Språkkunnskaper Colombia adoptanter ?

[colombis]

Vi venter barn fra Colombia, og lurer veldig på hvor gode spansk\ engelsk kunnskaper folk har når de reiser..

Tenker en del på intevjuet med barnevernet i colombia.Hva blir en spurt om ? Sikkert litt individuelt ..men fint hvis noen vil fortelle litt.

Hilsen

[Melissa]

Vi hadde store intensjoner, men kunne igrunnen svært lite når vi reiste til Colombia. Gikk mest på enkle turist og barneord.

Hadde absolutt ønsket at vi kunne mer, men ang. samtalen med barnevernet så var det ikke noe problem i det hele tatt. Båden damen fra ICBF og hun som overleverte gutten vår pratet feilfritt engelsk og om det skulle oppstå noe hadde vi med oss tolk hele tiden.

[corazon]

Vel, ved første adopsjon kunne vi ikke noe spansk. Engelsk behersker vi bra, begge to. Vi angret på at vi ikke hadde gått på spanskkurs. Det var svært få rundt oss som kunne engelsk i den byen vi endte opp i, og vi savnet svært å ikke kunne snakke med folk om selv de enkleste ting. Selv om vi fort lærte oss viktige ord sånn at vi greide oss. Vår jente var akkurat et år, så hun snakket ikke noe. Tror jeg kanskje hadde savnet det enda mer å ikke kunne snakke spansk dersom hun hadde vært større og pratet litt spansk. Denne gangen har vi unnagjort to spanskkurs.

Mht til intervjuet med barnevernet var vi veldig spente på forhånd. I kontakt med ICBF hadde vi alltid tolk, så da forsto vi hverandre. Vet at innholdet i møtet med ICBF er litt forskjellig fra sted til sted. Vårt møte var helt OK, De spurte om hvordan det gikk med det praktiske, hvordan vi hadde det som familie etc. Om det var noe vi lurte på osv.

[Gjest campestre]

Vi kunne ingenting spansk... Det var heller ikke noe problem i forhold til hentereisen vår. Vi var i Bucaramanga 2001,og kontaktpersonen vår snakket bra engtelsk. Hun var med oss på alle offentlige kontorer,til ICBF, og under samtalen med dama fra ICBF , da hun var på besøk hos oss på hotellet 5 dager etter at vi hadde fått prinsen vår. Satt sammen med et vennepar i går kveld og så på videoene fra turen , og det blir bare mer og mer klart for oss at det heller ikke var noe problem for prinsen vår, selv om han var 2 år og 8 måneder gammel. Derimot reiste vi sammen med et par som hadde gått på spanskkurs,men kontaktpersonen vår mente det var negativt ifht deres barn(3år,1mnd),siden aksenten var "feil",og det var "feil" dialekt osv...det resulterte i at deres barn snakkert/uttalte norske ord dårlig , og utviklet sitt norske språk mer langsomt , og at det var en enkel snarvei for foreldrene å uttale det spanske ordet , istedenfor at han fikk lære sitt nye språk.

Hadde det vært aktuellt å reise tilbake til Colombia for en ny adopsjon hadde vi heller ikke satset noe på å lære oss spansk.

Men dette er selvfølgelig opp til hver enkelt,heldigvis...

Lykke til videre !

[gøy]

Hei.

Vi snakker engelsk begge to og jeg tok to spanskkurs før vi reiste. Var veldig greit å kunne litt, og det ble også lettere og forstå oppbyggingen av språket - når vi var der.

Tror det blir individuelt hva man føler man har behov for. Jeg synes nok det var ok å forstå noe av det som ble sagt...og ikke minst kunne tallene litt. Vi fikk et lite barn - som ikke hadde begynt å snakke så mye, så sånn sett var det ikke behov, men jeg ville nok sørget for å lære litt spansk hvis jeg skulle få et større barn. De første dagene er det jo en overgang for alle, og greit å kunne kommunisere i forhold til språket, men det går helt fint uten også.......

I vårt møte med ICBF så hadde vi tolk, så det var ikke nødvendig å snakke spansk eller engelsk faktisk...

De spurte oss et par spørsmål. >OM vi synes at det gikk greit, og om hun spiste og sov.

Lykke til videre i prosessen, dere har virkelig noe å glede dere til. Colombia er et vakkert land, med vakre mennesker.....

[colombis]

Vi hadde store intensjoner, men kunne igrunnen svært lite når vi reiste til Colombia. Gikk mest på enkle turist og barneord.

Hadde absolutt ønsket at vi kunne mer, men ang. samtalen med barnevernet så var det ikke noe problem i det hele tatt. Båden damen fra ICBF og hun som overleverte gutten vår pratet feilfritt engelsk og om det skulle oppstå noe hadde vi med oss tolk hele tiden.

Takk for gode svar. Ble litt letta nå. Vi øver på ord og enkle setninger som vi føler vi har mest bruk for. Vi er godkjent for alders. 0-1 år.

Samtalen med ICBF er vi litt spent på. Synes det hadde vært mye bedre å fått svare på mitt eget språk. Håper vi får det som deg "Snø".

Uansett, vi har noe stort i vente !

[Gjest girasol]

Vi kunne ingenting spansk... Det var heller ikke noe problem i forhold til hentereisen vår. Vi var i Bucaramanga 2001,og kontaktpersonen vår snakket bra engtelsk. Hun var med oss på alle offentlige kontorer,til ICBF, og under samtalen med dama fra ICBF , da hun var på besøk hos oss på hotellet 5 dager etter at vi hadde fått prinsen vår. Satt sammen med et vennepar i går kveld og så på videoene fra turen , og det blir bare mer og mer klart for oss at det heller ikke var noe problem for prinsen vår, selv om han var 2 år og 8 måneder gammel. Derimot reiste vi sammen med et par som hadde gått på spanskkurs,men kontaktpersonen vår mente det var negativt ifht deres barn(3år,1mnd),siden aksenten var "feil",og det var "feil" dialekt osv...det resulterte i at deres barn snakkert/uttalte norske ord dårlig , og utviklet sitt norske språk mer langsomt , og at det var en enkel snarvei for foreldrene å uttale det spanske ordet , istedenfor at han fikk lære sitt nye språk.

Hadde det vært aktuellt å reise tilbake til Colombia for en ny adopsjon hadde vi heller ikke satset noe på å lære oss spansk.

Men dette er selvfølgelig opp til hver enkelt,heldigvis...

Lykke til videre !

Ja, så forskjellige oppfatninger går det an å ha :-) Jeg er av dem som er vokst opp som tospråklig sjøl, med norsk og spansk, og derfor er det naturlig at lille-knærten vår fra Colombia får spansk med seg ved siden av norsk. Og det fungerer helt greit! De første tre ukene snakket jeg like mye spansk til ham som norsk (han var stor baby da... så han snakket uansett ikke noe sjøl), men nå som han har begynt å snakke går det i norsk for hans del, mens jeg fortsetter - i mindre grad dog - å krydre med spanske sanger, aftenbønn på spansk og litt enkelt vokabular der det er naturlig. Med unntak av et par spanske ord, så snakker knærten bare norsk. De spanske ordene han kan innfluerer på ingen måte negativt på hans norske språk. Jeg tror det vil være med å berike ham, og berike språket hans også.

Når det er sagt så er ikke hovedpoenget å snakke spansk hjemme at det skal ha noen betydning for at han er født i et spansktalende land... derimot gjør vi det fordi det er mitt andre språk og fordi vi ofte er i Spania og fordi Spania har en stor plass i hele familien vår.

Derfor regner jeg med at vår familie på en måte blir et unntak når det gjelder spanskkunnskaper, i forhold til flesteparten av norske adoptanter, for jeg har ikke gått et lite kurs for å lære noen ord på forhånd, men snakker derimot flytende i utgangspunktet. Kanskje vil et utilstrekkelig kurs virke mot sin hensikt...? hvis jeg ikke misforstår deg helt, så er det noe sånt du sier... jeg vet ikke det... om ikke man bruker de ordene man har lært seg sammen med barnet, så må det da uansett være gunstig i forhold til omgivelsene man befinner seg i i flere uker, at man greier å plukke opp litt språkforståelse her og der?

Så jeg anbefaler likevel folk å ta et språkkurs før de reiser til et annet land jeg! :-) Hvis JEG skulle reist til et land der jeg ikke hadde noen som helst formening om språket tror jeg JEG ville følt meg snytt i forhold til mangel på kulturkunnskap ;-)

Jeg skriver ikke dette for å snakke negativt om dem som ikke kan noe som helst spansk før de reiser til Colombia altså!!! Please ikke misforstå. Og sannsynligheten er stor for at jeg er litt vel over normalen interessert i Latin-amerikansk språk og kultur :-) Men jeg synes det er interessant å se at vi kan ha forskjellige oppfantinger, så jeg tenkte jeg ville dele noen av min families erfaringer.

Noen tanker fra meg...

P.s. Campestre er da et flott spansk ord!! :-)

M.v.h.

[fillolin]

Det kan være mange ulike grunner til at en velger å lære seg språket før en reiser på hentereise, f.eks. få mer kunnskap om/innsikt i kulturen, kunne kommunisere med de voksne en møter, ta seg fram i hverdagen, kunne kommunisere med barnet og fremme tilknytning. Ser at noen argumenterer for at det kan hemme barnets språkutvikling at foreldrene kan litt av barnets første språk. Kan ikke så mye om dette, bortsett fra at ett eksempel som regel er for lite til å trekke konklusjoner. Personlig er jeg mest opptatt av tilknytning den første tiden, og har fått forståelsen av at det er anbefalt å kunne noen viktige ord for personlige behov (som tørst, trøtt, sulten) og ha en viss mulighet til å forstå hva barnet snakker om. Men - vi er alle forskjellige, gjør forskjellige valg og har forskjellige muligheter til å forberede oss samtidig som barna har forskjellige behov i møte med oss. Virker iallefall ikke som folk opplever noen praktiske problemer i adopsjonsprosessen fordi om de ikke kan språket, så det er nok ingen grunn til å grue seg for akkurat det.

Lykke til!