vondt i hjertet

[divaen1]

Aldri før har det gjort så vondt å være uten barn.. Vite det at man kan aldri få barn i sin egen mage. Nå er det ekstra tøft.. Alle rundt meg blir gravide og det føles urettferdig.. hver gang noen sier at "vi skal ha barn" og smiler så bryter jeg ukontrolert ut i krampe gråt... Jeg sier det er fordi jeg er glad på deres vegne.. jeg er jo det.. men det er ikke derfor jeg gråter. Jeg gråter fordi det gjør så vondt i hjertet mitt. Jeg gråter fordi jeg aldri kan få den gleden av å skryte av at JEG har ett barn i magen min. Enda tøffere er det når de sier, "nå er det vel snart på tide at du og mannen din får barn også?"

Jeg er blitt vant til å spøke det bort. jeg svarer alltid med "hehehe.. Nei fy flate, vi skal ikke ha barn altså!Vi har det kjempe fint sånn som vi har det!!" Men inni meg gråter jeg når jeg sier det.. For vi har det ikke fint i det hele tatt.

[liffa]

Hei!

Ååå så vondt og leit! Føler virkelig med dere! Det er sårt når alle venner og bekjente lykkes i "det store målet her i livet", bare ikke en selv. Har vært der selv. Ingen ting er mer sårende en ubetenksomme kommentarer fra folk som virkelig ikke vet hva de snakker om - det er jo bare helt utrolig hva folk kan få seg til å si også!!

Alle er vi forskjellige og har ulike behov - det er klart. Det som hjalp oss de tunge årene som ufrivillig barnløse var at vi involverte de som står oss nær. Familiene og gode venner fikk vite at vi ønsket oss barn, men ikke fikk det til. "Alle" følte med oss og ikke minst støttet oss og det var ubeskrivelig godt! Viktig var det også at vennene våre involverte oss i "baby-greiene" sine. Det hadde vært veldig sårende om vi hadde blitt holdt utenfor "det gode selskap". Det var fint å få være nær tante og onkel! Utrolig stort var det for meg da jeg ble valgt som gudmor til gode venners førstefødte!

Nå var vi så heldige at icsi etter hvert gjorde susen! Vi har nå en godklump på to år! Men det tok flere år.

Jeg fikk så vondt av dere da jeg leste innlegget, og ønsker dere all mulig lykke til!!

Det var slett ikke lett og blottlegge seg - fortelle om våre problemer. Men du verden hvor godt det var etterpå!!

Beste hilsen

[Meg selv]

Ja, det er vondt! Man må kjenne hva som er rett, men for meg har det vært riktig å være åpen om det. Kanskje noen du kjenner sliter med det samme? Det er fint med kjente som skjønner. Men det er fint å tenke gjennom det før man prater. "Alle" kjenner noen som "ble gravide så fort de sluttet å stresse med det" og noen grafser for mye i private ting.

Lykke til med livet videre, med eller uten egenfødte barn.

[Gjest Ja skjønner hva du mener!]

Hei,

Skjønner godt hva du mener. Men ikke mist håpet, det skal nok komme din tur snart. Vi hadde vår første icsi forsøk for ikke så lenge siden. Det gikk ikke bra. Jeg ble ikke gravid. Så vi prøver igjen, og jeg håper virkelig at jeg blir gravid denne gangen.

Hvorfor får dere ikke det til? Har dere prøvd prøverørs metoden.

Skjønner helt hva du mener at alle andre rundt en er gravid uten en selv. Jeg selv får mange spørsmål angående graviditet. Når har dere tenkt å få barn? Da ler jeg det bort med å si at vi venter ennå. Det er ikke nok ord for å beskrive hvor vondt jeg får i hjertet når jeg sier det.

Uansett så ønsker jeg deg masse masse lykke til. Og håper at dere får det til snart:)