Tilpasset opplæring i skolen - fungerer det?

[isbe]

Fullt ut tilpasset opplæring for alle er i praksis stort sett en illusjon og ikke realitet.

Men når det gjelder din konkrete beskrivelse av opplegget i klassen til din datter, så er jeg ikke så sikker på at du fullt ut har innsikt i hva de driver med på skolen. De vektlegger tydeligvis et opplegg rundt grunnleggende begrepsopplæring, og selv om hun kan de tingene du skisserer så tror jeg ikke du skal anta at hun ikke har utbytte av denne type pedagogikk som handler om mye mer enn f.eks. bokstaven "O".

Hun høres ikke ut til å ligge så mye lenger fremme enn jenter ofte gjør i 1. klasse så forhåpentligvis er det flere andre jenter på samme nivå .

Vær litt tålmodig med skolen og fortsett med å stimulere hjemme i tillegg :-)

Det er godt mulig at jeg har misforstått opplegget, men vi fikk beskrevet opplegget i et 2 timers foreldremøte, så jeg tror egentlig at jeg fikk det meste med meg, men jeg må understreke en gang til at barnet mitt ikke kjeder seg på skolen - hun trives godt, men jeg stiller et spørsmål i den faglige utfordringen siden hun tar tingene svært lett.

Er selv endel i førsteklassene rundt omkring av andre grunner og det er svært forskjellig nivå ungene er på - min unge er vel midt på treet vil jeg tro - i norsk, mens i matte er hun kommet langt - har sansen for tall. MEN spørsmålet går igrunnen ikke på hvor langt min datter er kommet, men om de virkelig klarer å tilpasse opplæringen - både til de som er kommet langt og de som er kommet kort....

[frosken]

Det er godt mulig at jeg har misforstått opplegget, men vi fikk beskrevet opplegget i et 2 timers foreldremøte, så jeg tror egentlig at jeg fikk det meste med meg, men jeg må understreke en gang til at barnet mitt ikke kjeder seg på skolen - hun trives godt, men jeg stiller et spørsmål i den faglige utfordringen siden hun tar tingene svært lett.

Er selv endel i førsteklassene rundt omkring av andre grunner og det er svært forskjellig nivå ungene er på - min unge er vel midt på treet vil jeg tro - i norsk, mens i matte er hun kommet langt - har sansen for tall. MEN spørsmålet går igrunnen ikke på hvor langt min datter er kommet, men om de virkelig klarer å tilpasse opplæringen - både til de som er kommet langt og de som er kommet kort....

Men synes du ikke det er innlysende at de ikke fullt ut klarer å tilpasse optimalt? Mitt poeng i denne sammenhengen var at jeg tror de muligens allikevel stimuleres og utfordres mer enn det kan virke som når man får opplegget presentert. Jeg vet ikke hvor nøye de går til verks i forhold til begrepsopplæring, men dersom de følger Nyborgs teorier på området så er det et meget omfattende opplegg.

[frosken]

Tror denne pedagogikken er et bra supliment til den tradisjonelle skolen. Selv ville jeg ikke lært stort om jeg hadde gått på en slik skole. Tror ikke det hadde funket noe særlig for mine barn heller.

God gammeldags kateterundervisning var perfekt for meg.

mvh

Kjenner du så mye til Montessoripedagogikken at du er sikker på at du og dine barn ikke ville ha lært mer der enn innenfor tradisjonelle pedagogiske rammer? Noe av det geniale i Montesorriskolen er alt instruksjonsmaterialet som er utviklet og som gjør at barna er mindre avhengig av å vente på lærerens tid for å få forklaringer og instruksjoner. Også legger de opp til selvstendighet og konsentrasjon fra første dag.

[Gjest 00oki]

Ulike måter å tilpasse undervsiningen på i første klasse:

1) Bibliotektime; ungene låner bøker etter egen interesse. Noen ser på bilder, blir lest for og noen begynner å lese selv.

2) Tekstskaping på data: Noen skriver bokstavrekker, noen ord, andre setninger og enkel tekst

3) Stasjoner: Dele opp grupper etter nivå og utvikling

4) Lek: Noen barn kan logikk og struktur og bygger avanserte konstruksjoner, andre leker rollelek og utvikler det verbale språket, noen leker butikk og lager penger/handlelister, noen tegner og lager avanserte mønster, noen fingerhekler, utelek med ulike motoriske utfordringer, læring av regler, osv.

5) Ulike spill og pedagogisk materiell som ligger tilgjengelig

6) Spill på data (for de som har dette)

7) Lage egne bøker; noen tegner, andre lager matematikkoppgaver, noen bildebøker med tekst, sangbøker, fagbøker, osv

Skolen tenker gjerne utfra en teori om at alle barn er kloke på sitt område, det være seg musikk, matematikk/logikk, ordkloke, sosialt kloke, selvkloke, billedkloke, kroppskloke, naturkloke, osv.

Barna har ulike læringsstiler, men det som er felles er at de gjerne vil leke kunnskapene inn.

Sammen med varierte oppgaver, varierte læringsstiler, varierte dager, er også behovet for struktur.

Det viktigste for barna er behovet for å lære i eget tempo, ha ro i hverdagen og ikke oppleve stress og fortidlige utfordinger.

Jeg ville ikke ha stresset dette de tre-fire første årene. La barnet få kose seg med klassevennene, legg tilrette for læring hjemme (data, låne fagbøker, naturopplevelser, bruk av kroppen).

For meg og min svært flinke 5 åring er det viktigste at han føler mestring og får en sterk og sunn kropp, har venner å leke med og er glad og tilfreds. Jeg ønsker å formidle en positiv holdning til skolen og la ham se at jeg har tillit til at de gjør en god jobb. De første ukene/månedene/halvåret vil jeg se på som en innskolingsperiode; bli kjent med navn, klasserommet, skolegården, de voksne,lekmulighetene, nærområde, seg selv....osv

Det perfekte tilpassede opplegget ser jeg ikke på som en mulighet. Det er for lite lærere pr voksen, for lite ressurser (f.eks data, læremidler, spill og leker, ).

Men det skremmer meg også: Jeg synes at samfunnet er blitt for indivdualisert fra før (alle tenker på sitt eget barn, at det skal opp og fram, sin egen familie, sin egenutvikling og behov). Selv om jeg vil at barnet mitt skal utvikle alle sine muligheter og områder, vil jeg også at han skal LEVE i et samfunn der han ser at han må dele, være tålmodig, ha evne til å SE at andre også har behov, vise omsorg osv. Det er lett for å bli for opphengt i sin egen unge....og stadig stille større krav til ham/henne og dens utvikling.

[isbe]

Men synes du ikke det er innlysende at de ikke fullt ut klarer å tilpasse optimalt? Mitt poeng i denne sammenhengen var at jeg tror de muligens allikevel stimuleres og utfordres mer enn det kan virke som når man får opplegget presentert. Jeg vet ikke hvor nøye de går til verks i forhold til begrepsopplæring, men dersom de følger Nyborgs teorier på området så er det et meget omfattende opplegg.

Virker som et meget omfattende opplegg ja - brukte 6 uker på fargene brun, orange og grønn...

Så går de over til rund form, så buet form, og de håpet å være ferdig med buet form og kanskje startet med loddrett linje før jul...

Iallefall - jeg er helt enig - jeg vet ikke hvor individuelt man kan tilpasse opplæringen, men da de startet på skolen sa lærerne at de skulle tilpasse opplegget til den enkelte elev, og jeg lurer på om det er overhodet mulig, ikke vet jeg om jeg synes det er et mål for oss/vår datter heller fordi det er masse andre ting som er positivt med skolen dette første skoleåret, og hun trives og har det flott, selvom det pedagogiske innholdet kanskje ikke passer utfra hennes læringsbehov nå...

Men skolen vektla for oss foreldre at de skulle tilpasse opplæringen individuelt, og er det en realitet, eller illusjon?

[Maggi]

Ulike måter å tilpasse undervsiningen på i første klasse:

1) Bibliotektime; ungene låner bøker etter egen interesse. Noen ser på bilder, blir lest for og noen begynner å lese selv.

2) Tekstskaping på data: Noen skriver bokstavrekker, noen ord, andre setninger og enkel tekst

3) Stasjoner: Dele opp grupper etter nivå og utvikling

4) Lek: Noen barn kan logikk og struktur og bygger avanserte konstruksjoner, andre leker rollelek og utvikler det verbale språket, noen leker butikk og lager penger/handlelister, noen tegner og lager avanserte mønster, noen fingerhekler, utelek med ulike motoriske utfordringer, læring av regler, osv.

5) Ulike spill og pedagogisk materiell som ligger tilgjengelig

6) Spill på data (for de som har dette)

7) Lage egne bøker; noen tegner, andre lager matematikkoppgaver, noen bildebøker med tekst, sangbøker, fagbøker, osv

Skolen tenker gjerne utfra en teori om at alle barn er kloke på sitt område, det være seg musikk, matematikk/logikk, ordkloke, sosialt kloke, selvkloke, billedkloke, kroppskloke, naturkloke, osv.

Barna har ulike læringsstiler, men det som er felles er at de gjerne vil leke kunnskapene inn.

Sammen med varierte oppgaver, varierte læringsstiler, varierte dager, er også behovet for struktur.

Det viktigste for barna er behovet for å lære i eget tempo, ha ro i hverdagen og ikke oppleve stress og fortidlige utfordinger.

Jeg ville ikke ha stresset dette de tre-fire første årene. La barnet få kose seg med klassevennene, legg tilrette for læring hjemme (data, låne fagbøker, naturopplevelser, bruk av kroppen).

For meg og min svært flinke 5 åring er det viktigste at han føler mestring og får en sterk og sunn kropp, har venner å leke med og er glad og tilfreds. Jeg ønsker å formidle en positiv holdning til skolen og la ham se at jeg har tillit til at de gjør en god jobb. De første ukene/månedene/halvåret vil jeg se på som en innskolingsperiode; bli kjent med navn, klasserommet, skolegården, de voksne,lekmulighetene, nærområde, seg selv....osv

Det perfekte tilpassede opplegget ser jeg ikke på som en mulighet. Det er for lite lærere pr voksen, for lite ressurser (f.eks data, læremidler, spill og leker, ).

Men det skremmer meg også: Jeg synes at samfunnet er blitt for indivdualisert fra før (alle tenker på sitt eget barn, at det skal opp og fram, sin egen familie, sin egenutvikling og behov). Selv om jeg vil at barnet mitt skal utvikle alle sine muligheter og områder, vil jeg også at han skal LEVE i et samfunn der han ser at han må dele, være tålmodig, ha evne til å SE at andre også har behov, vise omsorg osv. Det er lett for å bli for opphengt i sin egen unge....og stadig stille større krav til ham/henne og dens utvikling.

Et svært godt innlegg. Jeg skriver under her. Og tilføyer at jeg tror sterke elever vil klare seg uansett. Den viktigste forutsetning for læring er hjemmesituasjonen og de ressurser som fins der.

Mvh

[PieLill]

Kjenner du så mye til Montessoripedagogikken at du er sikker på at du og dine barn ikke ville ha lært mer der enn innenfor tradisjonelle pedagogiske rammer? Noe av det geniale i Montesorriskolen er alt instruksjonsmaterialet som er utviklet og som gjør at barna er mindre avhengig av å vente på lærerens tid for å få forklaringer og instruksjoner. Også legger de opp til selvstendighet og konsentrasjon fra første dag.

Har satt meg inn i grunntrekkene i opplegget, ja.

Jeg var svært lite selvgående de første årene på skolen. Ikke fordi jeg ikke forsto stoffet, men fordi jeg drømte meg bort. ;-) Trengte rett og slett kontinuerilig feedback for å organisere meg selv.

Jo flere valg, jo flere unnskyldninger. Ser det samme hos noen av mine barn. På enkelte områder funker det rett og slett bedre når de ikke gis mulighet til å diskutere i det evindelige. Dessuten har ting veldig lett for å vokse dem over hodet. Må ha hjelp til å posjonere oppgavene.

For barn med visuell dysleksi kan også god gammeldags "forlesning" av dyktige lærere, være det beste og mest effektive.

Jeg er altså ikke på noen som helst måte imot denne pedagogiske rettningen. Men som alle andre undervisningsmetoder passer den ikke for alle.

Jeg tror absolutt at den offentlige skolen har noe å lære fra Montessoripedagogikken.

mvh

[Maggi]

Har satt meg inn i grunntrekkene i opplegget, ja.

Jeg var svært lite selvgående de første årene på skolen. Ikke fordi jeg ikke forsto stoffet, men fordi jeg drømte meg bort. ;-) Trengte rett og slett kontinuerilig feedback for å organisere meg selv.

Jo flere valg, jo flere unnskyldninger. Ser det samme hos noen av mine barn. På enkelte områder funker det rett og slett bedre når de ikke gis mulighet til å diskutere i det evindelige. Dessuten har ting veldig lett for å vokse dem over hodet. Må ha hjelp til å posjonere oppgavene.

For barn med visuell dysleksi kan også god gammeldags "forlesning" av dyktige lærere, være det beste og mest effektive.

Jeg er altså ikke på noen som helst måte imot denne pedagogiske rettningen. Men som alle andre undervisningsmetoder passer den ikke for alle.

Jeg tror absolutt at den offentlige skolen har noe å lære fra Montessoripedagogikken.

mvh

Hva er visuell dysleksi?

Mvh

[isbe]

Ulike måter å tilpasse undervsiningen på i første klasse:

1) Bibliotektime; ungene låner bøker etter egen interesse. Noen ser på bilder, blir lest for og noen begynner å lese selv.

2) Tekstskaping på data: Noen skriver bokstavrekker, noen ord, andre setninger og enkel tekst

3) Stasjoner: Dele opp grupper etter nivå og utvikling

4) Lek: Noen barn kan logikk og struktur og bygger avanserte konstruksjoner, andre leker rollelek og utvikler det verbale språket, noen leker butikk og lager penger/handlelister, noen tegner og lager avanserte mønster, noen fingerhekler, utelek med ulike motoriske utfordringer, læring av regler, osv.

5) Ulike spill og pedagogisk materiell som ligger tilgjengelig

6) Spill på data (for de som har dette)

7) Lage egne bøker; noen tegner, andre lager matematikkoppgaver, noen bildebøker med tekst, sangbøker, fagbøker, osv

Skolen tenker gjerne utfra en teori om at alle barn er kloke på sitt område, det være seg musikk, matematikk/logikk, ordkloke, sosialt kloke, selvkloke, billedkloke, kroppskloke, naturkloke, osv.

Barna har ulike læringsstiler, men det som er felles er at de gjerne vil leke kunnskapene inn.

Sammen med varierte oppgaver, varierte læringsstiler, varierte dager, er også behovet for struktur.

Det viktigste for barna er behovet for å lære i eget tempo, ha ro i hverdagen og ikke oppleve stress og fortidlige utfordinger.

Jeg ville ikke ha stresset dette de tre-fire første årene. La barnet få kose seg med klassevennene, legg tilrette for læring hjemme (data, låne fagbøker, naturopplevelser, bruk av kroppen).

For meg og min svært flinke 5 åring er det viktigste at han føler mestring og får en sterk og sunn kropp, har venner å leke med og er glad og tilfreds. Jeg ønsker å formidle en positiv holdning til skolen og la ham se at jeg har tillit til at de gjør en god jobb. De første ukene/månedene/halvåret vil jeg se på som en innskolingsperiode; bli kjent med navn, klasserommet, skolegården, de voksne,lekmulighetene, nærområde, seg selv....osv

Det perfekte tilpassede opplegget ser jeg ikke på som en mulighet. Det er for lite lærere pr voksen, for lite ressurser (f.eks data, læremidler, spill og leker, ).

Men det skremmer meg også: Jeg synes at samfunnet er blitt for indivdualisert fra før (alle tenker på sitt eget barn, at det skal opp og fram, sin egen familie, sin egenutvikling og behov). Selv om jeg vil at barnet mitt skal utvikle alle sine muligheter og områder, vil jeg også at han skal LEVE i et samfunn der han ser at han må dele, være tålmodig, ha evne til å SE at andre også har behov, vise omsorg osv. Det er lett for å bli for opphengt i sin egen unge....og stadig stille større krav til ham/henne og dens utvikling.

Det du skrev her ga mange nye ideèr og forslag som mange lærere kan lære mye av! Ga også meg nye ideèr til hva jeg kan gjøre som forelder!

Forøvrig er datteren vår lett å stimulere på området da hun er ekstremt ivrig nå i å lære!

Er utrolig positiv til skolen, og gleder seg til hver dag - og akkurat nå synes jeg det er viktigst!

[PieLill]

Det hadde vært interessant å vite hvilket utdanning, yrke og arbeidsoppgaver du har i dag... jeg vet at alle har ulike læringsstiler, men jeg må innrømme at jeg tror at gammeldags kateterundervisning må drepe alt som heter selvstendighet, kreativitet, ansvarsfølelse etc. Kateterundervisning er jo vanvittig passiviserende.

Jeg har 4-5 års høyskoleutdanning og en jobb som krever stor grad av selvstendighet.

Å lytte er i prinsippet ikke mer passifierende enn å lese. Selv har jeg alltid fått mer ut av en god forelesning enn en lærebok. Å lytte aktivt betyr at man noterer, reflekterer, assosierer, sammenligner, stiller spørsmål - høy og til seg selv.

Jeg var blant de elevene i klassen som klarte best å jobbe selvstendig, som ikke satt å ventet på at læreren skulle komme å hjelpe meg, men ofte hadde funnet ut av det selv før læreren kom. Så jeg var ikke på noen som helst måte en passiv elev. Men jeg elsket å lytte, og husket best det som ble sagt.

For tiden er den pedagogiske pendelen på den ekstremt prosjektorienterte siden. Jeg tror man kan lære mye fra prosjekter, men jeg tror ikke alltid at det er den mest effektive måten å lære på. Iblant går det uforholdsmessig mye tid og krefter på dill og dall og organisering i forhold til kunnskapsmengden man til slutt sitter igjen med til slutt. Man kan gå for langt i å tvinge elevene til å finne opp hjulet på nytt.

Det må ikke bli slik at kunnskapene ikke regnes som "ekte nok" om man har tilegnet seg den ved å lytte til noen som kan det fra før.

Jeg tror at både store og små er svært forskjellige i måten man lærer på. Derfor ønsker jeg meg en mangfoldsskole i stedet for enhetsskolen. Da kan lærere i større grad få rendyrke de undervisningsformene de er flinkest til. Elevene kan på sin side få velge de skolene og lærerne de har størst glede og utbytte av.

mvh

[PieLill]

Hva er visuell dysleksi?

Mvh

En dysleksi som i hovedsak gjør seg utslag i vansker med å oppfatte det man ser.

En person med visuell dysleksi vil typisk takle diktat bedre enn avskrift. Vil stokke tall og bokstaver. 65 blir til 56. Lange tall må deles opp for å i det hele tatt kunne oppfatte dem. Ha problemer med å lese et kart, ikke fordi vedkommende ikke forstår prinsippet, men fordi det er for mange detaljer på en gang. Ikke klare å følge linjer. Et barn med visuell dysleksi vil kunne være en reser i matte, men likevel ikke klare å skrive av oppgavene riktig.

Ber man en visuell dyslektiker se på et bestemt ord i en tekst, fjerner teksten og så ber vedkommende finne tilbake til ordet, tar det lang tid.

En visuell dyslektiker kan altså han en utmerket forståelse av ting, men noe går skjeis i avkodingsprosessen. F.eks. kan et barn være blant de første til å knekke lesekoden, men den siste som klarer å lese fordi bokstavene bare svømmer rundt.

Ble du klokere av dette.

mvh

[frosken]

Virker som et meget omfattende opplegg ja - brukte 6 uker på fargene brun, orange og grønn...

Så går de over til rund form, så buet form, og de håpet å være ferdig med buet form og kanskje startet med loddrett linje før jul...

Iallefall - jeg er helt enig - jeg vet ikke hvor individuelt man kan tilpasse opplæringen, men da de startet på skolen sa lærerne at de skulle tilpasse opplegget til den enkelte elev, og jeg lurer på om det er overhodet mulig, ikke vet jeg om jeg synes det er et mål for oss/vår datter heller fordi det er masse andre ting som er positivt med skolen dette første skoleåret, og hun trives og har det flott, selvom det pedagogiske innholdet kanskje ikke passer utfra hennes læringsbehov nå...

Men skolen vektla for oss foreldre at de skulle tilpasse opplæringen individuelt, og er det en realitet, eller illusjon?

Det er forskjell på optimal individuell tilpasning og tilpasset opplæring. En optimal tilpasning til hvert eneste barn mener jeg er en illusjon.

Begrepsopplæringsprogrammet handler om mye mer enn å ha kjennskap til hva f.eks. buet form er, men det kommer selvfølgelig an på hvordan det gjennomføres hvor meningsfullt det er å benytte dette systemet.

[PieLill]

Virker som et meget omfattende opplegg ja - brukte 6 uker på fargene brun, orange og grønn...

Så går de over til rund form, så buet form, og de håpet å være ferdig med buet form og kanskje startet med loddrett linje før jul...

Iallefall - jeg er helt enig - jeg vet ikke hvor individuelt man kan tilpasse opplæringen, men da de startet på skolen sa lærerne at de skulle tilpasse opplegget til den enkelte elev, og jeg lurer på om det er overhodet mulig, ikke vet jeg om jeg synes det er et mål for oss/vår datter heller fordi det er masse andre ting som er positivt med skolen dette første skoleåret, og hun trives og har det flott, selvom det pedagogiske innholdet kanskje ikke passer utfra hennes læringsbehov nå...

Men skolen vektla for oss foreldre at de skulle tilpasse opplæringen individuelt, og er det en realitet, eller illusjon?

Jeg tror de snakker så mye om denne tilpassningen fordi de er pålagt å late som de tror det er mulig. ;-)

Skolen har ikke resurser til å følge idealene som legges fram i festtalene. Jeg tror barna nå får et bedre individuelt tilpasset opplegg nå, enn for få år siden. Men skulle undervisningen tilpasset den enkelte elev, betyr det jo ikke bare individuelt tempo, men ulike undervisningsmetoder og lærebøker.

Husk at det de driver med de første mndr. er ikke bare å undervise, men også å bli kjent med elevene og hvor de står i de ulike fagene.

mvh

[frosken]

Ulike måter å tilpasse undervsiningen på i første klasse:

1) Bibliotektime; ungene låner bøker etter egen interesse. Noen ser på bilder, blir lest for og noen begynner å lese selv.

2) Tekstskaping på data: Noen skriver bokstavrekker, noen ord, andre setninger og enkel tekst

3) Stasjoner: Dele opp grupper etter nivå og utvikling

4) Lek: Noen barn kan logikk og struktur og bygger avanserte konstruksjoner, andre leker rollelek og utvikler det verbale språket, noen leker butikk og lager penger/handlelister, noen tegner og lager avanserte mønster, noen fingerhekler, utelek med ulike motoriske utfordringer, læring av regler, osv.

5) Ulike spill og pedagogisk materiell som ligger tilgjengelig

6) Spill på data (for de som har dette)

7) Lage egne bøker; noen tegner, andre lager matematikkoppgaver, noen bildebøker med tekst, sangbøker, fagbøker, osv

Skolen tenker gjerne utfra en teori om at alle barn er kloke på sitt område, det være seg musikk, matematikk/logikk, ordkloke, sosialt kloke, selvkloke, billedkloke, kroppskloke, naturkloke, osv.

Barna har ulike læringsstiler, men det som er felles er at de gjerne vil leke kunnskapene inn.

Sammen med varierte oppgaver, varierte læringsstiler, varierte dager, er også behovet for struktur.

Det viktigste for barna er behovet for å lære i eget tempo, ha ro i hverdagen og ikke oppleve stress og fortidlige utfordinger.

Jeg ville ikke ha stresset dette de tre-fire første årene. La barnet få kose seg med klassevennene, legg tilrette for læring hjemme (data, låne fagbøker, naturopplevelser, bruk av kroppen).

For meg og min svært flinke 5 åring er det viktigste at han føler mestring og får en sterk og sunn kropp, har venner å leke med og er glad og tilfreds. Jeg ønsker å formidle en positiv holdning til skolen og la ham se at jeg har tillit til at de gjør en god jobb. De første ukene/månedene/halvåret vil jeg se på som en innskolingsperiode; bli kjent med navn, klasserommet, skolegården, de voksne,lekmulighetene, nærområde, seg selv....osv

Det perfekte tilpassede opplegget ser jeg ikke på som en mulighet. Det er for lite lærere pr voksen, for lite ressurser (f.eks data, læremidler, spill og leker, ).

Men det skremmer meg også: Jeg synes at samfunnet er blitt for indivdualisert fra før (alle tenker på sitt eget barn, at det skal opp og fram, sin egen familie, sin egenutvikling og behov). Selv om jeg vil at barnet mitt skal utvikle alle sine muligheter og områder, vil jeg også at han skal LEVE i et samfunn der han ser at han må dele, være tålmodig, ha evne til å SE at andre også har behov, vise omsorg osv. Det er lett for å bli for opphengt i sin egen unge....og stadig stille større krav til ham/henne og dens utvikling.

Bra innlegg!

[isbe]

Jeg tror de snakker så mye om denne tilpassningen fordi de er pålagt å late som de tror det er mulig. ;-)

Skolen har ikke resurser til å følge idealene som legges fram i festtalene. Jeg tror barna nå får et bedre individuelt tilpasset opplegg nå, enn for få år siden. Men skulle undervisningen tilpasset den enkelte elev, betyr det jo ikke bare individuelt tempo, men ulike undervisningsmetoder og lærebøker.

Husk at det de driver med de første mndr. er ikke bare å undervise, men også å bli kjent med elevene og hvor de står i de ulike fagene.

mvh

Ja - og som sagt - hun har det bra på skolen altså! Er blitt kjent med endel nye elever (men kjente halve klassen fra før..), og blitt kjent på skolen.

Etter jul skal de har prøve i matte for å se hvor ungene ligger, og i juni skal de ha det i norsk - er det vanlig med slike prøver i 1. klasse?

[fruen fra havet]

Tror denne pedagogikken er et bra supliment til den tradisjonelle skolen. Selv ville jeg ikke lært stort om jeg hadde gått på en slik skole. Tror ikke det hadde funket noe særlig for mine barn heller.

God gammeldags kateterundervisning var perfekt for meg.

mvh

Da passer du antakelig ikke særlig godt inn i dagens arb eidsliv, som fordrer selvstendige arbeidstakere som kan arbeide etter prosjektmetoden, finne løsninger og være krewative i å løsea arbeidsoppgavene!

[Gjest 000oiiik]

Jeg har 4-5 års høyskoleutdanning og en jobb som krever stor grad av selvstendighet.

Å lytte er i prinsippet ikke mer passifierende enn å lese. Selv har jeg alltid fått mer ut av en god forelesning enn en lærebok. Å lytte aktivt betyr at man noterer, reflekterer, assosierer, sammenligner, stiller spørsmål - høy og til seg selv.

Jeg var blant de elevene i klassen som klarte best å jobbe selvstendig, som ikke satt å ventet på at læreren skulle komme å hjelpe meg, men ofte hadde funnet ut av det selv før læreren kom. Så jeg var ikke på noen som helst måte en passiv elev. Men jeg elsket å lytte, og husket best det som ble sagt.

For tiden er den pedagogiske pendelen på den ekstremt prosjektorienterte siden. Jeg tror man kan lære mye fra prosjekter, men jeg tror ikke alltid at det er den mest effektive måten å lære på. Iblant går det uforholdsmessig mye tid og krefter på dill og dall og organisering i forhold til kunnskapsmengden man til slutt sitter igjen med til slutt. Man kan gå for langt i å tvinge elevene til å finne opp hjulet på nytt.

Det må ikke bli slik at kunnskapene ikke regnes som "ekte nok" om man har tilegnet seg den ved å lytte til noen som kan det fra før.

Jeg tror at både store og små er svært forskjellige i måten man lærer på. Derfor ønsker jeg meg en mangfoldsskole i stedet for enhetsskolen. Da kan lærere i større grad få rendyrke de undervisningsformene de er flinkest til. Elevene kan på sin side få velge de skolene og lærerne de har størst glede og utbytte av.

mvh

En kan variere undervisningsformene og læringsstrategiene i en enhetsskole også.

Enhetsskoletanken går vel mer på at barna skal ha de samme ressursene og de samme rammene. Like muligheter, og undervisning utfra samme læreplan.

Lærerne står fritt til å velge undervisningsform.

[PieLill]

En kan variere undervisningsformene og læringsstrategiene i en enhetsskole også.

Enhetsskoletanken går vel mer på at barna skal ha de samme ressursene og de samme rammene. Like muligheter, og undervisning utfra samme læreplan.

Lærerne står fritt til å velge undervisningsform.

Mønsterplanen bestemmer mye av hvilken undervisningsform som skal benyttes. Den gir i alt for liten grad rom for variasjon.

De offentlige skolene på sin side er alt for lite flinke til å fortelle om sine forskjelligheter. Prøv å ring til en rektor ved en grunnskole å be h*n fortelle om skolen sin hva den står for og hvordan den underviser. Sannsynligheten for at du blir møtt med et digert HÆÆ? er sørgelig stor.

Problemet med mye av endringene som er gjort i grunnskolen og videregående skole er at de er tredd nedover ørene på de det angår i stedet for at det for vokse fram fra de som lever med konsekvensene av besluttningene.

Sentrale myndigheter bør konsentrere seg langt mer om hvilke mål skolen skal ha, hvilke krav som skal stilles til skolens resultater og å skaffe skoleverket de nødvendige resurser. Metodikk og pedagogikk bør i langt større grad gjøre opp til det enkelte lærersted og den enkelte lærer.

mvh

[PieLill]

Da passer du antakelig ikke særlig godt inn i dagens arb eidsliv, som fordrer selvstendige arbeidstakere som kan arbeide etter prosjektmetoden, finne løsninger og være krewative i å løsea arbeidsoppgavene!

Se svar litt lengre ned til Maggi.

Jeg har i mitt yrke iblant hatt den tvilsomme gleden av å ha ungdommer av den overdemokratiserte skolen i min stab. Det har vært et sant mareritt.

Mange mangler evne til å innordne seg, ta en beskje/ordre, følge innstrukser for hvordan ting skal gjøres, finne seg i at alle oppgaver ikke er like morssomme og givende. Forstår dårlig at i arbeidslivet kan man ikke vente å få gehør for sine meninger uten å først vise arbeidsinnsats og kompetanse. Mange har svært tungt for å svelge at arbeidslivet ikke er noe demokrati, men at beslutninger tas i henhold til hvem som utbetaler lønnen og hvem som sitter på ansvar og kompetanse.

Selvsagt er det store variasjoner ungdommer imellom, men dette har lenge vært et tiltagende problem. Stadig flere arbeidsgivere kvier seg for å anstette ungdommer.

mvh

[Jorunn]

Mønsterplanen bestemmer mye av hvilken undervisningsform som skal benyttes. Den gir i alt for liten grad rom for variasjon.

De offentlige skolene på sin side er alt for lite flinke til å fortelle om sine forskjelligheter. Prøv å ring til en rektor ved en grunnskole å be h*n fortelle om skolen sin hva den står for og hvordan den underviser. Sannsynligheten for at du blir møtt med et digert HÆÆ? er sørgelig stor.

Problemet med mye av endringene som er gjort i grunnskolen og videregående skole er at de er tredd nedover ørene på de det angår i stedet for at det for vokse fram fra de som lever med konsekvensene av besluttningene.

Sentrale myndigheter bør konsentrere seg langt mer om hvilke mål skolen skal ha, hvilke krav som skal stilles til skolens resultater og å skaffe skoleverket de nødvendige resurser. Metodikk og pedagogikk bør i langt større grad gjøre opp til det enkelte lærersted og den enkelte lærer.

mvh

På vår skole har de nå negynt å jobbe veldig ut i fra at fok lærer veldig forskjellig - visuelt, ved å lytte, motorisk/føle og at noen bare er urolige i læreprosessen.

Deres filosofi er nå å prøve å legge til rette for læring for alle og ikke bare for de to gruppene som tradisjonelt har hatt de letteste måtene å lære på, ved å lytte eller visuell læring.