedlige innlegg;)

Gjest KariKruskakli

Tror ikke du bør forsøke å forandre mannen din. Han er det han er.

Enten får du godta det faktum at jobben hans kommer i første rekke, og lære deg å leve med det, eller så bør du tenke grundig over om det forholdet du lever i er et verd å satse videre på.

Det er verd å satse videre på;)

Men jeg blir som ei "bombe" innimellom, men det går fort over, og i dag kjennes det naturlig nok bedre ut.

Beklager at jeg plager dere hver eneste måned, selv om jeg ikke tror jeg bare kan skylde på meg selv.

'Hvorfor blir jeg ikke innkludert. Hvorfor blir jeg behandlet som et barn? Jeg vil være med på ting. Jeg kan lære.'

Jeg tør nesten ikke sende deg dette:

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2798966

Gjest KariKruskakli

'Hvorfor blir jeg ikke innkludert. Hvorfor blir jeg behandlet som et barn? Jeg vil være med på ting. Jeg kan lære.'

Jeg tør nesten ikke sende deg dette:

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2798966

Jeg leste det og jeg blir sint.

Jeg skal slutte å skylde på pms, det er ikke bare min skyld.

Problemet vårt er nok at vi kom litt feil ut fra starten. Han er 8,5 år eldre enn meg og vi er veldig forskjellig.

Det var han som eide huset og styrte økonomien, mens vi fikk raskt barn, egne "roller kan du si" De typiske gammeldagse rollene.

Jeg angrer ikke på at jeg var hjemme med barna en stund, men dette er lenge siden nå, og jeg kjemper for å få en "annen posisjon"

Jeg leste det og jeg blir sint.

Jeg skal slutte å skylde på pms, det er ikke bare min skyld.

Problemet vårt er nok at vi kom litt feil ut fra starten. Han er 8,5 år eldre enn meg og vi er veldig forskjellig.

Det var han som eide huset og styrte økonomien, mens vi fikk raskt barn, egne "roller kan du si" De typiske gammeldagse rollene.

Jeg angrer ikke på at jeg var hjemme med barna en stund, men dette er lenge siden nå, og jeg kjemper for å få en "annen posisjon"

Stå på - frihet og likeverd er ikke noe man får gratis, men noe man må kreve og ta.

Dere er likeverdige, han kunne aldri gjort sin jobb uten din innsats - slik du ikke kunne gjort din jobb uten hans innsats. To sider av et stykke papir...

Lykke til, han er neppe ond, bare ubetenksom.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...