Vi skal i retten...

[Gjest Persille]

... i slutten av januar. Lenge å vente, men hvertfall noe å forholde seg til.

Og så kom det meg for øre i går at advokater som yter fri rettshjelp ikke får betalt dersom saken ikke er oppe i retten - og det forklarer jo svært mye.

Noe er virkelig galt med dette systemet...

[Ørkenvandreren]

Jeg vet ikke hva du skal i retten for, men jeg har vært der selv - som saksøker. Selv det var følelsesmessig ganske så krevende, så hvis saken din handler om noe mer enn "å klage på snekkeren som satt opp garasjen"/eller annet, så bør du stålsette deg og forberede deg godt.

[Gjest Persille]

Jeg vet ikke hva du skal i retten for, men jeg har vært der selv - som saksøker. Selv det var følelsesmessig ganske så krevende, så hvis saken din handler om noe mer enn "å klage på snekkeren som satt opp garasjen"/eller annet, så bør du stålsette deg og forberede deg godt.

Jeg har gitt en ansatt som ikke gjorde jobben sin sparken - og h*n har stevnet meg. Krever erstatning for tapt inntekt, og tort og svie.

Vi er selvfølgelig ikke enige, jeg mener det har vært alvorlige brudd på kontrakten, i tillegg til at arbeidsoppgavene har vært utført _svært_ mangelfullt, h*n er selvfølgelig ikke enig.

Je ghar dokumentert meg grønn og blå, advart, varslet og gjort stort sett det jeg kunne. Tidligere kolleger og arbeidsgivere skal vitne for meg - og foreldre i bhg.

Men; dessverre er det slik i Norge at arbeidsgivere ikke har noen rettigheter - så jeg er ikke akkurat sikker på at jeg står sterkt her.

Og jeg gruer meg mer enn jeg har gjort til noe annet. Selv om "alle" sier jeg har en sterk sak har jeg ingen tro på det - advokatverdenen har forespeilet meg noe annet.

Og i bunn og grunn handler det ikke lenger om hva som er rett og galt - men hvem som har den beste advokaten.

[Prozak]

Jeg har gitt en ansatt som ikke gjorde jobben sin sparken - og h*n har stevnet meg. Krever erstatning for tapt inntekt, og tort og svie.

Vi er selvfølgelig ikke enige, jeg mener det har vært alvorlige brudd på kontrakten, i tillegg til at arbeidsoppgavene har vært utført _svært_ mangelfullt, h*n er selvfølgelig ikke enig.

Je ghar dokumentert meg grønn og blå, advart, varslet og gjort stort sett det jeg kunne. Tidligere kolleger og arbeidsgivere skal vitne for meg - og foreldre i bhg.

Men; dessverre er det slik i Norge at arbeidsgivere ikke har noen rettigheter - så jeg er ikke akkurat sikker på at jeg står sterkt her.

Og jeg gruer meg mer enn jeg har gjort til noe annet. Selv om "alle" sier jeg har en sterk sak har jeg ingen tro på det - advokatverdenen har forespeilet meg noe annet.

Og i bunn og grunn handler det ikke lenger om hva som er rett og galt - men hvem som har den beste advokaten.

Får håpe det går bra - du har i det minste vitner og dokumentasjon.

"Men; dessverre er det slik i Norge at arbeidsgivere ikke har noen rettigheter - så jeg er ikke akkurat sikker på at jeg står sterkt her"

Det er jeg ikke enig i. Vi vil ikke ha et "amerikansk" system, hvor arbeidsgiverne kan gjøre hva de vil. Et bruktbart arbeidervern vil sannsynligvis av og til føre meg seg slike problemer som dette, men det er i seg selv ingen grunn til å endre lovverket.

"..........................................."

[Gjest Persille]

Jeg vet ikke hva du skal i retten for, men jeg har vært der selv - som saksøker. Selv det var følelsesmessig ganske så krevende, så hvis saken din handler om noe mer enn "å klage på snekkeren som satt opp garasjen"/eller annet, så bør du stålsette deg og forberede deg godt.

Vant du?

[Gjest Persille]

Får håpe det går bra - du har i det minste vitner og dokumentasjon.

"Men; dessverre er det slik i Norge at arbeidsgivere ikke har noen rettigheter - så jeg er ikke akkurat sikker på at jeg står sterkt her"

Det er jeg ikke enig i. Vi vil ikke ha et "amerikansk" system, hvor arbeidsgiverne kan gjøre hva de vil. Et bruktbart arbeidervern vil sannsynligvis av og til føre meg seg slike problemer som dette, men det er i seg selv ingen grunn til å endre lovverket.

"..........................................."

Det handler ikke om å gjøre "hva man vil". Alle arbeidsgivere vet at det er nesten umuli gå "bli kvitt" ansatte som ikke gjør jobben sin.

Vi har jo snakket litt om dette tidligere, og du vet tildels hva som har skjedd - da synes jeg faktisk det er rart at h*n med loven i hånd kan hevde at dette er urettmessig.

Det MÅ være akseptabelt at man mister jobben sin dersom man ikke er innstilt på å gjøre den. Forutsatt at man har vært varslet om dette i forkant, fått pålegg om forbedringer, tilbud om opplæring, oppfølging - i det hele tatt.

Jeg vet faktisk om en taxi-eier som hadde en sjåfør som stadig kom full på jobb. Han fikk etterhvert sparken, etter mange runder med forklaringer, oppfølging, you name it - og i retten tapte han saken. Man kan ikke si opp folk fordi de har et alkoholproblem, da skal de tilbys hjelp. Han ble tilogmed dømt til å betale oppholdet på avvenning for sjåføren. Som kom tilbake full på jobb etter det også...

Så hva gjør man da? Overtaler/truer folk til å si opp selv og håper ingen har sett det?

[Ørkenvandreren]

Jeg har gitt en ansatt som ikke gjorde jobben sin sparken - og h*n har stevnet meg. Krever erstatning for tapt inntekt, og tort og svie.

Vi er selvfølgelig ikke enige, jeg mener det har vært alvorlige brudd på kontrakten, i tillegg til at arbeidsoppgavene har vært utført _svært_ mangelfullt, h*n er selvfølgelig ikke enig.

Je ghar dokumentert meg grønn og blå, advart, varslet og gjort stort sett det jeg kunne. Tidligere kolleger og arbeidsgivere skal vitne for meg - og foreldre i bhg.

Men; dessverre er det slik i Norge at arbeidsgivere ikke har noen rettigheter - så jeg er ikke akkurat sikker på at jeg står sterkt her.

Og jeg gruer meg mer enn jeg har gjort til noe annet. Selv om "alle" sier jeg har en sterk sak har jeg ingen tro på det - advokatverdenen har forespeilet meg noe annet.

Og i bunn og grunn handler det ikke lenger om hva som er rett og galt - men hvem som har den beste advokaten.

Trøsten er at du synes å ha gjort hjemmeleksen. I arbeidsrettssaker handler det om dokumentasjon, dokumentasjon og atter dokumentasjon. I slike saker er arbeidstager alltid den svake part som vil ha en ekstra rettslig beskyttelse. Det må du "overvinne" ved å ha gjort "hjemmeleksen" din, selv om du "bare" er en liten arbeidsgiver.

Det siste du sier er skremmende riktig! Men hvordan finner man ut om advokaten er god eller dårlig... :-/ De fleste av oss slår vel opp på gule sider og velger en eller annen lokal generalist-advokat. Men kanskje hadde det lønt seg å legge noen ti-tusener ekstra i utgiftene, og heller valgt en spesialist innen arbeidsretten fra et av de større firmaene...?

Jeg tapte forøvrig min sak. Saken bestod av to deler - den ene delen forstår jeg i etterkant av jeg ikke vant frem på (det viste seg rent juridisk å være så åpenbart at min advokat selv burde sett det og "advart" meg), den andre delen jeg heller ikke vant frem på, mener jeg i stor grad skyldes min advokats opptreden. Motpartens advokat var svært aggressiv, på grensen til det ufine faktisk, men også dyktig både argumentasjonsmessig og juridisk - min advokat falt helt igjennom i sammenligning, enda h*n hadde saksområdet som et av sine "spesial"områder....

Jo, så hjertesukket ditt i siste avsnitt vet jeg alt om.... (Ikke bare fordi jeg tapte, men jeg har i mange år vært meddommer og sett forskjellen på gode og dårlige advokater....)

[Prozak]

Det handler ikke om å gjøre "hva man vil". Alle arbeidsgivere vet at det er nesten umuli gå "bli kvitt" ansatte som ikke gjør jobben sin.

Vi har jo snakket litt om dette tidligere, og du vet tildels hva som har skjedd - da synes jeg faktisk det er rart at h*n med loven i hånd kan hevde at dette er urettmessig.

Det MÅ være akseptabelt at man mister jobben sin dersom man ikke er innstilt på å gjøre den. Forutsatt at man har vært varslet om dette i forkant, fått pålegg om forbedringer, tilbud om opplæring, oppfølging - i det hele tatt.

Jeg vet faktisk om en taxi-eier som hadde en sjåfør som stadig kom full på jobb. Han fikk etterhvert sparken, etter mange runder med forklaringer, oppfølging, you name it - og i retten tapte han saken. Man kan ikke si opp folk fordi de har et alkoholproblem, da skal de tilbys hjelp. Han ble tilogmed dømt til å betale oppholdet på avvenning for sjåføren. Som kom tilbake full på jobb etter det også...

Så hva gjør man da? Overtaler/truer folk til å si opp selv og håper ingen har sett det?

"Det MÅ være akseptabelt at man mister jobben sin dersom man ikke er innstilt på å gjøre den. Forutsatt at man har vært varslet om dette i forkant, fått pålegg om forbedringer, tilbud om opplæring, oppfølging - i det hele tatt."

Det er en åpenbar svakhet i regelverket, ja. Men det er langt fra det og å si at arbeidsgiverne ikke har noen rettigheter i det hele tatt.

"........................................."

[Gjest Persille]

Trøsten er at du synes å ha gjort hjemmeleksen. I arbeidsrettssaker handler det om dokumentasjon, dokumentasjon og atter dokumentasjon. I slike saker er arbeidstager alltid den svake part som vil ha en ekstra rettslig beskyttelse. Det må du "overvinne" ved å ha gjort "hjemmeleksen" din, selv om du "bare" er en liten arbeidsgiver.

Det siste du sier er skremmende riktig! Men hvordan finner man ut om advokaten er god eller dårlig... :-/ De fleste av oss slår vel opp på gule sider og velger en eller annen lokal generalist-advokat. Men kanskje hadde det lønt seg å legge noen ti-tusener ekstra i utgiftene, og heller valgt en spesialist innen arbeidsretten fra et av de større firmaene...?

Jeg tapte forøvrig min sak. Saken bestod av to deler - den ene delen forstår jeg i etterkant av jeg ikke vant frem på (det viste seg rent juridisk å være så åpenbart at min advokat selv burde sett det og "advart" meg), den andre delen jeg heller ikke vant frem på, mener jeg i stor grad skyldes min advokats opptreden. Motpartens advokat var svært aggressiv, på grensen til det ufine faktisk, men også dyktig både argumentasjonsmessig og juridisk - min advokat falt helt igjennom i sammenligning, enda h*n hadde saksområdet som et av sine "spesial"områder....

Jo, så hjertesukket ditt i siste avsnitt vet jeg alt om.... (Ikke bare fordi jeg tapte, men jeg har i mange år vært meddommer og sett forskjellen på gode og dårlige advokater....)

Jeg håper hvertfall jeg har gjort den - det er jo det eneste jeg har egentlig. Min mening ser ikke ut til å telle i det hele tatt. Noe som egentlig er litt rart - siden jeg tross har betalt dette mennesket for å gjøre en jobb som ikke har blitt gjort.

"Men hvordan finner man ut om advokaten er god eller dårlig... :-/ "

Det gjør man gjerne ikke før det er for sent

Jeg har byttet advokat nå - det gikk opp for meg at den første var alt for lite aggresiv og myndig, samt at han manglet endel grunnleggende kompetanse som selv jeg har ift trygdelover blant annet. Selv om han nærmer seg 70 og er regnet som svært dyktig!

"det viste seg rent juridisk å være så åpenbart at min advokat selv burde sett det og "advart" meg"

Og det er dette jeg stusser på. Det er nemlig sånn jeg ser motpartens sak - og det har flere ganger kommet klart frem at det er advokaten som drar saken, ikke klienten hans. H*n fikk ikke engang snakke da vi var i forhandlingsmøte?! Men, lite jeg kan gjøre med det - han vil tjene pengene sine, og er kynisk nok til å dra meg ned økonomisk i forsøket.

Jeg har vært utsatt for en dårlig advokat tidligere - eller ikke egentlig dårlig, men spakere enn motparten sin, og vi "tapte". Det ble forlik da - men et svært dårlig et for oss. Det var riktignok noe helt annet (byggesak) men like ille økonomisk.

[Gjest Persille]

"Det MÅ være akseptabelt at man mister jobben sin dersom man ikke er innstilt på å gjøre den. Forutsatt at man har vært varslet om dette i forkant, fått pålegg om forbedringer, tilbud om opplæring, oppfølging - i det hele tatt."

Det er en åpenbar svakhet i regelverket, ja. Men det er langt fra det og å si at arbeidsgiverne ikke har noen rettigheter i det hele tatt.

"........................................."

Nei, egentlig ikke.

For det er i praksis umulig å si opp folk i Norge?

Om du mener jeg tar feil her, så vil jeg veldig gjerne at du forklarer meg hvordan man skal gjøre det for å unngå å havne i retten, og unngå å kjøpe ut vedkommende.

Jeg sier ikke dette for å være vanskelig - men til og med advokaten min sier det samme, og at han vinner nesten alle saker han tar for arbeidstakere - fordi det er så åpenbare mangler i lovverket.

Saken er som følger; en ansatt gjør ikke jobben sin, får gjennom tre møter forklart dette i detalj med pålegg om forbedring, skriftlige referater, og mister til slutt jobben, fortsatt innen prøvetiden. H*n har ikke levert politiattest som er et lovfestet krav, har ikke levert sykemeldinger, og har løyet på seg sykdom for å bruke egenmeldinger i tillegg til overnevnte dårlige innsats.

På toppen av det hele har h*n gått fra barna alene.

Forklar meg hvordan jeg skulle blitt kvitt vedkommende uten å havne i det uføret jeg er i nå? Det kan jo hende jeg får bruk for det en annen gang

[Prozak]

Nei, egentlig ikke.

For det er i praksis umulig å si opp folk i Norge?

Om du mener jeg tar feil her, så vil jeg veldig gjerne at du forklarer meg hvordan man skal gjøre det for å unngå å havne i retten, og unngå å kjøpe ut vedkommende.

Jeg sier ikke dette for å være vanskelig - men til og med advokaten min sier det samme, og at han vinner nesten alle saker han tar for arbeidstakere - fordi det er så åpenbare mangler i lovverket.

Saken er som følger; en ansatt gjør ikke jobben sin, får gjennom tre møter forklart dette i detalj med pålegg om forbedring, skriftlige referater, og mister til slutt jobben, fortsatt innen prøvetiden. H*n har ikke levert politiattest som er et lovfestet krav, har ikke levert sykemeldinger, og har løyet på seg sykdom for å bruke egenmeldinger i tillegg til overnevnte dårlige innsats.

På toppen av det hele har h*n gått fra barna alene.

Forklar meg hvordan jeg skulle blitt kvitt vedkommende uten å havne i det uføret jeg er i nå? Det kan jo hende jeg får bruk for det en annen gang

"For det er i praksis umulig å si opp folk i Norge?"

Jeg sa jo at jeg var enig i at det er en mangel der. Men å si opp folk er, heldigvis, bare en av flere elementer av det å være arbeidsgiver.

Og hvis valget er mellom slik vi har det nå, og et "employee-by-will" system, hvor en arbeidgiver kan ansett og si opp folk etter dagshumøret, så velger jeg det vi har. Jeg tror det virker mer positivt enn negativt, selv om det selvfølgelig er ille for de det gjelder når det virker negativt (som i ditt tilfelle).

"..........................................."

[Glimtipper]

Nei, egentlig ikke.

For det er i praksis umulig å si opp folk i Norge?

Om du mener jeg tar feil her, så vil jeg veldig gjerne at du forklarer meg hvordan man skal gjøre det for å unngå å havne i retten, og unngå å kjøpe ut vedkommende.

Jeg sier ikke dette for å være vanskelig - men til og med advokaten min sier det samme, og at han vinner nesten alle saker han tar for arbeidstakere - fordi det er så åpenbare mangler i lovverket.

Saken er som følger; en ansatt gjør ikke jobben sin, får gjennom tre møter forklart dette i detalj med pålegg om forbedring, skriftlige referater, og mister til slutt jobben, fortsatt innen prøvetiden. H*n har ikke levert politiattest som er et lovfestet krav, har ikke levert sykemeldinger, og har løyet på seg sykdom for å bruke egenmeldinger i tillegg til overnevnte dårlige innsats.

På toppen av det hele har h*n gått fra barna alene.

Forklar meg hvordan jeg skulle blitt kvitt vedkommende uten å havne i det uføret jeg er i nå? Det kan jo hende jeg får bruk for det en annen gang

Åh kjære, stakkars deg, Persille. Politiattesten er lovpåkrevd, så det må selv retten se er en stor mangel.

I hvilket tilfelle gikk personen fra barna mens de var alene? Det er grov forsømmelse av arbeidet.

[Gjest Persille]

Åh kjære, stakkars deg, Persille. Politiattesten er lovpåkrevd, så det må selv retten se er en stor mangel.

I hvilket tilfelle gikk personen fra barna mens de var alene? Det er grov forsømmelse av arbeidet.

H*n har gjort det flere ganger, både ute og inne - hovedsaklig for å snakke i telefonen. God grunn må jeg si...

Men iflg advokatene (min også) og loven, så er det faktisk ikke alvorlig tjenesteforsømmelse, og ikke i strid med arbeidsavtalen siden jeg ikke har spesifisert at det ikke er lov.

Men jeg har nye avtaler nå. Der står det at de mister jobben på dagen om de går fra barna uten tilsyn, er klar over at andre går fra barna uten tilsyn og ikke melder fra, blir tatt i tyveri eller ved skjellig grunn til å tro at de forgriper seg på barna.

Utrolig at man skal måtte skrive noe sånt - men nå har de signert på at de godkjenner det, dermed kan de ikke stevne meg for det i etterkant om det er årsakene til at de mister jobben.

Men jeg må få understreke at jeg har tillit til de jeg har ansatt nå - og at jeg håper de vil bli hos meg lenge

[Gjest M.Angelica]

U got mail =)

[Gjest Persille]

U got mail =)

Har svart