Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

ei, Du! Jeg er en ganske fortvilet person.

Jeg hadde verdens herligste jente.

Det har vært mye frem og tilbake mellom oss.

Vi hadde vært sammen i 3 og et halvt år.

Når vi kranglet dro hun ofte hjem til sin mamma.

Vi fikk aldri diskutert ting på en ordentlig måte.

En krangel er etter min mening bare sunt og betyr veldig ofte at man bryr seg.

Når hun kom tilbake diskuterte vi sjeldent årsaken til at hun dro.

For en mnd. tilbake hadde jeg ihvertfall bestem meg at hun var jenta i mitt liv.

Bare 21 år. Jeg er 34. Jobbet veldig mye for at hun skulle komme tilbake noe hun gjorde.

Hun gråt flere ganger i telefonen og jeg fortalte alt det positive vi kunne gjøre.

Vi hadde det ganske bra i en md. periode hvor hun brått kommer hjem og forteller meg at hun

skal til Bulgaria sammen med en veninne. Hun dro til bulgaria.

Kjøpte masse klær til meg og mye annet. Hun ringte ganske ofte og lurte på om jeg savnet henne.

Hun fortalte på telefon at de hadde blitt kjent med noen fra Tyskland.

Noe jeg syntes var helt greit. Har alltid stolt 100% på henne. Når hun kommer hjem så får jeg ikke lov til å ta på henne.

Hun sier at hun vil ta ting i sitt eget tempo.

Tvilen begynner å kommer og jeg begynner selvfølgelig å lure.

Etterhvert som dagene går skriver hun melding til en person som hun har blitt kjent med i Tyskland.

Så forteller hun meg noen uker etter at hun og sin veninne har lyst til å reise til Tyskland for å møte de personene.

Når hun kommer hjem forteller hun til meg at hun er forelsket i en person.

Jenta er jo kun 21 år og jeg mente at vi hadde myer mer å bygge på.

Jeg var inne i en prosess allerede for å forandre på de tingene ikke ho likte.

Syntes alt er forferdelig vanskelig nå å lurer på hva jeg kan gjøre videre.

Vet at hun var litt i tvil den siste perioden, men samtidig ble hun sjalu den siste tiden

når jeg fikk sms fra en jente som bare er en god venn.

Vi snakket også om å reise til Italia rett for hun dro til Bulgaria.

Skjønner heller ikke at hun kan få dette forholdet til å fungere mellom Tyskland og Norge.

Hun er jo ganske ung og han er sikkert på samme alder som henne.

Vi har snakket om barn og bygge hus og hadde lagt mange fremtidsplaner. Hun har virket så sikker

på at det skulle bli oss to. Jeg har vært usikker i perioder selv men har latt tvilen komme henne

til gode. Etterhvert har mine sterke følelser for henne kommet tilbake.

Er det mulig å vekke frem gamle følelser i jenta uten å mase på henne?

Jeg har et sterkt ønske om å få noen gode råd. Nå så klarer hun ikke tenke på noe av

det vi hadde som var positivt. Hun tar frem bare det som er negativt, noe jeg mener bare

var bagateller som vi aldri ryddet opp i på en voksen måte.

Hun sier også at nå reiser ho til Tyskland i Desember for å treffe han igjen.

Jeg ser jo selvfølgelig at de aldri for møte de utfordringene som vi hadde i hverdagen.

Hver gang hun reiser så er det jo bare masse festing og latter. Dette gjør det ekstra

vondt for meg. Hun vil jo aldri se de negative tingene med han som person. Det er jo ingen

som er perfekte.

Hun har alltid kommet tilbake men nå har jeg nesten mistet håpet.

Hilsen en fortvilet.

Skrevet

Du er ikke aleine, jeg skulle tro du var meg for noen år siden.

Trist og uhyre frustrerende det der.

En teoretisk forklaring kan være at kvinner er s k seriemonogamister, dvs at de ikke kan være forelsket i flere samtidig. Du blir frastøtt fordi en annen har tatt "båsen din" og hun har bare en.

Det du skriver er "selvsagt" riktig, det virker ikke fornuftig å ha et slikt forhold med en som bor i Tyskland. Hvis det går slik det bør gå etter boka, så varer det ikke lenge før det er over. Mannen er ute etter et eventyr, og om litt blir det for upraktisk for han, og hun er ferdig "utforsket". Mens hun er fraværende, finner han en annen.

Det som er rart er at hun ofte ikke har dårlig samvittighet, glemmer at hun sårer deg og fornuften og empatien er slått av.

Jeg lurer på om hun kommer snikende tilbake når/om hun skjønner at hun har ødelagt noe verdifullt for et eventyr?

Hun kan umulig tro at det fører til noe annet?

Skrevet

Du er ikke aleine, jeg skulle tro du var meg for noen år siden.

Trist og uhyre frustrerende det der.

En teoretisk forklaring kan være at kvinner er s k seriemonogamister, dvs at de ikke kan være forelsket i flere samtidig. Du blir frastøtt fordi en annen har tatt "båsen din" og hun har bare en.

Det du skriver er "selvsagt" riktig, det virker ikke fornuftig å ha et slikt forhold med en som bor i Tyskland. Hvis det går slik det bør gå etter boka, så varer det ikke lenge før det er over. Mannen er ute etter et eventyr, og om litt blir det for upraktisk for han, og hun er ferdig "utforsket". Mens hun er fraværende, finner han en annen.

Det som er rart er at hun ofte ikke har dårlig samvittighet, glemmer at hun sårer deg og fornuften og empatien er slått av.

Jeg lurer på om hun kommer snikende tilbake når/om hun skjønner at hun har ødelagt noe verdifullt for et eventyr?

Hun kan umulig tro at det fører til noe annet?

Tusen takk for et godt svar. Det gir meg ivhertfall et lite håp. Kan ikke skjønne at hun satser alt på det der. Håper også at han finner seg en annen. Det tror jeg på. Men det virker som hun har skrudd av alle følelsene for meg. Hun blander seg fortsatt i hva jeg gjør og det syntes jeg er merkelig. Er det fordi hun fortsatt bryr seg tro?? Hun har jo absolutt ikke visst meg noe empati. Hun kunne sendt meg en melding og sagt ihvertfall at hun håper det går bedre med meg. Er det noe jeg kan gjøre for å vekke frem gamle følelser hos henne eller er det håpløst nå fordi hun kun ser han??

Skrevet

Tusen takk for et godt svar. Det gir meg ivhertfall et lite håp. Kan ikke skjønne at hun satser alt på det der. Håper også at han finner seg en annen. Det tror jeg på. Men det virker som hun har skrudd av alle følelsene for meg. Hun blander seg fortsatt i hva jeg gjør og det syntes jeg er merkelig. Er det fordi hun fortsatt bryr seg tro?? Hun har jo absolutt ikke visst meg noe empati. Hun kunne sendt meg en melding og sagt ihvertfall at hun håper det går bedre med meg. Er det noe jeg kan gjøre for å vekke frem gamle følelser hos henne eller er det håpløst nå fordi hun kun ser han??

Det er fristende å be deg vente og ta det rolig. Da spørs det hvor tolerant du er, og hvor forstyrrende en annen mann er på deg og ditt forhold til henne.

Å akseptere og tilgi et sidesprang er opp til deg. Ikke alle klarer det.

Men så er det tendensen hun har, jeg er redd dette ikke er siste gangen hun gjør det. Hvis hun så lett og fort bytter mann i "båsen", da er det kanskje like greit å la henne gå, og ikke se deg tilbake.

Skrevet

Det er fristende å be deg vente og ta det rolig. Da spørs det hvor tolerant du er, og hvor forstyrrende en annen mann er på deg og ditt forhold til henne.

Å akseptere og tilgi et sidesprang er opp til deg. Ikke alle klarer det.

Men så er det tendensen hun har, jeg er redd dette ikke er siste gangen hun gjør det. Hvis hun så lett og fort bytter mann i "båsen", da er det kanskje like greit å la henne gå, og ikke se deg tilbake.

Hei, igjen! Det virket som du hadde opplevd det samme. Har hun kommet tilbake til deg da. Kan du fortelle litt mer om det. Hvis du ønsker da?

Skrevet

Hei, igjen! Det virket som du hadde opplevd det samme. Har hun kommet tilbake til deg da. Kan du fortelle litt mer om det. Hvis du ønsker da?

Ikke bare en, men to ganger, og helt like ditt tilfelle det jeg kan se.

I begge tilfeller snudde jeg ryggen til og gikk. Så fulgte prosessen med å glemme og "rydde". Det er en sjanse vi tar alltid. Men bunken av erfaringer øker, og jeg er nå ganske rustet for enda et om det blir nødvendig.

Først var det ei norsk ei som fant en tysker, så ei tysk som fant en annen nordmann i Tyskland. De var tiltrukket av utlendinger, uten at jeg skjønner hvorfor. Utenlandske er litt eksotisk, en liten stund. Begge de nye mennene varte bare noen uker. Ingen av de to prøvde å komme tilbake, men det var fordi jeg sa klart og skriftlig at det var ingen vits.

Merkelig nok tenker jeg ikke på om de angret noe senere, jeg har bare koblet det helt ut, og syns den beste straffen i tilfelle for dem er at jeg fortsatte livet helt fint uten dem og ikke så meg tilbake. Ikke tror jeg de ofret meg en tanke heller senere.

Skrevet

Ikke bare en, men to ganger, og helt like ditt tilfelle det jeg kan se.

I begge tilfeller snudde jeg ryggen til og gikk. Så fulgte prosessen med å glemme og "rydde". Det er en sjanse vi tar alltid. Men bunken av erfaringer øker, og jeg er nå ganske rustet for enda et om det blir nødvendig.

Først var det ei norsk ei som fant en tysker, så ei tysk som fant en annen nordmann i Tyskland. De var tiltrukket av utlendinger, uten at jeg skjønner hvorfor. Utenlandske er litt eksotisk, en liten stund. Begge de nye mennene varte bare noen uker. Ingen av de to prøvde å komme tilbake, men det var fordi jeg sa klart og skriftlig at det var ingen vits.

Merkelig nok tenker jeg ikke på om de angret noe senere, jeg har bare koblet det helt ut, og syns den beste straffen i tilfelle for dem er at jeg fortsatte livet helt fint uten dem og ikke så meg tilbake. Ikke tror jeg de ofret meg en tanke heller senere.

Takk for svar! Vet ikke hvor lenge du var sammen med dem men jeg var sammen med ho i 3.5 år og jeg klarer bare å huske det som var bra. De små tingene vi hadde av problemer ser jeg på som bagateller og jeg var villig til å forandre på dem. Har du noe andre tips eller råd hva jeg kan gjøre ovenfor henne for å vekke noen følelser ovenfor henne. Jeg vet at jeg ikke kan mase på henne men kanskje gjøre noe som overrasker ho, slik at hun kan starte en tankeprosess. Eller er det bedre og avvente å se. På forhånd takk!

Skrevet

Takk for svar! Vet ikke hvor lenge du var sammen med dem men jeg var sammen med ho i 3.5 år og jeg klarer bare å huske det som var bra. De små tingene vi hadde av problemer ser jeg på som bagateller og jeg var villig til å forandre på dem. Har du noe andre tips eller råd hva jeg kan gjøre ovenfor henne for å vekke noen følelser ovenfor henne. Jeg vet at jeg ikke kan mase på henne men kanskje gjøre noe som overrasker ho, slik at hun kan starte en tankeprosess. Eller er det bedre og avvente å se. På forhånd takk!

Jeg ville sagt det som det er, og ta støyten. Jeg ville ikke bli stående som en dott og ta i mot uten å si i fra. Utroskap er respektløst, det finnes ikke unnskyldninger, bare forklaringer.

Skrevet

Jeg ville sagt det som det er, og ta støyten. Jeg ville ikke bli stående som en dott og ta i mot uten å si i fra. Utroskap er respektløst, det finnes ikke unnskyldninger, bare forklaringer.

Det er ikke lett å være deg nå med den usikkerheten! Jeg synes også din venninne virker umoden. Til hennes forsvar er hun bare 21 år og det er kanskje mye hun føler hun har gått glipp av hvis hun har vært sammen med deg lenge. Kanskje dere er veldig i utakt m.h.t aldersforskjell og ståsted i livet generelt. For en utenforstående virker det som du er villig til å gjøre alt for at hun skal se din vei igjen. Hvorfor må du utslette deg selv slik? Noe som ikke virker spennende på oss kvinner er en mann som sitter med hundeøyne og venter på at hun skal slenge til ham et bein. Jeg vet det er vanskelig, men prøv å virke mer distansert overfor henne. Bit tennene sammen og driv med andre ting enn å sitte å vente og lide. Du vil virke mer attraktiv, om ikke på henne , så evt. andre kvinner. Dessuten vil det gjøre godt for selvtilliten din.Ingen skal måtte "forandre" på seg selv bare for å tilfredsstille en partner. Hun får like deg som du er eller la være.

Skrevet

At du gidder. Det sier seg vel selv at dette er bortkasta tid og energi.

Skrevet

At du gidder. Det sier seg vel selv at dette er bortkasta tid og energi.

Problemet er at det som er utfordringen er å glemme. Det er så lett å huske de gode tingene. Vi har opplevd masse godt i sammen og hun har gjort masse fine ting for meg. Også den siste tiden

Skrevet

Det er ikke lett å være deg nå med den usikkerheten! Jeg synes også din venninne virker umoden. Til hennes forsvar er hun bare 21 år og det er kanskje mye hun føler hun har gått glipp av hvis hun har vært sammen med deg lenge. Kanskje dere er veldig i utakt m.h.t aldersforskjell og ståsted i livet generelt. For en utenforstående virker det som du er villig til å gjøre alt for at hun skal se din vei igjen. Hvorfor må du utslette deg selv slik? Noe som ikke virker spennende på oss kvinner er en mann som sitter med hundeøyne og venter på at hun skal slenge til ham et bein. Jeg vet det er vanskelig, men prøv å virke mer distansert overfor henne. Bit tennene sammen og driv med andre ting enn å sitte å vente og lide. Du vil virke mer attraktiv, om ikke på henne , så evt. andre kvinner. Dessuten vil det gjøre godt for selvtilliten din.Ingen skal måtte "forandre" på seg selv bare for å tilfredsstille en partner. Hun får like deg som du er eller la være.

Takk for svar. Hun er faktisk veldig voksen og målbevisst. Har hatt mange gode tanker for meg uten at jeg selv har tenkt over det. Selvfølgelig er hun umoden på en del områder i livet. Jeg har opplevd mange fler vonde ting og har blitt mye mer tålmodig, men hvis hun bare kunne se hva jeg har gjort for henne. Hvorfor er det slik at kvinner blir mer interessert i men som viser liten interesse. Jeg er åpen for gode tips og råd. En ting er ihvertfall sikkert og det er at jeg vet at man lærer så lenge man lever.

Solveig Vennesland, Familierådgiver
Skrevet

Hei igjen!

Jeg forstår at du er trist og lei deg. Kjærlighetssorg er grusomt. Og når du satset på denne jenta og begynte å planlagge fremtiden sammen med henne, kan det virke brutalt at hun snur ryggen til deg og farter til andre land og potensielle kjærester, vekk fra deg.

Når jenta er 21 år er hun fortsatt i en tidlig ungdomsfase i livet. Hun vil kanskje vise deg at hun ikke er der du er, klar til å binde seg. Hun vil heller leve livet, se seg om og ha frihet. Det må du finne deg i.

Så gjenstår det å se om hun vil lande om noen tid, kanskje til og med komme tilbake til deg.

Men sant å si høres hun ung og umoden ut for deg.

Skrevet

Hei igjen!

Jeg forstår at du er trist og lei deg. Kjærlighetssorg er grusomt. Og når du satset på denne jenta og begynte å planlagge fremtiden sammen med henne, kan det virke brutalt at hun snur ryggen til deg og farter til andre land og potensielle kjærester, vekk fra deg.

Når jenta er 21 år er hun fortsatt i en tidlig ungdomsfase i livet. Hun vil kanskje vise deg at hun ikke er der du er, klar til å binde seg. Hun vil heller leve livet, se seg om og ha frihet. Det må du finne deg i.

Så gjenstår det å se om hun vil lande om noen tid, kanskje til og med komme tilbake til deg.

Men sant å si høres hun ung og umoden ut for deg.

Problmet for meg at hun alltid har vært sikkert på meg slik jeg har tolket henne. Hun ble jo også veldig sjalu på meg rett før hun dro fordi jeg fikk en sms av en jentevenn. Hun har aldri vist at hun har tvilt på meg. Kanksje litt den siste tiden men det er alt oxo.

Skrevet

Problmet for meg at hun alltid har vært sikkert på meg slik jeg har tolket henne. Hun ble jo også veldig sjalu på meg rett før hun dro fordi jeg fikk en sms av en jentevenn. Hun har aldri vist at hun har tvilt på meg. Kanksje litt den siste tiden men det er alt oxo.

Unskyld at jeg blander meg inn her, men synes du bør høre på "eksperten" her... med den aldersforskjellen dere har, især hennes unge alder snur ofte meninger og følelser seg veldig raskt uansett hvordan du har opfattet ting..

Dette er alltid vondt, men regner med, siden du har den alderen du har, at du har opplevd litt av livet. Skjønner deg samtidig godt at du føler ting urettferdig og vondt, men sånn er bare en gang livet.

Lykke til, håper hun kommer tilbake, men forsøk og se at hun er bare to år unna slutten på tenårene, selvfølgelig er jenter forskjellige, men uansett er dette ung alder:-)

Skrevet

Unskyld at jeg blander meg inn her, men synes du bør høre på "eksperten" her... med den aldersforskjellen dere har, især hennes unge alder snur ofte meninger og følelser seg veldig raskt uansett hvordan du har opfattet ting..

Dette er alltid vondt, men regner med, siden du har den alderen du har, at du har opplevd litt av livet. Skjønner deg samtidig godt at du føler ting urettferdig og vondt, men sånn er bare en gang livet.

Lykke til, håper hun kommer tilbake, men forsøk og se at hun er bare to år unna slutten på tenårene, selvfølgelig er jenter forskjellige, men uansett er dette ung alder:-)

Det er grei å blande seg inn. Det betyr jo bare at folk bryr seg. Har hatt samlivsbrudd før men ikke noe som har vært i nærheten av det her. Skjønner bare ikke at hun kan "skru av" alle følelser og ikke vise noen form for empati eller sympati for meg.

Skrevet

Problemet er at det som er utfordringen er å glemme. Det er så lett å huske de gode tingene. Vi har opplevd masse godt i sammen og hun har gjort masse fine ting for meg. Også den siste tiden

Du skriver jo: "Skjønner bare ikke at hun kan "skru av" alle følelser og ikke vise noen form for empati eller sympati for meg."

Det er vel i den siste tiden. Du får ta en alvorlig prat med henne og og spørre om det er noen som helst sjanse for at det kan bli dere to igjen. Sier hun nei må du respektere det og ta den kjærlighetssorgen som følger. Er hun usikker, bør du la henne være i fred til hun finner ut av det. Selv om hun FØR har sagt hun var sikker på at det er deg hun vil etablere seg med mener hun jo ikke det lenger, og det må du respektere, enda så vondt det gjør.

Skrevet

Hei igjen!

Jeg forstår at du er trist og lei deg. Kjærlighetssorg er grusomt. Og når du satset på denne jenta og begynte å planlagge fremtiden sammen med henne, kan det virke brutalt at hun snur ryggen til deg og farter til andre land og potensielle kjærester, vekk fra deg.

Når jenta er 21 år er hun fortsatt i en tidlig ungdomsfase i livet. Hun vil kanskje vise deg at hun ikke er der du er, klar til å binde seg. Hun vil heller leve livet, se seg om og ha frihet. Det må du finne deg i.

Så gjenstår det å se om hun vil lande om noen tid, kanskje til og med komme tilbake til deg.

Men sant å si høres hun ung og umoden ut for deg.

Håper du tar deg tid til å svare på dette. Det som jeg syntes er veldig rart, du påpeker nettop dette. Hun er fortsatt ung og det virker som hun satser alt på et forhold til han i Tyskland. Hva er sjansene for at dette lykkes?? Hun er en veldig utålmodig jente. Og hva han gjør når dem ikke treffer hverandre vil vel sette evt. et forhold på sterk prøve?? Hilsen en som undrer

Skrevet

Håper du tar deg tid til å svare på dette. Det som jeg syntes er veldig rart, du påpeker nettop dette. Hun er fortsatt ung og det virker som hun satser alt på et forhold til han i Tyskland. Hva er sjansene for at dette lykkes?? Hun er en veldig utålmodig jente. Og hva han gjør når dem ikke treffer hverandre vil vel sette evt. et forhold på sterk prøve?? Hilsen en som undrer

Hun er 21 år, og dere har vært sammen siden hun var 16-17 år. Jeg for min del forandret meg MYE i de årene, og brukte, som folk flest, mye tid på å feste og surre omkring. Jeg antar din ex har fått panikk fordi hun er i ferd med å binde seg for livet uten å ha få hatt en "normal" ungdomstid. Hun er ung og umoden, kanskje fordi hun ikke har fått "rase fra seg"- det er nok dette hun holder på med nå.

Kan det hende at hun angrer seg og kommer tilbake? Det kan selvsagt hende, men jeg ville ikke veddet på det. Tror desverre du på putte fingeren i jorda og innse at det oget er gått.

Skrevet

Hun er 21 år, og dere har vært sammen siden hun var 16-17 år. Jeg for min del forandret meg MYE i de årene, og brukte, som folk flest, mye tid på å feste og surre omkring. Jeg antar din ex har fått panikk fordi hun er i ferd med å binde seg for livet uten å ha få hatt en "normal" ungdomstid. Hun er ung og umoden, kanskje fordi hun ikke har fått "rase fra seg"- det er nok dette hun holder på med nå.

Kan det hende at hun angrer seg og kommer tilbake? Det kan selvsagt hende, men jeg ville ikke veddet på det. Tror desverre du på putte fingeren i jorda og innse at det oget er gått.

Ja fikk fikk aldri reflektert over det. Jeg var sikker på at hun var klar til å binde seg til meg. Stolte på henne 110%. Var sikker på at det var kun meg ho ville ha. Der tok jeg feil gitt. Men jeg ønsker å gi henne litt tid, så gjenstår det å se om hun kommer tilbake. Men akkurat nå må jeg bare prøve å "normalisere" min egen livssituasjon. Kan jo ikke ødelegge meg selv pga. en dame.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...