Godtehysteri

[Gjest mamma til...]

Hva svarer du når ungene spør hvorfor de ikke kan få saft til maten, eller nugatti på brødskiva, eler sjokolade på en mandag? Eller når de nekter å smake på kjøttet, fisken eller grønnsakene, men bare vil spise ris eller pasta til alle middagsmåltider? Eller når de vil ha et kjempelass med salt på egget og helst spise salt rett fra saltbøssen?

Da sier i hvertfall jeg at det er fordi sukker og salt ikke er sunt i store mengder, og at kroppen trenger proteiner for å bygges opp og for at vi ikke skal bli syke. Jeg synes det er greit at de lærer hva som er sunt og usunt uten at vi fokuserer på vektproblematikken i det hele tatt.

Faktisk så er vi sjelden i slike situasjoner, sikkert fordi ungene er så vant til at det "er sånn". Hvis det blir et tema, forteller vi at kroppen trenger litt av hvert for å vokse og bli sterk, og at den feks bare trenger litt saft, men derimot veldig mye vann. Jeg sier til og med at kroppen trenger litt sjokolade av og til, jeg - egentlig mener jeg at vi har behov for "koserom" i livet, og at sjokolade på lørdag er ett av dem. Men den forklaringen holder jeg unna barna foreløpig. For mye psykologi over den.

Jeg mener ikke at man aldri kan snakke om sunt/usunt dersom det er naturlig. Men jeg synes det er unaturlig at min 5-åring og hennes venner er så fiksert på å spise sunt at de leker "sunne-butikk" i stedet for bare vanlig butikk. Det jeg er mest redd for er at mat på en eller annen måte skal knyttes til skyldfølelse og moral, og jeg synes det tenderer i den retning i samfunnet i dag. Se bare på holdningene som råder i forhold til overvektige, enda man snart burde vite at sterk overvekt er et uhyre vanskelig og sammensatt problem.

[favn]

Faktisk så er vi sjelden i slike situasjoner, sikkert fordi ungene er så vant til at det "er sånn". Hvis det blir et tema, forteller vi at kroppen trenger litt av hvert for å vokse og bli sterk, og at den feks bare trenger litt saft, men derimot veldig mye vann. Jeg sier til og med at kroppen trenger litt sjokolade av og til, jeg - egentlig mener jeg at vi har behov for "koserom" i livet, og at sjokolade på lørdag er ett av dem. Men den forklaringen holder jeg unna barna foreløpig. For mye psykologi over den.

Jeg mener ikke at man aldri kan snakke om sunt/usunt dersom det er naturlig. Men jeg synes det er unaturlig at min 5-åring og hennes venner er så fiksert på å spise sunt at de leker "sunne-butikk" i stedet for bare vanlig butikk. Det jeg er mest redd for er at mat på en eller annen måte skal knyttes til skyldfølelse og moral, og jeg synes det tenderer i den retning i samfunnet i dag. Se bare på holdningene som råder i forhold til overvektige, enda man snart burde vite at sterk overvekt er et uhyre vanskelig og sammensatt problem.

Men hvis barnet ditt og vennene leker 'sunn-butikk' har de det vel kanskje bla fra deg? Da bør du kanskje la være med å snakke så mye om sunt og ikke-sunt...?

Jeg synes vel i grunnen ikke du kan overføre dette til andre, og har i alle fall aldri vært borte i den type lek eller fokus.

[GKL]

I vår familie fokuserer vi på hva som er sunn mat og usunn mat. Holder det ikke hemmelig at for eksempel mye sukker og mye fett er usunt, selv om vi har jenter på 3 og 6 år. Argumentene vi bruker er at maten vi spiser er det kroppen vår bygges av, og at det må gode råvarer til for å bygge en god og sterk kropp. Vi fokuserer aldri på tykk/tynn-varianten, og snakker aldri om slanking.

I tillegg til å fokusere på sunne og gode matvarer passer vi på å ikke koble belønning med noe å spise. Vi bruker aldri utrykk som "nå har vi vært flinke, så nå fortjener vi noe godt å spise" eller tilsvarende. Mat - hos oss - er ernæring, trivsel, hygge, men aldri belønning og aldri straff. Det er aldri noen som er "flinke" fordi de har spist opp maten sin, vi er ulikt sultne og har ulik smak fra dag til dag og fra måltid til måltid. Og når noen har vært flinke og fortjener en påskjønnelse gis den i form av opplevelser. Et skumbad, en tur på kino, en ekstra lang lesestund mm. er belønninger det går an å unne seg.

Lørdagsgodt spiser vi fordi det er lørdag, enkelt og greit.

Tror dette hjelper til å forebygge både trøstespising, overspising og andre former for spiseforstyrrelser. Når mat ikke er makt og ikke noe som må kontrolleres tror jeg mye av grunnlaget for eventuelle spiseforstyrrelser faller bort.

[Maggi]

Jeg tror ikke det er så farlig om man har en tydelig strategi hjemme - typen "vi spiser ikke godteri så ofte, for det er ikke sunt / kroppen trenger det ikke, men vi koser oss med det på lørdager og når vi har ferie, for det smaker godt". Og så ferdig med det liksom, ikke noe daglig mas om hvor flinke vi er som er så sunne, ikke noen nedtelling til lørdag eller krisestemning om noen har fått en kjeks eller ispinne hos naboen.

Jeg tror heller ikke det gjør noe om barnets øvrige nærmiljø - barnehage / SFO,

naboer, foreldrene til kameratene - har omtrent den samme strategien. Da blir det oppfattet som noe helt normalt og naturlig.

Men hvis det settes igang "sterke" kampanjer overalt samtidig, altså at det blir oppfordret til grønnsaker i bursdager, pepperkakene fjernes fra juleavslutningen og foreldremøtet begynner å detaljstyre hva barna har på brødskiva, tror jeg det gjør mer skade enn nytte.

For de minste tror jeg det kan føre til at de får et veldig følelsesladet forhold til godsaker, slik at de (i hvert fall noen av dem) vil ha mye å "ta igjen" når de om noen år får egne penger.

Dessuten er det ikke enighet om hva som er "sunt" i våre dager, noen er livredde for sukker, andre er karbohydratjegere. Så det er noe galt med nesten alt man har i seg, avhengig av hvem man spør. Dette kan også være forvirrende for barn.

Jeg har en tenåring som virkelig har tatt til seg de siste årenes gnål om slanking i media. Før var det bare ukebladenes feite oppskrifter i desember og slankekurer i januar. Nå er det vektklubber i dagsavisene, debattprogrammer og dokusåper om slanking på TV, BMI-kalkulatorer overalt (snart må man vel oppgi den på selvangivelsen) og det hyles overalt om hvor feite vi er. Vi foreldrene er veldig nøkterne, det er aldri snakk om kalorier hjemme hos oss. Men det er ikke like enkelt å stå imot det kjøret når man er ungdom og ikke er så komfortabel med kroppen som begynner å bli voksen.

Så jeg mener vel egentlig at man bør ha den _relativt_ sunne linjen som noe naturlig og selvfølgelig, uten masse oppmerksomhet, og at det bør være like naturlig å kose seg i f.eks. høytider og bursdager, også det uten å lage noe sirkus rundt det.

Kjempegodt innlegg, laban. Jeg har også tro på denne middelveien. Og en sunnn fokus på hva som er godt. Barna kan høre at noe er sunt (for eksempel grønnsaker) og at annet er usunt (for eksempel nugatti) for å forklare hvorfor vi spiser grønnsaker ofte og nugatti svært sjelden uten at man blir helsefreak av den grunn.

[Gjest fryktelig slitsomt]

Helt enig med deg. Moren min har alltid vært sykt opptatt av dette og det har påvirket meg til å bli sykelig opptatt av kroppen min, av hva jeg spiser og hvordan jeg ser ut.

[....AV]

Faktisk så er vi sjelden i slike situasjoner, sikkert fordi ungene er så vant til at det "er sånn". Hvis det blir et tema, forteller vi at kroppen trenger litt av hvert for å vokse og bli sterk, og at den feks bare trenger litt saft, men derimot veldig mye vann. Jeg sier til og med at kroppen trenger litt sjokolade av og til, jeg - egentlig mener jeg at vi har behov for "koserom" i livet, og at sjokolade på lørdag er ett av dem. Men den forklaringen holder jeg unna barna foreløpig. For mye psykologi over den.

Jeg mener ikke at man aldri kan snakke om sunt/usunt dersom det er naturlig. Men jeg synes det er unaturlig at min 5-åring og hennes venner er så fiksert på å spise sunt at de leker "sunne-butikk" i stedet for bare vanlig butikk. Det jeg er mest redd for er at mat på en eller annen måte skal knyttes til skyldfølelse og moral, og jeg synes det tenderer i den retning i samfunnet i dag. Se bare på holdningene som råder i forhold til overvektige, enda man snart burde vite at sterk overvekt er et uhyre vanskelig og sammensatt problem.

Jeg er forsåvidt enig med deg, men tror du overreagerer noe med hensyn til "sunne-butikk-leken". Min 5-åring vet også en del om hva som er sunt og usunt, nettop fordi vi svarer når han spør, men vi snakker ikke mye om det til hverdags. Jeg tror ikke å lære barna om sunt og usunt er med å gi dem de kompleksene som gir problemer med mat senere.

De jeg kjenner som har/har hatt spiseforstyrrelser, har ensidig vært fokusert på vekt og ikke særlig mye på sunnhet.

Men jeg er veldig enig i at det har blitt veldig mye kroppsfokusering og følelser/tanker rundt mat og moral/viljestyrke/vellykkethet og vi er veldig bevisste på å ikke gi ungene våre slike holdninger.

[Gjest mamma til...]

Men hvis barnet ditt og vennene leker 'sunn-butikk' har de det vel kanskje bla fra deg? Da bør du kanskje la være med å snakke så mye om sunt og ikke-sunt...?

Jeg synes vel i grunnen ikke du kan overføre dette til andre, og har i alle fall aldri vært borte i den type lek eller fokus.

Jeg snakker som sagt ikke mye om sunt/ikke sunt - veldig sjelden det kommer opp. Kan godt hende dette med "sunn butikk" er spesielt for oss, men det tviler jeg på, tatt i betraktning det fokus som er på dette for tiden. Men det kommer sikkert til uttrykk på forskjellige måter.

Snakket med en annen mamma i dag, og hennes gutt vil ikke lenger spise vafler fordi det er usunt. Han er 4 år! Hjelp!

[favn]

Jeg snakker som sagt ikke mye om sunt/ikke sunt - veldig sjelden det kommer opp. Kan godt hende dette med "sunn butikk" er spesielt for oss, men det tviler jeg på, tatt i betraktning det fokus som er på dette for tiden. Men det kommer sikkert til uttrykk på forskjellige måter.

Snakket med en annen mamma i dag, og hennes gutt vil ikke lenger spise vafler fordi det er usunt. Han er 4 år! Hjelp!

Ikke bra.

Det kan jo være i et av de andre hjemmene det lever en sunnhetsapostel.

Du får tilpasse nivået og forklare at noe mat spiser vi mye av, annen mat mindre av og en tredje kun på lørdag/til fest el.l. Sånn er det bare.

[nanna]

Det må ikke bli for stort fokus på mat, men barn må lære forskjell på sunn og usunn mat - altså hva som er festmat og hva som er hverdagsmat. Det har ingenting med slanking å gjøre, men hva som er godt for kroppen vår og holder oss friske.