Ekspertsvar Adopsjon vs. nedfrosne egg

[sojos]

Hei!

Etter å ha prøvd 5 IVF forsøk har jeg ikke blitt mor. Har blitt gravid, men det har gått galt hver gang. Alternativet nå, er enten å prøve to nedfrosne egg vi har liggende, eller fortsette adopsjonsprosessen vi har på vent. Jeg er 41 og hvis jeg skulle bli gravid med de nedfrosne eggene, vil vi være for gamle til å adoptere når den tid kommer (tiden det tar før vi kan sette inn eggene,ni mnd. svangerskap pluss 1 1/2 år det må gå fra man får barn til man kan adoptere). Hvis vi fortsetter adopsjonsprosessen vil det ta 1 - 2 år til vi får barnet. Jeg vil da være 43.

Det jeg lurer på er følgende:

Hvis vi velger å prøve de nedfrosne eggene etter adopsjon: -har eggene dårligere sjans for å feste seg når jeg er 43, enn om jeg får satt dem inn nå, når jeg er 41?? Vi har et dilemma her, og må gjøre et valg. Håper du kan hjelpe oss med svar. Tusen takk!

[hjertebarnet]

Jeg kan ikke si deg hva du skal gjøre. Men jeg har lyst til å si deg tre ting:

1) Utifra det du beskriver - din alder samt at du har strevd med å bli gravid - må du vel se i øynene at sjansene er ikke så altfor store for å få biologiske barn, selv om en viss prosents mulighet for det selvfølgelig er tilstede.

En adopsjonsprosess derimot, vil 100 % sikkert garantere dere barn! (såfremt dere blir godkjente da). Med andre ord, sjansene for å ende opp med det etterlengtete barnet er mye, mye større!

2) Gang på gang hører jeg, fra folk som har blitt foreldre gjennom adopsjon, etter en lang og mislykket IVF-prosess, at de angrer på at de ikke startet med adopsjon lenge før.

Den veldige lengselen etter biologiske barn, ser ut til å ha forduftet når man sitter der med sine egne adopterte barn!

Jeg tror det er vanskelig for mange som ikke har adoptert, å forstå at det å få barn gjennom adopsjon, faktisk kjennes like sterkt og vidunderlig som om du føder dem selv. Mange har jo gjort begge deler (både født og adoptert) og forteller at tilknytningen og kjærligheten de har til barna er likeverdig.

3) Du bør vel også ta i betraktning at du/dere muligens ønsker mer enn ett barn? Det vil dere lettere få til gjennom adopsjon. Enten ved å gå inn for adopsjon av et søskenpar, eller ved to adopsjonsprosesser. (Aldersgrensen på 45 år er man ikke like strenge på når det gjelder barn nr.2)

Selv har jeg fått verdens nydeligste datter gjennom adopsjon, og jeg ville ikke vært uten henne for alt i verden!

[sojos]

Jeg kan ikke si deg hva du skal gjøre. Men jeg har lyst til å si deg tre ting:

1) Utifra det du beskriver - din alder samt at du har strevd med å bli gravid - må du vel se i øynene at sjansene er ikke så altfor store for å få biologiske barn, selv om en viss prosents mulighet for det selvfølgelig er tilstede.

En adopsjonsprosess derimot, vil 100 % sikkert garantere dere barn! (såfremt dere blir godkjente da). Med andre ord, sjansene for å ende opp med det etterlengtete barnet er mye, mye større!

2) Gang på gang hører jeg, fra folk som har blitt foreldre gjennom adopsjon, etter en lang og mislykket IVF-prosess, at de angrer på at de ikke startet med adopsjon lenge før.

Den veldige lengselen etter biologiske barn, ser ut til å ha forduftet når man sitter der med sine egne adopterte barn!

Jeg tror det er vanskelig for mange som ikke har adoptert, å forstå at det å få barn gjennom adopsjon, faktisk kjennes like sterkt og vidunderlig som om du føder dem selv. Mange har jo gjort begge deler (både født og adoptert) og forteller at tilknytningen og kjærligheten de har til barna er likeverdig.

3) Du bør vel også ta i betraktning at du/dere muligens ønsker mer enn ett barn? Det vil dere lettere få til gjennom adopsjon. Enten ved å gå inn for adopsjon av et søskenpar, eller ved to adopsjonsprosesser. (Aldersgrensen på 45 år er man ikke like strenge på når det gjelder barn nr.2)

Selv har jeg fått verdens nydeligste datter gjennom adopsjon, og jeg ville ikke vært uten henne for alt i verden!

Tusen takk for svar. Jeg er helt enig i alt det du skriver. Jeg er ikke i tvil i min sjel om at vi kommer til å elske et adoptivbarn like høyt som om det skulle være vårt eget biologiske. Våre tanker nå, er å fortsette adopsjonsprosessen. Etter adopsjon er det mulig vi prøver de nedfrosne eggene. Om vi gjør det og det ikke fungerer, ønsker vi å prøve søskenadopson.Vi har jo så veldig lyst på mange barn. Jeg begynner å få en slags fred i sjelen med tanke på å være FERDIG med alle IVF forsøkene. Tusen takk igjen for svar. Kanskje vi kan holde kontakten?

[hjertebarnet]

Tusen takk for svar. Jeg er helt enig i alt det du skriver. Jeg er ikke i tvil i min sjel om at vi kommer til å elske et adoptivbarn like høyt som om det skulle være vårt eget biologiske. Våre tanker nå, er å fortsette adopsjonsprosessen. Etter adopsjon er det mulig vi prøver de nedfrosne eggene. Om vi gjør det og det ikke fungerer, ønsker vi å prøve søskenadopson.Vi har jo så veldig lyst på mange barn. Jeg begynner å få en slags fred i sjelen med tanke på å være FERDIG med alle IVF forsøkene. Tusen takk igjen for svar. Kanskje vi kan holde kontakten?

Ja vi kan jo holde kontakten inne på Forum for Adopsjon, det er der jeg holder til mest!

Og dere inne kan du lese og spørre om alt du vil, og få svar fra mange med lang erfaring!

Hvilken land er dere planlegger å adoptere fra? Dersom dere ønsker søskenadopsjon (flere enn ett barn samtidig), så er visstnok større sjanse for å få fra enkelte land framfor andre.

Ønsker dere veldig lykke til!

[Mette Moen, Gynekolog]

Dine egg i fryseren blir ikke gamle, de holder seg uendret. Det viser seg at det som er viktigst for aa faa til en graviditet er eggenes alder, ikke kvinnens/livmores alder. Det er grunnen til at kvinner paa 60 aar kan faa barn, at de faar egg fra en annen kvinne. Det kan selvsagt skje noe med din livmor som utvikling av muskelknuter, men det kan du faa sjekket med ultralyd, at den ser normal ut naa. Saa altsaa, at din livmor blir to aar eldre, betyr ikke noe. Skulle du komme i overgangsalder, vil det heller ikke bety noe, da man kan gi deg hormoner for aa bygge opp livmorslimhinnen.

Vennlig hilsen Mette H Moen

[hjertebarnet]

Dine egg i fryseren blir ikke gamle, de holder seg uendret. Det viser seg at det som er viktigst for aa faa til en graviditet er eggenes alder, ikke kvinnens/livmores alder. Det er grunnen til at kvinner paa 60 aar kan faa barn, at de faar egg fra en annen kvinne. Det kan selvsagt skje noe med din livmor som utvikling av muskelknuter, men det kan du faa sjekket med ultralyd, at den ser normal ut naa. Saa altsaa, at din livmor blir to aar eldre, betyr ikke noe. Skulle du komme i overgangsalder, vil det heller ikke bety noe, da man kan gi deg hormoner for aa bygge opp livmorslimhinnen.

Vennlig hilsen Mette H Moen

Vel, her fikk du svar på det med eggenes brukbarhet, Sojos. Og det er jo greit nok at legen svarer deg på dette, - men jeg har bare lyst til å kommentere en ting:

Mange som ender opp med å adoptere, føler seg frustrert over at gynekologene/legene var så fokusert på dette med IVF/graviditet framfor å holde fram adopsjon som et likeverdig alternativ. Da ville de kanskje begynt med adopsjonsprosessen tidligere.

Jeg opplevde dette selv, da jeg nevnte for en gynekolog at nå hadde jeg bestemt meg for å adoptere,ble hun veldig opptatt av at: "Jammen du har fortsatt mulighet for å bli gravid, la meg henvise deg videre til undersøkelser!" Dette var slett ikke mitt behov.

Dessverre er jeg slett ikke alene om slike erfaringer med leger.

Man kan jo lure på hva som er disse legenes agenda. Sannsynligvis er de vel fanget av den samme ideen (les: fordommen) som mange folk har generelt: at adopsjon er et slags nest-beste valg. Det er det ikke!

Ikke at man ikke skal hjelpe de som ønsker å prøve biologisk, eller svare på spørsmål. Men mye lidelse og smertefull venting kunne vært unngått, hvis omgivelsene og også legene var opptatt av å formidle adopsjon som et fullgodt alternativ, og derved formidle et positivt håp til pasientene sine.