Å være den andre kvinnen

[Blondie76]

Jeg er 29 år, og har det siste året hatt det man nok må kalle for et kjærlighetsforhold til en mann som er dobbelt så gammel som meg. Han er gift, har barn og barnebarn. Det hele startet på en tur med jobben for 1 1/2 år siden. Han begynte å gjøre tilnærmelser til meg - noe som kom helt uforberedt på meg. Jeg hadde overhodet ikke sett på ham som noe annet enn en kollega - og når det er sagt, så har jeg heller aldri sett på en mann som kunne ha vært min far, som en jeg kunne ha følelser for.

Etter denne kollegaturen (hvor det forresten skjedde ingenting - bortsett fra en tur på hotellrommet hans, hvorpå jeg angret meg, og gikk tilbake til mitt eget rom). Jeg kan jo ikke si at jeg så på ham med de samme øynene som før turen, og det begynte vel å bli en litt spent stemning mellom oss.

Da høsten kom, og vi møttes igjen etter ferien, begynte han å ville gi meg klemmer, kysse meg, ta på meg osv. når det bød seg anledninger på jobben. Jeg så på det hele som bare en morsom flørt, og lo av det hele. På tross av dette, ble jeg nok mer revet med enn jeg selv skjønte - og tiden gikk, og vi møttes oftere og oftere. Stort sett dreide det seg om korte og intense møter på avsidesliggende kontorer som ikke var i bruk, i kjelleren på jobben, på kirkegården osv. Han ga klart uttrykk for hva han ville, men jeg var ganske klar på at det ikke gikk.

Jeg har alltid hatt veldig høy moral når det gjelder utroskap, og på kollegaturen tenkte jeg også det at "Herre Gud, han har jo ring på fingeren..Hvorfor gjør han dette?"

Litt etter litt, når følelsene begynner å ta overhånd, mister man mer og mer oversikten over hva som er moralsk riktig og ikke...og i desember i fjor greide jeg ikke å holde igjen mer. Etter dette har vi hatt våre opp- og nedturer. Han har sagt at han elsker meg, men at han ikke ser seg mulig til å bryte ut av ekteskapet han har vært i i over 30 år. Han sier at han aldri har vært i en slik situasjon før, selv om han kan skjønne at jeg til å begynne med kunne tro at det var slik han var i fylla.

Tankene mine har vært mange, og det går veldig opp og ned.

Jeg savner jo ham alltid, og det er vondt å føle seg som den som kommer i siste rekke, og som alltid blir salderingsposten - for å kalle meg det.

Dette ble et veldig langt innlegg - og jeg berømmer den eller de som har hatt ork til å lese alt. Man får jo ikke til å forklare alt sånn som det burde vært fortalt, så dette ble altså, tross alt, kortfattet.

Jeg er i grunnen ikke på jakt etter formaninger og gode råd om å gjøre det slutt jo før jo heller osv. Jeg er vel heller på jakt etter noen å dele historier med - om det er menn eller kvinner som er, eller har vært i samme situasjon som meg. Det å være sammen med en gift mann er jo én ting - noe annet er jo også 29 års aldersforskjell..

Setter pris på tilbakemeldinger og historier fra de som føler for det.

[Jeg er en annen]

Tja, klassisk historie. Fyren får i pose og sekk, stabilt familieliv og ung spennende elskerinne. Han har det som plommen i egget og vil selvsagt ikke gi opp noen av delene.

[Sør]

Tja, klassisk historie. Fyren får i pose og sekk, stabilt familieliv og ung spennende elskerinne. Han har det som plommen i egget og vil selvsagt ikke gi opp noen av delene.

Det der er en meget fornedrende analyse, som om ikke elskerinnen kan få like mye ut av forholdet også.

Med vennlig hilsen

[keinstein]

Tja, klassisk historie. Fyren får i pose og sekk, stabilt familieliv og ung spennende elskerinne. Han har det som plommen i egget og vil selvsagt ikke gi opp noen av delene.

Myten om den polyamorøse mannen tror jeg på. Og får han lov/anledning, så har han det som plommen i egget.

Det er sjelden kvinner blir polygamister. De har visst ikke evnen innebygget, de kan bare elske en, mens menn kan elske mange.

[keinstein]

Det der er en meget fornedrende analyse, som om ikke elskerinnen kan få like mye ut av forholdet også.

Med vennlig hilsen

Visst kan hun det. En fyr her har en elskerinne, de er sammen annenhver helg når hun har barnefri: fra torsdag kl 17 til mandag kl 17, presis. Angivelig er han på forretningsreise, og der er delvis sant. Hun er visst svært fornøyd med det.

[Jeg er en annen]

Det der er en meget fornedrende analyse, som om ikke elskerinnen kan få like mye ut av forholdet også.

Med vennlig hilsen

Du syns det er fornedrende? Javel.

[Gjest been there done that]

Jeg har vært i en lignende situasjon, også med en kollega på jobben (en mellomleder, min nærmeste overordnede)

Også her ble jeg tatt litt på senga (i overført betydning, altså) av hans tilnærmelser. Det utviklet seg, over tid, til et heftig forhold. Det var selvsagt idiotisk av meg, og mot alle mine moralske holdninger.

Jeg var aldri så naiv at jeg trodde at han ville forlate

familien for meg. Og det var helt okei.

Ei stund legitimerte jeg forholdet ovenfor megselv med at "det er han som gjør noe galt, det er han som er gift", men jeg klarte ikke å overbevise meg selv om dette.

Til slutt tok jeg konsekvensen av at jeg gikk mot mine egne moralske grenser, og gjorde det slutt. Jeg så meg om etter en annen jobb, og flyttet fra stedet, for å ikke falle i fristelsen igen.

Siden har jeg holdt meg på den smale sti.

[favn]

Finn deg noe annet å bruke livet på enn å delta aktivt i bedrag.

Din elsker kommer for øvrig aldri til å sette deg øverst på pallen.

[Sør]

Myten om den polyamorøse mannen tror jeg på. Og får han lov/anledning, så har han det som plommen i egget.

Det er sjelden kvinner blir polygamister. De har visst ikke evnen innebygget, de kan bare elske en, mens menn kan elske mange.

Hei,

Det er da intet (annet enn fordommer) som sier at kvinner bare kan elske én.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Du syns det er fornedrende? Javel.

Jeg synes analysen din (som baserer seg på aldersforskjellen, osv.) er fornedrende for kvinner (og menn).

Med vennlig hilsen

[keinstein]

Hei,

Det er da intet (annet enn fordommer) som sier at kvinner bare kan elske én.

Med vennlig hilsen

En ganske seriøs forsker lanserte teorien i Aftenposten for en uke siden.

Om den polyamorøse mannen og den seriemonogame kvinnen.

Noen mente det bare var ønsketenking fra en mann, men forskeren er en kvinne.

Andre mente det er helt absurd.

Jeg er ikke fremmed for at teorien kan stemme, men at kulturen, oppdragelse, lovene og kvinnene hindrer mannen å leve det ut.

At mange kvinner er strengt monogame vet jeg av egen erfaring, men jeg kan ikke si jeg føler noe behov for å ha flere kvinner.

[Sør]

En ganske seriøs forsker lanserte teorien i Aftenposten for en uke siden.

Om den polyamorøse mannen og den seriemonogame kvinnen.

Noen mente det bare var ønsketenking fra en mann, men forskeren er en kvinne.

Andre mente det er helt absurd.

Jeg er ikke fremmed for at teorien kan stemme, men at kulturen, oppdragelse, lovene og kvinnene hindrer mannen å leve det ut.

At mange kvinner er strengt monogame vet jeg av egen erfaring, men jeg kan ikke si jeg føler noe behov for å ha flere kvinner.

Hei,

Det var ikke at man kan forelske seg i flere jeg bestred, men at ikke kvinner kan gjøre det også.

Jeg kjenner "alle varianter" - både blant menn og kvinner. Tror ikke det har mye med kjønn å gjøre.

Med vennlig hilsen

[keinstein]

Hei,

Det var ikke at man kan forelske seg i flere jeg bestred, men at ikke kvinner kan gjøre det også.

Jeg kjenner "alle varianter" - både blant menn og kvinner. Tror ikke det har mye med kjønn å gjøre.

Med vennlig hilsen

Min oppfatning var at forskeren ikke generaliserte, men leserne gjorde det på hennes vegne, enda hun aldri brukte ord som "alle menn" eller "alle kvinner".

Mange kvinner mente det var rene sprøyt fordi DE SELV aldri hadde opplevet slikt. Det er også en generalisering.

Skoleeksempelet på feil slutninger er å si at røyking ikke er farlig fordi bestefaren røyka hele livet og levet til han var 92. Men det som ytres i forskningen er at røyking er farlig, men mange enkelttilfeller lever lenge likevel, uten at det har noe å si for teorien og resultatene.

Forskeren mente at adferden forekom ofte nok til at hun kunne se at flere menn og kvinner passet inn i den enn at det kunne være tilfeldig.

Jeg har også vær borti mer eller mindre nymfomane av begge kjønn, og andre som ikke bryr seg om sex eller har et vanskelig psykisk forhold til det, er plaget av sjalusi osv.

[DarkPink]

Myten om den polyamorøse mannen tror jeg på. Og får han lov/anledning, så har han det som plommen i egget.

Det er sjelden kvinner blir polygamister. De har visst ikke evnen innebygget, de kan bare elske en, mens menn kan elske mange.

Kvinner har like mye i seg å være polygame som menn har, men de har gjerne sterkere samvittghet og høyere moral og selvkontroll.

[keinstein]

Kvinner har like mye i seg å være polygame som menn har, men de har gjerne sterkere samvittghet og høyere moral og selvkontroll.

Sterkere samvittghet og høyere moral og selvkontroll tror jeg ikke de har.

Ikke de jeg har møtt :-) eller så har jeg vært veldig uheldig. Jeg har opplevd en solid porsjon hensynsløs egoisme og opportunisme fra kvinnestanden. Jeg har en følelse at de jeg har truffet har gitt alt på båten for en kort forelskelse. Fornuften var som blåst vekk.

Ei hadde snakka om penger et helt liv, så møter hun en mann, og penger betyr plutselig ikke det spøtt. Mannen er en lassis og en urimelig og respektløs latsekk, men det betyr ingenting.

[Jeg er en annen]

Jeg synes analysen din (som baserer seg på aldersforskjellen, osv.) er fornedrende for kvinner (og menn).

Med vennlig hilsen

Enten går dine hermeneutiske evner mine en høy gang, siden du klarer å tolke så mye ut av så lite -- eller så er din fintfølelse noe mer utviklet enn min. I alle tilfeller er det nok noe jeg går glipp av her, men når jeg tenker meg om er jeg slett ikke sikker på om det er så farlig.

I beste mening.

[DarkPink]

Sterkere samvittghet og høyere moral og selvkontroll tror jeg ikke de har.

Ikke de jeg har møtt :-) eller så har jeg vært veldig uheldig. Jeg har opplevd en solid porsjon hensynsløs egoisme og opportunisme fra kvinnestanden. Jeg har en følelse at de jeg har truffet har gitt alt på båten for en kort forelskelse. Fornuften var som blåst vekk.

Ei hadde snakka om penger et helt liv, så møter hun en mann, og penger betyr plutselig ikke det spøtt. Mannen er en lassis og en urimelig og respektløs latsekk, men det betyr ingenting.

Jo, det kan du for så vidt ha rett i. Men hva er da grunnen til at færre kvinner er utro?

[keinstein]

Jo, det kan du for så vidt ha rett i. Men hva er da grunnen til at færre kvinner er utro?

De er seriemonogame av natur, som forskeren påsto?

[DarkPink]

De er seriemonogame av natur, som forskeren påsto?

Hvorfor er såpass mange kvinner utro da?

[Sør]

Kvinner har like mye i seg å være polygame som menn har, men de har gjerne sterkere samvittghet og høyere moral og selvkontroll.

Hvor i alle dager har du det fra?

Dessuten, polyamorøsitet er IKKE utroskap. Utroskap er svik mot partneren (altså, uten at denne vet det). Polyamorøsitet er med partnerens velsignelse.

Med vennlig hilsen