Tilpasset opplæring i skolen - fungerer det?

[favn]

Private skoler er underlagt en mye strengere offentlig justis enn offentlige skoler. De blir langt oftere kontrollert og gått etter sømmene, både innholdsmessig og driftsmessig. For dem vil regelbrudd og kritikk også få langt alvorligere konsekvenser.

Private skoler kan også bli utsatt for journalister som har bestemt seg for å rakke ned på dem. Det opplever svært sjeldent den offentlige skolen.

Steinerskolene er vel blant de mest stuerene i så måte. De blir sjeldent utsatt for pressemessige hekseprosesser bare på grunnlag av at de er en steinerskole, slik en del kristne skoler blir jaget bare fordi de representerer en bestemt trosrettning.

For en offentlig skole får lov- og regelbrudd, dårlig drift etc. minimale konsekvenser, hvis noen i det hele tatt.

Jeg tror du bør spandere på deg noen besøk på disse "innesluttede" skolene for å sjekke om terrenget stemmer med det kartet media har tegnet.

mvh

Jeg vet ikke hvorfor du tror jeg støtter meg på Trond Giske og media?

Mine syn og min skepsis er for en stor del bygd på empiri og litteratur om emnet.

[PieLill]

Tja, det er slett ikke er gitt at foreldre generelt er de beste til å vurdere hva som er best for barn. Kanskje tvert imot i mange tilfeller.

Fint, så la meg bestemme hva som er best for dine barn siden du ikke er skikket.

;-)

Hvis foreldre ikke vet sine barns beste er det en barneverssak.

Hvis du og jeg er uenige om hva som er det optimale for barn bør vi kanskje vise litt respekt for at vi velger forskjellig.

Jeg tror langt flere barn lider under mangelen på valgfrihet og mangelen på reell innflytelse for foreldrene i deres oppvekst- og læringssituasjon.

Tenk om ditt arbeidssted skulle bestemmes ene og alene ut fra din adresse!

Det er en skremmende totalitær utvikling om noen få skal få monopol på hva som er godt for barn og diktere dette inn i hjemmene og skolevalgene. Hvem skal bestemme hva som er best for dine barn hvis ikke du skal gjøre det?

Demokrati må ikke få lov å bli flertallsdiktatur.

Du trenger ikke reise lengre enn til Danmark for å finne et mye mer avslappet og tålerant syn på friskoler.

Har du reist i tidligere kommunistland og sett hvor katastrofalt passifiserende statlig overformynderi virker?

mvh

[PieLill]

Argh... det burde være forbudt og mot åndsverksloven å 'forenkle' tekster og fortellinger. Fy og fy.

Enig!

Har du forresten lest noen av Disneys forenklinger?

mvh

[PieLill]

Jeg vet ikke hvorfor du tror jeg støtter meg på Trond Giske og media?

Mine syn og min skepsis er for en stor del bygd på empiri og litteratur om emnet.

Og dette kan ikke være farget av fordommer og politisk retorikk? Ingen sannhet er så kortvarig som en vitenskaplig.

Bygger ditt syn på at du selv har gjort egne undersøkelser og erfaringer med disse skolene? Med hvilken rett overprøver du andre foreldres valg? Med hvilken rett stempler du mange foreldre som udugelige og ukyndige ute av stand til å forstå sine barns beste.

Smådiktatorisk overformyderi kan pakkes inn i mange elegante intelektuelle pakker og glimrende retorikk.

Hvor du har dine synspunkter fra, vet jeg selvsagt ikke. Det har jeg heller ikke sagt noe om. Jeg har kun referert til pressen og en enkeltperson som ser ut til å dele dine synspunkter. Jeg har ikke sagt at du får dem fra Giske. Du fortalte for ikke så lenge siden at du ikke kjente til hans skolesyn. Så jeg vet du ikke har det derfra.

Men det du skriver ligner veldig mye på hans synspunker og den nåværende pressemessige moteretningen. Det ligner også veldig mye på synspunktene til en som har bestemt seg for hva noe er uten å sjekke det ved selvsyn.

mvh

[PieLill]

Vel, jeg er blant annet sosialdemokrat og tror på et samfunn der barn er noe mer enn foreldres private affærer, så å si. Jeg tror feks ikke jeg på noen som helst måte er ekspert på hva mine barn bør lære av alt mulig rart innenfor fag jeg ikke har den fjerneste peiling på, det overlater jeg gladelig til andre.

Sosialdemokratiet er ikke perfekt, men den som greier å spa opp et bedre samfunn og land enn Norge å bo i (for de fleste), er god.

Greit nok for meg at noen ønsker og kanskje trenger spesialskoler for sine barn - men det er ikke noe for oss i alle fall.

Fint at det er greit for deg at jeg velger annerledes for mine barn. Jeg har ikke valgt en spesialskole, bare en skole som er litt annerledes enn den offentlige.

Sosialdemokratene, les primært RV, SV og AP, har i sin ideologi at det _ikke_ er greit at jeg velger annerledes. De viser med sin ideologi, retorikk og politikk at de vil begrense mine valgmuligheter alt de er gode for. Giske som har vært en høvding inne det største sosialdemokratiske partiet kan angripe friskoler ene og alene på bakgrunn av at de er private, uten å se på kvalitet og innhold. Uten å ta hensyn til at det faktsik finnes mange som foretrekker skolene. Likedan kan han forsvare offentlige skoler ene og alene ut fra at de er offentlige.

At du fortrekker å la andre ta avgjørelser for dine barn og stole på at de gjør en grei jobb er ditt valg.

Jeg har valgt å gjøre det jeg kan for å sikre mine barn det mest optimale utdanningstilbudet for dem. Mine barn betyr for mye for meg til å overlate noe slikt til tilfeldighetene. Her vi bor ble det ikke en offentlig skole.

Jeg har aldri sett på mine barn som min eiendom, men mitt ansvar. Faren og jeg er deres fremste advokater. Vi er de to personene i verden som bryr oss mest om dem, kjenner dem best og bærer det tyngste ansvaret for deres velferd, oppdragelse og utdanning. Om vi svikter, hvem har de da? Det er mange som vil mine og andre barn vel. Men ingen kan ta foreldrenes plass. Jeg har ikke samvittighet til å blindt stole på andre.

Min barn er hverken min eller offentlig eiendom. De er sine egne. Men retten og plikten til å sørge for deres beste er min. Den vil jeg ikke gi fra meg. Det har jeg ikke lov til.

Jeg har ingen illusjoner om at jeg er den eneste som vet hva som er bra for mine barn. På mange områder er det andre enn meg som har mest og tilføre. Men jeg forbeholder meg retten til å velge hvem disse menneskene skal være med stor omhu. Der er vi foreldre de beste.

Om jeg mente jeg visste best hvordan barna mine skulle undervises, hadde jeg gjort det selv. Etter som jeg ikke mener det, har vi i stedet valgt den skolen som vi merker fungerer best for våre barn. Noe av det jeg verdsetter umåtelig med denne skolen er deres lydhørhet for min forelderkompetanse. Satt sammen med skolens pedagogiske kompetanse og erfaring gir det veldig gode resultater. Gjensidig sammarbeid mellom hjem og skole er ikke tomme ord, men en realitet barna på denne skolen nyter godt av hver dag.

Jeg har den selvtillit som forelder at selv om jeg ikke er pedagog i grunnskolen, er jeg ut fra min spisskompetanse på mine barn fullt ut i stand til å vurdere ulike skoleformer og undervisningsopplegg opp mot hverandre på vegne av mine barn.

I Norge risikerer jeg med disse synspunktene å bli kallt sær, intolerant, ekstremistisk, inndoktrinerende og sneversynt, endog at jeg setter barnas utdanning og sosiale tilpasning i fare. I andre kulturer som er svært nær vår, ville jeg kort og godt blitt sett på som sløv og uansvarlig om jeg ikke gjorde det.

Vi er nok grunnleggende uenig i skolepolitikken du og jeg.

mvh

[pip]

Vel, jeg er blant annet sosialdemokrat og tror på et samfunn der barn er noe mer enn foreldres private affærer, så å si. Jeg tror feks ikke jeg på noen som helst måte er ekspert på hva mine barn bør lære av alt mulig rart innenfor fag jeg ikke har den fjerneste peiling på, det overlater jeg gladelig til andre.

Sosialdemokratiet er ikke perfekt, men den som greier å spa opp et bedre samfunn og land enn Norge å bo i (for de fleste), er god.

Greit nok for meg at noen ønsker og kanskje trenger spesialskoler for sine barn - men det er ikke noe for oss i alle fall.

Jeg er også sosialdemokrat. OG det gode i nettopp dette synes jeg er den gylne middelveien -også når det gjelder egne barn.

[pip]

Enig!

Har du forresten lest noen av Disneys forenklinger?

mvh

Oææææ!

[favn]

Fint, så la meg bestemme hva som er best for dine barn siden du ikke er skikket.

;-)

Hvis foreldre ikke vet sine barns beste er det en barneverssak.

Hvis du og jeg er uenige om hva som er det optimale for barn bør vi kanskje vise litt respekt for at vi velger forskjellig.

Jeg tror langt flere barn lider under mangelen på valgfrihet og mangelen på reell innflytelse for foreldrene i deres oppvekst- og læringssituasjon.

Tenk om ditt arbeidssted skulle bestemmes ene og alene ut fra din adresse!

Det er en skremmende totalitær utvikling om noen få skal få monopol på hva som er godt for barn og diktere dette inn i hjemmene og skolevalgene. Hvem skal bestemme hva som er best for dine barn hvis ikke du skal gjøre det?

Demokrati må ikke få lov å bli flertallsdiktatur.

Du trenger ikke reise lengre enn til Danmark for å finne et mye mer avslappet og tålerant syn på friskoler.

Har du reist i tidligere kommunistland og sett hvor katastrofalt passifiserende statlig overformynderi virker?

mvh

Altså, siden du/dere kritiserer den skolen vi har valgt for våre barn, bør du kanskje tåle svar på det. Velg den skolen du vil for min del. Jeg er imidlertid grunnleggende skeptisk til privatskoler og ingenting av det du har sagt, svekker min skepsis.

Disse kommentarene er for øvrig direkte åndssvake, unnskyld meg:

'Fint, så la meg bestemme hva som er best for dine barn siden du ikke er skikket.

;-)

Hvis foreldre ikke vet sine barns beste er det en barneverssak.'

[favn]

Og dette kan ikke være farget av fordommer og politisk retorikk? Ingen sannhet er så kortvarig som en vitenskaplig.

Bygger ditt syn på at du selv har gjort egne undersøkelser og erfaringer med disse skolene? Med hvilken rett overprøver du andre foreldres valg? Med hvilken rett stempler du mange foreldre som udugelige og ukyndige ute av stand til å forstå sine barns beste.

Smådiktatorisk overformyderi kan pakkes inn i mange elegante intelektuelle pakker og glimrende retorikk.

Hvor du har dine synspunkter fra, vet jeg selvsagt ikke. Det har jeg heller ikke sagt noe om. Jeg har kun referert til pressen og en enkeltperson som ser ut til å dele dine synspunkter. Jeg har ikke sagt at du får dem fra Giske. Du fortalte for ikke så lenge siden at du ikke kjente til hans skolesyn. Så jeg vet du ikke har det derfra.

Men det du skriver ligner veldig mye på hans synspunker og den nåværende pressemessige moteretningen. Det ligner også veldig mye på synspunktene til en som har bestemt seg for hva noe er uten å sjekke det ved selvsyn.

mvh

Slik synsing av debattanter og debattanters mening tar seg best ut ukommentert. I rest my case.

[favn]

Jeg er også sosialdemokrat. OG det gode i nettopp dette synes jeg er den gylne middelveien -også når det gjelder egne barn.

Jepp.

[favn]

Fint at det er greit for deg at jeg velger annerledes for mine barn. Jeg har ikke valgt en spesialskole, bare en skole som er litt annerledes enn den offentlige.

Sosialdemokratene, les primært RV, SV og AP, har i sin ideologi at det _ikke_ er greit at jeg velger annerledes. De viser med sin ideologi, retorikk og politikk at de vil begrense mine valgmuligheter alt de er gode for. Giske som har vært en høvding inne det største sosialdemokratiske partiet kan angripe friskoler ene og alene på bakgrunn av at de er private, uten å se på kvalitet og innhold. Uten å ta hensyn til at det faktsik finnes mange som foretrekker skolene. Likedan kan han forsvare offentlige skoler ene og alene ut fra at de er offentlige.

At du fortrekker å la andre ta avgjørelser for dine barn og stole på at de gjør en grei jobb er ditt valg.

Jeg har valgt å gjøre det jeg kan for å sikre mine barn det mest optimale utdanningstilbudet for dem. Mine barn betyr for mye for meg til å overlate noe slikt til tilfeldighetene. Her vi bor ble det ikke en offentlig skole.

Jeg har aldri sett på mine barn som min eiendom, men mitt ansvar. Faren og jeg er deres fremste advokater. Vi er de to personene i verden som bryr oss mest om dem, kjenner dem best og bærer det tyngste ansvaret for deres velferd, oppdragelse og utdanning. Om vi svikter, hvem har de da? Det er mange som vil mine og andre barn vel. Men ingen kan ta foreldrenes plass. Jeg har ikke samvittighet til å blindt stole på andre.

Min barn er hverken min eller offentlig eiendom. De er sine egne. Men retten og plikten til å sørge for deres beste er min. Den vil jeg ikke gi fra meg. Det har jeg ikke lov til.

Jeg har ingen illusjoner om at jeg er den eneste som vet hva som er bra for mine barn. På mange områder er det andre enn meg som har mest og tilføre. Men jeg forbeholder meg retten til å velge hvem disse menneskene skal være med stor omhu. Der er vi foreldre de beste.

Om jeg mente jeg visste best hvordan barna mine skulle undervises, hadde jeg gjort det selv. Etter som jeg ikke mener det, har vi i stedet valgt den skolen som vi merker fungerer best for våre barn. Noe av det jeg verdsetter umåtelig med denne skolen er deres lydhørhet for min forelderkompetanse. Satt sammen med skolens pedagogiske kompetanse og erfaring gir det veldig gode resultater. Gjensidig sammarbeid mellom hjem og skole er ikke tomme ord, men en realitet barna på denne skolen nyter godt av hver dag.

Jeg har den selvtillit som forelder at selv om jeg ikke er pedagog i grunnskolen, er jeg ut fra min spisskompetanse på mine barn fullt ut i stand til å vurdere ulike skoleformer og undervisningsopplegg opp mot hverandre på vegne av mine barn.

I Norge risikerer jeg med disse synspunktene å bli kallt sær, intolerant, ekstremistisk, inndoktrinerende og sneversynt, endog at jeg setter barnas utdanning og sosiale tilpasning i fare. I andre kulturer som er svært nær vår, ville jeg kort og godt blitt sett på som sløv og uansvarlig om jeg ikke gjorde det.

Vi er nok grunnleggende uenig i skolepolitikken du og jeg.

mvh

Doserer du?

[frosken]

Det er en myte at alle barn elsker å fargelegge.

En av mine blir knallfrustrert. Kompliserte regnestykker, derimot, roer kropp og sjel. For dette barnet ødelegger fargingen for innlæringen. Som sagt finnes det heldigvis fornuftige lærere. Men nå er JEG møkk lei av å fargelegge mattebøker som ikke en gang klarer å lære ungene å sette to streker under svarene.

;-) ;-(

mvh

Du har vel ikke vurdert å be om fritak for din fargeleggingsinnsats? Kunne jo hende at læreren var villig til å innse at du nå har trent nok på å forbedre din finmotorikk, samt at du også har gjort nok beroligende aktiviteter?

Visste ikke at de fargela så mye bortsett fra i 1. klasse, men forstår nå bedre det enorme forbruket av dyre fargeblyanter (som jeg alltid betaler) hos mine tantebarn....*s*

[frosken]

Jeg skjønner ikke helt hvordan de skal klare å lage 100%tilpasset opplæring uten å ha maks 6 elever per lærer i småtrinnet. Noen barn er svært selvgående, andre må man sitte med for å få dem til å gjøre noe som helst. Noen har kommet langt i et fag, andre ikke.

Det som er viktig å huske med de som har kommet langt i et fag f.eks. de som er tidlig ute med å lese er at de kan ha enkelte hull, f.eks. riming. (Som tydeligvis ikke er noe problem for din datter.) Om man bare kjører dem frem uten å sikre seg at de har fått med seg alt kan det bli veldig vanskelig å fylle hullene siden. Slik sett er det en fordel at de følger den "vanlige" undervisningen slik at man vet de får med seg alt.

Individuell opplæring er et skrivebordsideal laget av folk som ikke har tilbrakt mye tid i nærheten av et kateter.

Om hun trives og gjør seg flid med skolearbeidet kan det kanskje være en idé å se ting litt an.

Jeg har for øvrig irritert meg over mattebøker jeg synes er ustrukturerte og svinser innom for mye forskjellig uten å gå i dybden. På den ene siden er det kronestykker, på den neste en enkelt tallinje, så kommer et par sider med mønster. Og det er aldri to streker under svarene. Og envindelig med tegneoppgaver, som ikke hjelper på matteferdighetene et fnugg, men tar mer tid enn den egentlige matten.

Typisk for matte er at forståelsen er den ene siden av saken, regnetrening den andre. Der trengs det kvantum både for de som strever og ikke minst de som tar det lett

mvh.

Tilpasset opplæring er ikke et skrivebordsideal, tvert i mot tror jeg skolen i dag stort sett gjennomsyres av et ønske om å tilpasse best mulig for flest mulig. Men man må skille mellom ingen tilpasning og optimal tilpasning - ingen av delene forekommer i dag de fleste steder. Derimot forsøker man å tilpasse noe på mange ulike måter og får i det minste til litt av dette de fleste steder.

[frosken]

Men det er nesten skremmende hvor vanskelig det kan være å finne ryggraden i en offentlig skole.

Svenske undersøkelser viser at private skoler har høyere kvalitet enn offentlige, men samtidig har ført til kvalitetsforbedring av de offentlige skolene i sitt nærområde siden den offentlige skole da ble tvunget til å skjerpe seg og ikke lengre kunne ta sine elever for gitt.

mvh

Dette forutsetter at elevgrunnlaget og ressursene er så store at flere skoler kan eksistere samtidig. Hvis ikke blir det som når flere kafeer etablerer seg ved siden av hverandre og konkurrerer hverandre i hjel.

[morsan]

Mange barn sliter med finmotorikk, og da kan fargelegging være et godt grep. Dessuten kan man tenke seg at det er en oppøving i visuell og estetisk sans. Urolige, for ikke å si hypre barn kan roe seg og konsentrere seg fordi emnet er såpass enkelt sammenlignet med abstraksjoner.

Osv.

Jeg tror nok det er en mening med det. Men selvsagt, evt fargelegging an masse høres underlig ut.

Jeg skjønner veldig godt grunnene for at det er mye fargelegging og/eller tegning, men jeg har et barn som tegner MYE, vi får hjem et skikkelig lass med tegninger fra SFO-tida hver dag. Så da er jeg ikke så begeistret for at han i tillegg må drive med fargeleggingsoppgaver som lekser.... ;-)

[PieLill]

Altså, siden du/dere kritiserer den skolen vi har valgt for våre barn, bør du kanskje tåle svar på det. Velg den skolen du vil for min del. Jeg er imidlertid grunnleggende skeptisk til privatskoler og ingenting av det du har sagt, svekker min skepsis.

Disse kommentarene er for øvrig direkte åndssvake, unnskyld meg:

'Fint, så la meg bestemme hva som er best for dine barn siden du ikke er skikket.

;-)

Hvis foreldre ikke vet sine barns beste er det en barneverssak.'

Jeg tror ikke det er så veldig åndsvakt sett i sammenheng av utsagnet:

"Tja, det er slett ikke er gitt at foreldre generelt er de beste til å vurdere hva som er best for barn. Kanskje tvert imot i mange tilfeller."

Men du er kanskje blant de få foreldrene som kan gjøre kloke valg for dine barn?

;-)

La du forresten merke til smilefjesene?

Når du angriper foreldres generelle evne og dermed også indirekte deres rett til å gjøre gode valg for sine barn må du tåle og regne med å få motsvar.

Jeg ønsker gode skoler tilgjengelig for alle i dette landet. Jeg ser en monopolisert offentlig skole som et hinder for dette, fordi dette i alt for stor grad medfører ensretting og en usunn selvtilfredshet innenfor den offentlige skolen. Monopol, ensretting og kvalitets-forringelse går ofte hånd i hånd.

Jeg finner det ikke merkverdig i det hele tatt at en skole som er super for mine barn kan være pyton for andre barn. Derfor ønsker jeg både offentlige og private skoler hjertelig velkommen. Nytenkning i offentlig skole, har i stor grad kommet som en konsekvens av inspirasjon/konkurranse fra privare skoler.

Min frustrasjon over de offentlige skolene i mitt distrikt bygger ikke på empiriske teorier, men på de _erfaringene_ jeg har gjort når jeg etter beste evne har gjort meg kjent med skolene. Jeg har ingen problemer med å gi anerkjennelse til en god offentlig skole.

At du i god sosialdemokratisk ånd og tradisjon er skeptisk til private skoler på generelt grunnlag kan jeg helt sikkert ikke endre på. Men jeg tillater meg da å si at du kanskje i vel stor grad har et teoretisk og ikke erfaringsmessig forhold til saken.

Min skepsiss går på et system som skal pådytte barna en bestemt skole og skoleform ene og alene basert på barnets adresse. Jeg er skeptisk til enhver skole eller lærer som ikke kan fortelle meg litt om hva de driver med og hvorfor. I min private statistikk er dette nedslående for de offentlige skolene i min kommune. Det gleder meg derfor storligen å lese i denne tråen at det i andre kommuner kan være langt bedre.

Norsk helsevesen har hatt lite tradisjon for informasjon og imøtekommenhet overfor sine pasienter. Etter en kombinasjon av privatisering og endrede holdninger i samfunnet generelt har dette bedret seg betraktelig, selv om det er lang vei igjen.

Offentlige skoler er nå i startgropen til noe tilsvarende. Noen er godt igang. Andre er forsatt forundret over at de må stå til regnskap for det de holder på med. De forventer at man skal levere barna sine der i 10 år uten å stille et eneste spørsmål.

Forelderetten er under sterkt press i dette landet. Den står jeg for i tykt og tynnt av hensyn til flere enn mine egne barn.

mvh

[PieLill]

Doserer du?

Slapp du opp for argumenter?

mvh

[PieLill]

Dette forutsetter at elevgrunnlaget og ressursene er så store at flere skoler kan eksistere samtidig. Hvis ikke blir det som når flere kafeer etablerer seg ved siden av hverandre og konkurrerer hverandre i hjel.

Om etableringen av en privat skole fører til elevflukt fra den offentlige, sier ikke det en hel del om den offentlige skolen?

Om offentlig skole brukte mer krefter på å bli gode i stedet for å prøve å forby konkurrenter, ville behovet og elevgrunnlaget for private skoler mange steder falle bort.

En offentlig skole som mister sitt elevgrunnlag ved etableringen av en privat skole, har etter mitt syn ikke livets rett.

mvh

[PieLill]

Tilpasset opplæring er ikke et skrivebordsideal, tvert i mot tror jeg skolen i dag stort sett gjennomsyres av et ønske om å tilpasse best mulig for flest mulig. Men man må skille mellom ingen tilpasning og optimal tilpasning - ingen av delene forekommer i dag de fleste steder. Derimot forsøker man å tilpasse noe på mange ulike måter og får i det minste til litt av dette de fleste steder.

De venner jeg har innen skoleverket har uttrykt en hel del frustrasjon over krav og mål det ikke følger tilstrekkelige midler med.

Jeg er fornøyd med den tilpasningen jeg har sett rundt omkring ut i fra de midlene skolene er tildelt. Men jeg tillater meg å mene at det er et betydelig sprik mellom dette og politikernes festtaler. Ønsker meg mer realisme i språkbruken fra den kanten.

Jeg tror en nøkkel for bedre tilpasset undervisning er flere nisjeskoler, offentlige eller private. Særlig på større steder er dette en mulighet.

En 100% tilpasning ser jeg verken som mulig eller ønskelig. Barn trenger jo å øve seg på å tilpasse seg litt de også da.

;-)

[PieLill]

Du har vel ikke vurdert å be om fritak for din fargeleggingsinnsats? Kunne jo hende at læreren var villig til å innse at du nå har trent nok på å forbedre din finmotorikk, samt at du også har gjort nok beroligende aktiviteter?

Visste ikke at de fargela så mye bortsett fra i 1. klasse, men forstår nå bedre det enorme forbruket av dyre fargeblyanter (som jeg alltid betaler) hos mine tantebarn....*s*

;-)

Jeg kunne få legeerklæring på at småfingrene ikke tåler mer...

Problemet er at det aktuelle barnet er litt perfeksjonist og blir også frustrert når ikke alle oppgaver blir gjort helt til punkt og prikke. Det tar litt tid å deperfeksjonere...

Målet er å opprettholde mattegleden og når det gjelder egne barn er jeg endog villig til å fargelegge om det tjener den gode sak.

Håper tegnependelen har svinget til vi får barnebarn... Og da skal du se at barnebarna mot all genitikk elsker å fargelegge!

mvh