Hva gjør jeg?

[Gjest pittpottnøtt]

For noen dager så jeg et kunst-smykke som jeg syntes var bare kjempeflott. Det kostet kr 200,-.Kom hjem til kjæresten å sa at dette var bare så topp,-at dette hadde jeg ønsket å ha.

Må si det at jeg sjelden kjøper noe til meg selv .De hadde mange lignende smykker i forskjellige farger,-men det bare var det ene som jeg likte.

I går gikk jeg innom butikken for å kjøpe en gave.De hadde enda ikke solgt smykket "mitt".

Det ble sånn at jeg kjøpte dette.

Da kjæresten kom hjem,- fortalte jeg at jeg hadde kjøpt meg dette smykket.

Så sa han at han selv hadde tenkt å kjøpe dette til meg,-men men...jeg måtte da bare bruke det!...i en furten tone.

Jeg ble veldig lei meg for dette. Gleden over smykket ble plutselig borte,-så litt senere på kvelden sa jeg at jeg ønsket å levere det tilbake. Kjæresten reagerte med et sint "ja,-det ble vel det!"

Så nå sitter jeg å har dårlig samvittighet for at jeg kjøpte meg det smykket...og lurer på om jeg virkelig skal levere det tilbake.Kjæresten ble furten at jeg kjøpte dette og han ble furten over at jeg ville levere det tilbake.

Hva gjør jeg?

[mrxx]

Altså dette er bare snakk om 200 kr. Så dette må da være enkelt, behold det.

[trissie]

Kanskje der kan begynne med å tenke på hvordan dere kommuniserer?

Jeg tror jeg ville latt være å tenke på dette smykket.

Det kan umulig være problemet?

Vi har så lett for å la detaljer, avsporinger, ødelegge for det som betyr noe.

Vennlig hilsen

[Gjest Aimabel]

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon. Noen øredobber jeg bare måtte ha, og jeg kjøpte dem selv. Han ble også veldig skuffa, men det gikk jo over.

Jeg synes ikke du burde gi det tilbake. Det er tullete av han å furte over dette, det vil nok gå over etter en stund. Bare vis at du setter pris på tanken.

[Gjest Aimabel]

Altså dette er bare snakk om 200 kr. Så dette må da være enkelt, behold det.

Hvorfor har pengene noen betydning i dette spørsmålet?

[Gjest betasuppe]

Jeg er fristet til å spørre om dette er et tulleinnlegg.

Hvis det ikke, så må svaret på spørsmålet ditt bli "Bytt kjæreste".

[mrxx]

Hvorfor har pengene noen betydning i dette spørsmålet?

Ikke annet enn at det ikke betyr noe rent økonomisk om hun leverer det tilbake eller ikke.

[Cumbria]

Hadde du på noe tidspunkt fortalt kjæresten din at du ønsket deg dette smykket, da?

Hvis ja: Kunne du latt være å kjøpe det selv, og ventet på at han skulle gjøre det, og blitt "veldig overrasket" når du fikk det.

Hvis nei: Hvordan i all verden kunne han vite at du ønsket deg det, og tenkt å kjøpe det til deg? Ser da ikke noe galt i at du kjøpte deg selv, og han har ingenting å furte over. Behold smykket, og glem furtingen. Det går over.

Som andre har nevnt før her: Kommunikasjon er nøkkelen til det meste i et forhold. Fortell hverandre hva dere tenker - INGEN er tankelesere.

[Gjest Elextra]

Det får da være måte på å problematisere ting?

Behold smykket og fortell ham at du satte pris på tanken at han ville gi deg det.

[Gjest amparro]

Tuller du eller...??

[matildes mor]

Ikke bry deg om typen din! Ærlig talt! Hadde han kunnet finne på å gå å kjøpe/plukke ut akkurat det smykke av seg selv? Det tror jeg ikke,så bruk smykke du og vær glad for at du har kjøpt deg noe fint du liker!

[m67]

Ser ikke helt problemet med at du kjøpte smykket. Det kan imidlertid bli et problem dersom du gjør dette rett før jul/bursdag. Det har min kone en tendens til å gjøre. Aner ikke hvorfor, er jeg så dårlig til å kjøpe gaver at hun er redd for å få noe hun ikke vil ha? Skulle jo tro sjansen for å finne noe hun virkelig vil ha minsker.

[petter smart]

Jeg er fristet til å spørre om dette er et tulleinnlegg.

Hvis det ikke, så må svaret på spørsmålet ditt bli "Bytt kjæreste".

Det var i alle fall et tullesvar.

[petter smart]

Hadde du på noe tidspunkt fortalt kjæresten din at du ønsket deg dette smykket, da?

Hvis ja: Kunne du latt være å kjøpe det selv, og ventet på at han skulle gjøre det, og blitt "veldig overrasket" når du fikk det.

Hvis nei: Hvordan i all verden kunne han vite at du ønsket deg det, og tenkt å kjøpe det til deg? Ser da ikke noe galt i at du kjøpte deg selv, og han har ingenting å furte over. Behold smykket, og glem furtingen. Det går over.

Som andre har nevnt før her: Kommunikasjon er nøkkelen til det meste i et forhold. Fortell hverandre hva dere tenker - INGEN er tankelesere.

Les innlegget litt bedre

"Kom hjem til kjæresten å sa at dette var bare så topp,-at dette hadde jeg ønsket å ha."

[petter smart]

Ikke bry deg om typen din! Ærlig talt! Hadde han kunnet finne på å gå å kjøpe/plukke ut akkurat det smykke av seg selv? Det tror jeg ikke,så bruk smykke du og vær glad for at du har kjøpt deg noe fint du liker!

Kan dere ikke lese?

"Kom hjem til kjæresten å sa at dette var bare så topp,-at dette hadde jeg ønsket å ha."

[Cumbria]

Les innlegget litt bedre

"Kom hjem til kjæresten å sa at dette var bare så topp,-at dette hadde jeg ønsket å ha."

Sorry. Da blir det alternativ 1 )

[matildes mor]

Kan dere ikke lese?

"Kom hjem til kjæresten å sa at dette var bare så topp,-at dette hadde jeg ønsket å ha."

Og hvor mange mannfolk tar egentlig ad notam av at kjæresten kommer hjem og sier at det ønsker jeg meg?? Vil nok ikke tro at det store flertall springer beina av seg for å kjøpe sånn med en gang ihvertfall......

Uansett en fillesak spør du meg-og mannen hadde jo ikke vært å kjøpt det-så hun sitter jo ikke der med to smykker,så han får nok finne på noe annet å overraske henne med.

[Gjest betasuppe]

Det var i alle fall et tullesvar.

Klarer man å bli sur pga noe så banalt så må det være noe alvorlig galt et sted.

Synes jeg ser samboeren min furte fordi jeg kjøpte meg noe jeg likte.

Grunnen til at typen til innsenderen ble sur er vel at nå må han bruke hønsehjernen sin og heeeeelt alene finne ut hva han kan kjøpe til henne.

Nei takk, en så smålig type hadde jeg ikke orket å bruke mye tid på.

[org]

Dra på butikken igjen.

Finn deg en pen topp som går glimrende til det nye smykket. Prøv toppen, så du vet riktig størrelse.

Fortell samboeren at du fant DEN stilige toppen, og at DEN må du bare ha...

Voila; du har smykke og matchende topp (forutsatt at han tar hintet)!

PS: Det kalles kvinnelist... :-)

[kvinnen20]

Dra på butikken igjen.

Finn deg en pen topp som går glimrende til det nye smykket. Prøv toppen, så du vet riktig størrelse.

Fortell samboeren at du fant DEN stilige toppen, og at DEN må du bare ha...

Voila; du har smykke og matchende topp (forutsatt at han tar hintet)!

PS: Det kalles kvinnelist... :-)