Tilpasset opplæring i skolen - fungerer det?

[favn]

Jeg skjønner veldig godt grunnene for at det er mye fargelegging og/eller tegning, men jeg har et barn som tegner MYE, vi får hjem et skikkelig lass med tegninger fra SFO-tida hver dag. Så da er jeg ikke så begeistret for at han i tillegg må drive med fargeleggingsoppgaver som lekser.... ;-)

I og med at ungene mine er kjent for å gå for lut og kaldt vann, kan det godt hende at de fargelegger dag og natt, ikke vet jeg. Men jeg har altså ikke sett noe til et evt altomfattende og mystisk fargeleggingsprosjekt i skolen.

[morsan]

I og med at ungene mine er kjent for å gå for lut og kaldt vann, kan det godt hende at de fargelegger dag og natt, ikke vet jeg. Men jeg har altså ikke sett noe til et evt altomfattende og mystisk fargeleggingsprosjekt i skolen.

Altomfattende og mystisk er det vel ikke, men f eks har de hatt fargeleggingsoppgaver i engelsk, hvor det står at alle felt med tall 1 skal farges "blue" og alle med felt 2 skal farges "green" osv. Og det farges og det farges - her holder det ikke med noen lett skravering av vedkommende felt, nei! ;-)

[PieLill]

Altomfattende og mystisk er det vel ikke, men f eks har de hatt fargeleggingsoppgaver i engelsk, hvor det står at alle felt med tall 1 skal farges "blue" og alle med felt 2 skal farges "green" osv. Og det farges og det farges - her holder det ikke med noen lett skravering av vedkommende felt, nei! ;-)

Skriiiik!

Og hvor mye engelsk lærer de av det?

mvh

[favn]

Altomfattende og mystisk er det vel ikke, men f eks har de hatt fargeleggingsoppgaver i engelsk, hvor det står at alle felt med tall 1 skal farges "blue" og alle med felt 2 skal farges "green" osv. Og det farges og det farges - her holder det ikke med noen lett skravering av vedkommende felt, nei! ;-)

Jojo, noen sånne har vi vel vært borte i, men ikke av spesielt omfattende karakter. Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor fargelegging forekommer som læringsstrategi i matematikk og språkfag, men velger å fokusere på det som er bra og ikke minst, det jeg forstår ;-)

[morsan]

Skriiiik!

Og hvor mye engelsk lærer de av det?

mvh

De lærer ihvertfall mer fargelegging! ;-)

Hadde ihvertfall holdt i massevis å fargelegge inni en liten sirkel med 1 cm i diameter og ikke rute på rute på rute som til slutt blir et bilde.

Jeg kan skjønne argumenter for å trene opp finmotorikken, eller at den som i første klasse f eks ikke kan skrive kan tegne litt istedet, eller at læreren i perioder vil roe ned urolige elever ved å gi dem en slik oppgave, men som hjemmelekse for et barn som både tegner og skriver masse er dette helt bortkastet og ihvertfall ikke i tråd med at man skal ha tilpasset opplæring.

Men ellers er jeg veldig fornøyd med skolen vår, altså, og på den kommende konferansetimen kommer jeg til å ta opp dette.

[morsan]

Jojo, noen sånne har vi vel vært borte i, men ikke av spesielt omfattende karakter. Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor fargelegging forekommer som læringsstrategi i matematikk og språkfag, men velger å fokusere på det som er bra og ikke minst, det jeg forstår ;-)

Heldigvis er det meste bra hos oss, så dette med fargelegging er et minimalt problem.

Jeg har demonstrert på et ark hvordan man kan skravere, men sånn stygg fargelegging skal hn ikke ha noe av, nei! ;-)

[favn]

De lærer ihvertfall mer fargelegging! ;-)

Hadde ihvertfall holdt i massevis å fargelegge inni en liten sirkel med 1 cm i diameter og ikke rute på rute på rute som til slutt blir et bilde.

Jeg kan skjønne argumenter for å trene opp finmotorikken, eller at den som i første klasse f eks ikke kan skrive kan tegne litt istedet, eller at læreren i perioder vil roe ned urolige elever ved å gi dem en slik oppgave, men som hjemmelekse for et barn som både tegner og skriver masse er dette helt bortkastet og ihvertfall ikke i tråd med at man skal ha tilpasset opplæring.

Men ellers er jeg veldig fornøyd med skolen vår, altså, og på den kommende konferansetimen kommer jeg til å ta opp dette.

'Profesjonelle' matematikere og matematikk-pedagoger fnyser av at matematikk skal læres ved å hekle og bake boller (og fargelegge antagelig).

Ikke for det, fargelegging er en måte å visualisere og formgi rommet på, dvs geometrien. Så det er nok noe her vi ikke tar helt...

[PieLill]

De lærer ihvertfall mer fargelegging! ;-)

Hadde ihvertfall holdt i massevis å fargelegge inni en liten sirkel med 1 cm i diameter og ikke rute på rute på rute som til slutt blir et bilde.

Jeg kan skjønne argumenter for å trene opp finmotorikken, eller at den som i første klasse f eks ikke kan skrive kan tegne litt istedet, eller at læreren i perioder vil roe ned urolige elever ved å gi dem en slik oppgave, men som hjemmelekse for et barn som både tegner og skriver masse er dette helt bortkastet og ihvertfall ikke i tråd med at man skal ha tilpasset opplæring.

Men ellers er jeg veldig fornøyd med skolen vår, altså, og på den kommende konferansetimen kommer jeg til å ta opp dette.

For å være helt ærlig er det mange ting jeg er mer redd for at et barn ikke skal lære enn fargelegging.

Jeg vil f.eks. at de skal kunne nok matte til å skjønne lånetilbudet fra banken, eller til å kunne beregne hvor mye tapet som skal til i stua.

Jeg vil de skal kunne nok språkfag til å kunne kose seg på en utenlandstur eller kunne gjennomføre et høyere studie.

Men jeg tror de kan klare seg ganske godt i livet selv om de aldri blir flinke til å farvelegge, og uttrykker sine følelser verbalt i stedet for med tusjer.

Å farve kart i geografien skjønner selv jeg vitsen med. Likdan å tegne blomster og fugler i det som en gang ble kallt naturfag.

Men jeg har vanskelig for å se hvordan noen blir flinkere i matte av å sitte å tegne epler noe aldeles omhyggelig.

I matten skal man tegne geometriske figurer, tall-linjer, koordinatsystem, to streker under svaret og ellers ting som utvikler og ikke innvikler de matematiske ferdighetene.

Man har tall og skriftspråk nettopp for å slippe å tegne de 15 innmarie eplene hver gang man refererer til dem.

Jeg bare måtte si det.

;-)

mvh

[frosken]

Om etableringen av en privat skole fører til elevflukt fra den offentlige, sier ikke det en hel del om den offentlige skolen?

Om offentlig skole brukte mer krefter på å bli gode i stedet for å prøve å forby konkurrenter, ville behovet og elevgrunnlaget for private skoler mange steder falle bort.

En offentlig skole som mister sitt elevgrunnlag ved etableringen av en privat skole, har etter mitt syn ikke livets rett.

mvh

Nå synes jeg du overforenkler denne problemstillingen.

Som i alle sammenhenger hvor det kan være aktuelt å benytte fri konkurranse som prinsipp, så kan de negative virkningene bli altfor store til at det oppveier de negative.

I små lokalsamfunn hvor etablering av en "meningshetsskole" medfører at elevtallet på den offentlige skolen vil bli så lite at skolen kommer til å bli nedlagt, synes jeg at det er en dårlig løsning at offentlige midler benyttes til å finansiere "meningshetsskolen". Den offentlige skolen sikter tross alt på å være akseptabel for foreldre fra ulike trosretninger, det samme kan ikke alltid sies om en del av de private skolene, og disse forutsetter også øknomisk tilskudd fra familiene. I slike situasjoner vil det positive utbyttet av privatskolen for noen ikke oppveie det negative for de andre, mener jeg.

En annen ting som har overrasket meg når det gjelder privatskolene, er at de fortsatt ser ut til å kunne benytte seg av varig utvisning av elever de ikke ønsker. Ved en av de mest anerkjente private barneskolene i Oslo har man valgt å utvise en 4.klassing med adhd.

Jeg er positiv til et mangfoldig skoletilbud og har tro på foreldres kompetanse til å vite hva som er best for sine barn. Men jeg synes ikke man kan overse eventuelle negative virkninger for andre som følge av enkeltindividets rettigheter.

[frosken]

De venner jeg har innen skoleverket har uttrykt en hel del frustrasjon over krav og mål det ikke følger tilstrekkelige midler med.

Jeg er fornøyd med den tilpasningen jeg har sett rundt omkring ut i fra de midlene skolene er tildelt. Men jeg tillater meg å mene at det er et betydelig sprik mellom dette og politikernes festtaler. Ønsker meg mer realisme i språkbruken fra den kanten.

Jeg tror en nøkkel for bedre tilpasset undervisning er flere nisjeskoler, offentlige eller private. Særlig på større steder er dette en mulighet.

En 100% tilpasning ser jeg verken som mulig eller ønskelig. Barn trenger jo å øve seg på å tilpasse seg litt de også da.

;-)

Politikerne elsker slike ord som "tilpasset opplæring", nettopp pga det fleksible standarden som er innebygget i begrepet :-(

[frosken]

;-)

Jeg kunne få legeerklæring på at småfingrene ikke tåler mer...

Problemet er at det aktuelle barnet er litt perfeksjonist og blir også frustrert når ikke alle oppgaver blir gjort helt til punkt og prikke. Det tar litt tid å deperfeksjonere...

Målet er å opprettholde mattegleden og når det gjelder egne barn er jeg endog villig til å fargelegge om det tjener den gode sak.

Håper tegnependelen har svinget til vi får barnebarn... Og da skal du se at barnebarna mot all genitikk elsker å fargelegge!

mvh

Mutasjoner kan jo oppstå :-)

[morsan]

For å være helt ærlig er det mange ting jeg er mer redd for at et barn ikke skal lære enn fargelegging.

Jeg vil f.eks. at de skal kunne nok matte til å skjønne lånetilbudet fra banken, eller til å kunne beregne hvor mye tapet som skal til i stua.

Jeg vil de skal kunne nok språkfag til å kunne kose seg på en utenlandstur eller kunne gjennomføre et høyere studie.

Men jeg tror de kan klare seg ganske godt i livet selv om de aldri blir flinke til å farvelegge, og uttrykker sine følelser verbalt i stedet for med tusjer.

Å farve kart i geografien skjønner selv jeg vitsen med. Likdan å tegne blomster og fugler i det som en gang ble kallt naturfag.

Men jeg har vanskelig for å se hvordan noen blir flinkere i matte av å sitte å tegne epler noe aldeles omhyggelig.

I matten skal man tegne geometriske figurer, tall-linjer, koordinatsystem, to streker under svaret og ellers ting som utvikler og ikke innvikler de matematiske ferdighetene.

Man har tall og skriftspråk nettopp for å slippe å tegne de 15 innmarie eplene hver gang man refererer til dem.

Jeg bare måtte si det.

;-)

mvh

ikke uenig med deg der, nei.

Hadde de f eks fargelagt en liten sirkel i engelsken, så kunne de jo ha lært både purple, brown, orange og pink og ikke bare blue, red og green, fordi de brukte opp all tiden på å fargelegge! ;-)

[PieLill]

Politikerne elsker slike ord som "tilpasset opplæring", nettopp pga det fleksible standarden som er innebygget i begrepet :-(

Så sant, så sant.

Og lærerne blir skjelt ut av foreldre og pressekorps med oppskrudde forventninger.

mvh

[PieLill]

ikke uenig med deg der, nei.

Hadde de f eks fargelagt en liten sirkel i engelsken, så kunne de jo ha lært både purple, brown, orange og pink og ikke bare blue, red og green, fordi de brukte opp all tiden på å fargelegge! ;-)

Og mindre fargeleggeglade barn bruker så mye krefter på å fargelegge at de etterpå ikke husker ordene.

Hva med å ganske enkelt skriver ordene noen ganger i den aktuelle fargen? Eller skriver ordene på felter med den aktuelle fargen. På samme måte kan de skrive window på bildet av et vindu osv.

Men esteiske fag bør holdes der de hører hjemme og ikke dras inn der de kun blir et distraksjonsmoment. Et tidkrevende sådant.

For øvrig oppmuntrende å finne ut at jeg ikke er alene om å synes det blir for mye tegning.

mvh

[PieLill]

Mutasjoner kan jo oppstå :-)

Og man kan aldri vite i disse genmanipulerte tider.

;-)

mvh

[PieLill]

Nå synes jeg du overforenkler denne problemstillingen.

Som i alle sammenhenger hvor det kan være aktuelt å benytte fri konkurranse som prinsipp, så kan de negative virkningene bli altfor store til at det oppveier de negative.

I små lokalsamfunn hvor etablering av en "meningshetsskole" medfører at elevtallet på den offentlige skolen vil bli så lite at skolen kommer til å bli nedlagt, synes jeg at det er en dårlig løsning at offentlige midler benyttes til å finansiere "meningshetsskolen". Den offentlige skolen sikter tross alt på å være akseptabel for foreldre fra ulike trosretninger, det samme kan ikke alltid sies om en del av de private skolene, og disse forutsetter også øknomisk tilskudd fra familiene. I slike situasjoner vil det positive utbyttet av privatskolen for noen ikke oppveie det negative for de andre, mener jeg.

En annen ting som har overrasket meg når det gjelder privatskolene, er at de fortsatt ser ut til å kunne benytte seg av varig utvisning av elever de ikke ønsker. Ved en av de mest anerkjente private barneskolene i Oslo har man valgt å utvise en 4.klassing med adhd.

Jeg er positiv til et mangfoldig skoletilbud og har tro på foreldres kompetanse til å vite hva som er best for sine barn. Men jeg synes ikke man kan overse eventuelle negative virkninger for andre som følge av enkeltindividets rettigheter.

Om den offentlige skolen skal gjøre seg akseptabel for alle trosretninger må for det første KRL-faget gjøres valgfritt. Dette er et sammensurium som er uspiselig både for humanetikere, muslimer og mange kristne. At en offentlig skole skal påtvinge småbarn en livssynsopplæring er uhyrlig.

En av grunnene til at stadig flere ønsker privat skole er at den offentlige skolen kommer i for stor konflikt med deres livssyn og verdier. Den offentlige skolen er ikke så livssynsnøytral som mange vil ha det til.

Argumentet ditt har absolutt et poeng, men det kan snus motsatt vei. Skal mange barn nektes en skolegang i trå med sitt livssyn, av hensyn til et mindretall som ikke deler det? Hvorfor skal det gis statstøtte til en skoleform som kanskje 70% av bygda egentlig ikke ønsker?

Dessuten brukes dette argumentet ofte som vikarierende motiv av dem som ville motarbeidet friskoler uansett om de bodde i en millionby.

Jeg mener at forelderretten må settes langt høyere i dette landet, også i form av støtte til private skoler med eller uten alternativ pedagogikk.

Kanskje løsningen for et mindre samfunn med sterke innslag av en bestemt trosretning vil være en felles privat skole der man tar større hensyn til de forskjellige trosretningene enn det som gjøres i en vanlig offentlig skole.

mvh

[frosken]

Hang meg opp i dette med undervisningsformer jeg: "Mønsterplanen bestemmer mye av hvilken undervisningsform som skal benyttes. Den gir i alt for liten grad rom for variasjon."

Mønsterplanen av 1987 (M-87) er lagt bort for to reformer siden.

Lærere har alltid hatt mulighet til å velge hvordan de vil undervise, hvilke strategier en vil bruke. Det er hovedsaklig faginnholdet som beskrives i læreplanen, slik at de ulike lærebøkene fra de ulike forlagene har mest mulig de samme tema/innhold.

Lærerene varierer arbeidsmåter/undervisningsformer fra time til time...tema til tema.....fag til fag...Dette med bakgrunn i at elevene lærer stoffet på ulike måter, og de skal finne fram til den læringsstrategien som egner seg best for dem.

Hovedsaken i skolen er mest å lære seg et bredt repetoar av strategier; finne ut hvordan man leter seg fram til kunnskap. Og hvordan en kan huske kunnskapen, hvordan en vil bruke kunnskapen, hvordan en vil dele kunnskapen og hvordan en vil evaluere det en har lært...

I f.eks. L97 er så avgjort arbeidsformene blitt obligatoriske, så lærerens frihet ble betydelig begrenset da den læreplanen ble innført.

[PieLill]

Nå synes jeg du overforenkler denne problemstillingen.

Som i alle sammenhenger hvor det kan være aktuelt å benytte fri konkurranse som prinsipp, så kan de negative virkningene bli altfor store til at det oppveier de negative.

I små lokalsamfunn hvor etablering av en "meningshetsskole" medfører at elevtallet på den offentlige skolen vil bli så lite at skolen kommer til å bli nedlagt, synes jeg at det er en dårlig løsning at offentlige midler benyttes til å finansiere "meningshetsskolen". Den offentlige skolen sikter tross alt på å være akseptabel for foreldre fra ulike trosretninger, det samme kan ikke alltid sies om en del av de private skolene, og disse forutsetter også øknomisk tilskudd fra familiene. I slike situasjoner vil det positive utbyttet av privatskolen for noen ikke oppveie det negative for de andre, mener jeg.

En annen ting som har overrasket meg når det gjelder privatskolene, er at de fortsatt ser ut til å kunne benytte seg av varig utvisning av elever de ikke ønsker. Ved en av de mest anerkjente private barneskolene i Oslo har man valgt å utvise en 4.klassing med adhd.

Jeg er positiv til et mangfoldig skoletilbud og har tro på foreldres kompetanse til å vite hva som er best for sine barn. Men jeg synes ikke man kan overse eventuelle negative virkninger for andre som følge av enkeltindividets rettigheter.

Den konkrete saken du viser til, kan jeg ikke uttale meg om etter som jeg ikke kjenner den. For alt jeg vet kan det være en fullstendig hårreisende sak.

I de ADHD/privatskolesakene jeg kjenner til har privatskolen stått for redningen ikke problemet.

En privat skole motar kun 85% av den støtten per elev som offentlige skoler mottar. Resten må foreldre og eller / eier hoste opp. Startkapitalen kommer heller ikke fra offentlige midler.

De fleste private skoler drives etter spesielle pedagogiske prinsipper og / eller et bestemt livssyn. De som begynnner på en privat skole må på forhånd sette seg inn i hva skolen står for, samt skolens reglement. Dernest må man forplikte seg til å overholde skolens reglement og å opptre i forhold til skolens etikk og målsetninger mens man befinner seg på skolen.

Mange foreldre sender barna sine til denne skolen nettopp pga av den tro, etikk og undervisningsform skolen drives ut fra. Det er det de betaler for. Om enkelte elever da bestemmer seg for å over tid motarbeide dette så til de grader at de ødelegger miljøet for mange andre, får ikke de øvrige elevene/foreldrene den skolen de betaler ekstra for å få. Jeg synes da det vil være urimelig om skolen ikke skulle har rett til å utvise disse elevene permanent når alle andre muligheter har vist seg å ikke fungere. Noe må man ha igjen for å sende barna til en underfinansiert skole.

Jeg mener altså at en privat skole i prinsippet bør har rett til å permanent utvise elever som over tid motarbeider skolens verdier og/eller sterkt forringer personalet og medelevers arbeidsforhold. Terskelen for dette er og bør være meget høy.

Retten til utdanning er i dette landet ledsaget av alt for få plikter. Den kan fort bli til en rett til å ødelegge utdanningen for et ubegrenset antall medelever.

Derfor mener jeg også at offentlige skoler i sammarbeid med den kommunale skoleledelsen må gis rett til å tvangsplassere elever som over tid skaper tilsvarende problemer, til andre skoler eller spesialklasser. Det må settes klare grenser for hvor mye enkeltelever skal få lov til å ødelegge for flertallet.

Saker som har med f.eks. ADHD å gjøre synes jeg er vanskelig. Der er det ikke like bent fram å ansvarliggjøre eleven. Der vil det alltid være et spørsmål om man har funnet de beste løsningene og satt inn tilstrekkelige resurser. Men det må være lov å på et eller annet tidspunkt kunne si at ulempene for medelever er så store at vedkommende ikke lengre kan være i klassen. Man må også da stille spørsmål ved om ikke også den aktuelle eleven vil ha det bedre et annet sted. Her mener jeg det må være snakk om en endring som gjøres i samarbeid med hjemmet og eleven.

Jeg er ingen tilhenger av prøyserdisiplin. Men jeg har med årene fått stadig mindre tålmodighet med et system som gir enkeltpersoner en så stor rett til å ødelegge for andre.

mvh