Time-out, hva er ditt syn?

[snø]

Vi gjør det, men det er ingen straff, det er en konsekvens. Når barnet går fullstendig i lås og ikke er mulig å få kontakt med, plasseres han på rommet til han har roet seg såpass at man kan snakke til han.

Jeg irriterer meg over slike artikler som det, som bare sier at de foreldrene som gjør slik og slik er terrorister og gir barna varige sår, men som ikke gir noen hint om alternative løsninger. Slike artikler er kun egnet til å gi foreldre dårlig samvittighet.

Enig og amen!

Blir litt sinna av når man bare viser pekefingen, uten å vise til reelle alternativer

Når det er galt med time-out, galt med trusler, galt med straff som ikke er en umiddelbar følge av den negative atferden, osv, osv, hva er det da igjen å gjøre? Man kan jo ikke gå selv heller, det har jeg også lest et sted at er feil....

Beste hilsen fra

[KaVa]

"Det er ikke lov å slå/sitte på/gå ned lillesøster"

Uff, stakkars lita! :-)

ja,det er ikke greit å være minst, nei. Derfor slår vi ganske "hardt ned" på akkurat denne oppførselen.

[Taj Mahal]

Ingen her har 'lært' å trekke seg tilbake til seg selv.

Det kommer jo naturlig når man føler for det, er sliten eller hva som helst.

Det ser man jo at mange barn ikke gjør, og derfor kan det være godt for dem å lære seg det tidelig.

[kari71]

har en sønn med adhd han er ti år, har brukt time-out på han i ca 2 år lenge før det kom på tv. han må sitte 5 min på en stol på kjøkenet. han blir ikke sendt på rommet sitt. dette fungerer veldig bra for oss.

[snø]

Jeg mente at vi, barn og voksne her i huset, simpelthen trekker oss tilbake når vi har lyst til å være alene.

Jeg skjønner for øvrig på innsenderne her at jeg muligens snakker uten viten. Det har aldri, bank i bordet, vært episoder her av utagerende karakter slik at straff som feks time-out har vært tenkt engang... Ja, de er unike ;-)

Hehehe, ja da er vel du eksludert fra å uttale deg ;o)

Akkurat som jeg ikke kan uttale meg om hvordan man får barn til å sove om natten eller til å ikke skrike i "timesvis". Der har jeg nemlig null erfaring å vise til. Min datter har alltid sovet om natten, og jeg kan telle på en hånd de gangene vi har hatt skrikeanfall. Jeg legger henne bare, så sover hun. Og hvis hun begynner å skrike, så sier jeg bare "har du noen gang klart å skrike deg til noe som helst??", og da slutter hun rimelig fort. Men jeg tviler sterkt på at det er like effektivt i alle hjem ;o)

Vi har ikke noe terrorregime hjemme hos oss, vi velger våre kamper, men noen av dem MÅ vi bare vinne. Og da kan Jesper Juul og tilsvarende bedrevitere si akkurat hva de vil om hvordan man teoretisk sett oppdrar barn. Så lenge barn ikke er like går det heller ikke ann å lage _en_ regel, mener jeg :-)

Beste hilsen fra

[Gjest neofix]

Jeg vil ikke si at jeg bruker det som noen straffemetode, men det har hendt at vi har forvist barna.

F.eks. hvis det bare er bråk og tull og krangel, så kan de ble sendt på hvert sitt rom en stund. Anser ikke det egentlig som en straff, mer som en avbryelse av det de drev med, og tid for å roe seg ned. Når de har sittet på rommene sine en stund går vi og snakker med dem, forklarer hvorfor de ble sendt på rommet, og spør om de er klare til å komme ut igjen.

Vi har aldri brukt dette i forbindelse med måltider, for mat og måltider har jeg mange prinsipper rundt.

Prinsippet om time-out, at barnet må sette seg i ro og tenke seg om, syns jeg er et greit prinsipp.

[asterix]

Jeg har alltid brukt det, men ikke i den formen som nannyene gjør. Jeg tilmåler ingen tid. Oppfører barna seg dårlig, blir de forvist fra fellsskapet til de er klare til å oppføre seg ok igjen. Om det tar to sekunder eller ti minutter er opp til barnet.

Uakseptabel oppførsel fører til forvisning, sånn er det ellers i samfunnet også, og det er like greit at de lærer det av en de er trygg på.

Signerer

[Gjest KariKruskakli]

Det hendte at jeg brukte den metoden på hun eldste da hun var i den verste trassen.

Hun var så viljesterk og sta at ingeting annet nyttet.

Men det har ikke hjulpet, for hun er like sta enda;)

Nå ser det ut som lillesøstra blir av samme sorten.

Stakkars gutten i midten.

[favn]

Hehehe, ja da er vel du eksludert fra å uttale deg ;o)

Akkurat som jeg ikke kan uttale meg om hvordan man får barn til å sove om natten eller til å ikke skrike i "timesvis". Der har jeg nemlig null erfaring å vise til. Min datter har alltid sovet om natten, og jeg kan telle på en hånd de gangene vi har hatt skrikeanfall. Jeg legger henne bare, så sover hun. Og hvis hun begynner å skrike, så sier jeg bare "har du noen gang klart å skrike deg til noe som helst??", og da slutter hun rimelig fort. Men jeg tviler sterkt på at det er like effektivt i alle hjem ;o)

Vi har ikke noe terrorregime hjemme hos oss, vi velger våre kamper, men noen av dem MÅ vi bare vinne. Og da kan Jesper Juul og tilsvarende bedrevitere si akkurat hva de vil om hvordan man teoretisk sett oppdrar barn. Så lenge barn ikke er like går det heller ikke ann å lage _en_ regel, mener jeg :-)

Beste hilsen fra

Foranledningen til at jeg åpnet et tråd om temaet, var at jeg tilfeldigvis så deler av 'Nanny'-serien på TVNorge i år og nå i dag leste artikkelen i Aftenposten.

Jeg visste sant å si ikke hva time-out var, før denne Nannyen laget en slik regel/metode i denne familiens hjem. Nå var det jo på ingen måte dramatisk at dette barnet ble plassert på en stol ved siden av...

Men i Aftenposten ble det snakket om forvisning, og det synes jeg ikke noe særlig om. I alle fall har jeg aldri tenkt eller prøvd det selv.

På den annen side, jeg er ekskludert fra å uttale meg, som du sier ;-)

[morsan]

Da jeg leste hovedinnlegget så tenkte jeg "helt enig"!

Her er det helt uaktulet å forvise barnet til rommet sitt, eller stenge inn slik som i nanny-programmene, eller true med at barnet må legge seg ("kjempelurt" å bruke senga som straff....) osv.

Men så leser jeg flere innlegg nedover her, og hvis man så skal regne med i "time-out" (med understreking av HVIS! *S*) det som en skrev om lenger ned her at man sier til det hylende barnet at enten ser du på barne-tv sammen med oss ellers så går du et annet sted og hyler fra deg der, så må jeg jo si at jeg er enig i bruken av denslags "metoder".

Men som sagt, jeg er ikke sikker på om det er det samme som "time-out"! ;-)

[morsan]

Foranledningen til at jeg åpnet et tråd om temaet, var at jeg tilfeldigvis så deler av 'Nanny'-serien på TVNorge i år og nå i dag leste artikkelen i Aftenposten.

Jeg visste sant å si ikke hva time-out var, før denne Nannyen laget en slik regel/metode i denne familiens hjem. Nå var det jo på ingen måte dramatisk at dette barnet ble plassert på en stol ved siden av...

Men i Aftenposten ble det snakket om forvisning, og det synes jeg ikke noe særlig om. I alle fall har jeg aldri tenkt eller prøvd det selv.

På den annen side, jeg er ekskludert fra å uttale meg, som du sier ;-)

Det har vært nannyprogrammer hvor de har båret barnet opp trappa og stengt det inne på et (kjedelig) rom, i like mange minutter som barnets antall år, og forelderen står utenfor og tviholder på døra så ikke ungen skal slippe ut.

Stor forskjell på det og å be en urolig unge sitte stille på en stol på kjøkkenet el lign.

[Gjest prust]

Jeg tror på det å ta barn ut av den negative situasjonen, slik at adferden brytes og det markeres at det må positiv adferd for å være en del av et fellesskap. Jeg tror på en nøytral måte å gjennomføre det på, uten fokus på at det er straff. Jeg tenker ikke på det som straff, men på en grense.

I spesielle tilfeller, når det er blitt veldig låst, tror jegpå en mer klassisk time-out. Ikke som disse nannyene i USA, men å sette barnet til å tenke på et nøytralt sted. Ikke lukke dåren, ikke låse eller annet som forsterker det. Bare tenking et fast sted.

Veldig enig med deg!

[snø]

Foranledningen til at jeg åpnet et tråd om temaet, var at jeg tilfeldigvis så deler av 'Nanny'-serien på TVNorge i år og nå i dag leste artikkelen i Aftenposten.

Jeg visste sant å si ikke hva time-out var, før denne Nannyen laget en slik regel/metode i denne familiens hjem. Nå var det jo på ingen måte dramatisk at dette barnet ble plassert på en stol ved siden av...

Men i Aftenposten ble det snakket om forvisning, og det synes jeg ikke noe særlig om. I alle fall har jeg aldri tenkt eller prøvd det selv.

På den annen side, jeg er ekskludert fra å uttale meg, som du sier ;-)

Vel, forvisning høres jo fryktelig ut, men trenger ikke å være det i praksis. Jeg kan rett og slett ikke forstå at det skal være skadelig for et barn å bli "forvist" fra middagsbordet, om det ikke oppfører seg. Barn har godt av å lære seg at handlinger får konsekvenser. Og om man er konsekvent i hva man tolererer og ikke, og gir barna en advarsel om hva som blir konsekvensen i forkant, så kan jeg ikke for alt i verden begripe at min datter skal ta skade av å bli "forvist" fra en situasjon.

Men det er selvfølgelig avhengig av hvordan man gjennomfører ting i praksis. Og unger er jo også forskjellige. Jeg kunne for eksempel ikke forvist min datter til 2 etg og sagt at hun får være der til hun kan oppføre seg, og så latt det være opp til henne å komme ned igjen, for hun kommer aldri ned på eget inititativ. Så jeg må opp til henne, så snakker vi sammen og blir enige om hva som var dumt og hvorfor det ble sånn. Og går ned igjen som gode venner.

Men altså, dette skjer en gang hvert skuddår, stort sett løser vi ting før de kommer så langt. Når man har en potensiell tv-slave er trusselen om barnetv-nekt _ekstremt_ effektiv ;-)

Beste hilsen fra

[kakki1365380609]

Enig og amen!

Blir litt sinna av når man bare viser pekefingen, uten å vise til reelle alternativer

Når det er galt med time-out, galt med trusler, galt med straff som ikke er en umiddelbar følge av den negative atferden, osv, osv, hva er det da igjen å gjøre? Man kan jo ikke gå selv heller, det har jeg også lest et sted at er feil....

Beste hilsen fra

Enig.

[favn]

Da jeg leste hovedinnlegget så tenkte jeg "helt enig"!

Her er det helt uaktulet å forvise barnet til rommet sitt, eller stenge inn slik som i nanny-programmene, eller true med at barnet må legge seg ("kjempelurt" å bruke senga som straff....) osv.

Men så leser jeg flere innlegg nedover her, og hvis man så skal regne med i "time-out" (med understreking av HVIS! *S*) det som en skrev om lenger ned her at man sier til det hylende barnet at enten ser du på barne-tv sammen med oss ellers så går du et annet sted og hyler fra deg der, så må jeg jo si at jeg er enig i bruken av denslags "metoder".

Men som sagt, jeg er ikke sikker på om det er det samme som "time-out"! ;-)

Ja, det er mye enklere å mene noe når man vet hva alle de andre mener ;-)

Tulla.

Men samtidig er jo det sant. Når mødrene her beskriver konkrete situasjoner der barn ødelegger for seg selv og andre, er det jo ikke vanskelig å forstå at man må bruke metoder for å løse opp og kanskje komme ut av dårlige sirkler.

Men igjen - forvisning av småbarn er jeg nok fortsatt skeptisk til.

[morsan]

Ja, det er mye enklere å mene noe når man vet hva alle de andre mener ;-)

Tulla.

Men samtidig er jo det sant. Når mødrene her beskriver konkrete situasjoner der barn ødelegger for seg selv og andre, er det jo ikke vanskelig å forstå at man må bruke metoder for å løse opp og kanskje komme ut av dårlige sirkler.

Men igjen - forvisning av småbarn er jeg nok fortsatt skeptisk til.

Et generelt "problem" her på DOL er jo at man ikke alltid diskutere det samme! :-)

Når folk uttaler seg for og imot et eller annet, som f eks time-out, så viser det seg at folk definerer begrepet til å omfatte ulike ting.

Så derfor kan en som sier at man er uenig egentlig være enig, dersom man bare hadde holdt seg til den samme definisjonen av saken.

Så jeg har nok ikke blitt påvirket av andre i akkurat denne saken *he he* Men jeg ser at andre legger fortolkninger i ordet "time-out" som jeg ikke la i det etter å ha lest ditt hovedinnlegg! ;-)

Tilsvarende kan gjelde ved andre spørsmål. Jeg har hørt folk omtale "skrikemetoden" som alt fra å la barnet skrike i 1-3 minutter, til å la det ligge og skrike seg i søvn.

Da er det jo lurt å være enige om HVA det er man snakker om først, før man sier at man er enig eller uenig! ;-)

[snø]

Et generelt "problem" her på DOL er jo at man ikke alltid diskutere det samme! :-)

Når folk uttaler seg for og imot et eller annet, som f eks time-out, så viser det seg at folk definerer begrepet til å omfatte ulike ting.

Så derfor kan en som sier at man er uenig egentlig være enig, dersom man bare hadde holdt seg til den samme definisjonen av saken.

Så jeg har nok ikke blitt påvirket av andre i akkurat denne saken *he he* Men jeg ser at andre legger fortolkninger i ordet "time-out" som jeg ikke la i det etter å ha lest ditt hovedinnlegg! ;-)

Tilsvarende kan gjelde ved andre spørsmål. Jeg har hørt folk omtale "skrikemetoden" som alt fra å la barnet skrike i 1-3 minutter, til å la det ligge og skrike seg i søvn.

Da er det jo lurt å være enige om HVA det er man snakker om først, før man sier at man er enig eller uenig! ;-)

Jeg synes i grunnen vi har diskutert det samme alle sammen her i tråden. Aftenposten viste til at mange foreldre i Norge nok forviser barna fra situasjoner - og det kaller de for "time out". Favn sier at hun ikke kunne tenke seg å bruke det, og at Jesper Juul er enig med henne om at det er en utilbørlig straffemetode.

Men så er vi da altså en hel haug med mødre her inne som har unger som har behov for time-out eller forvisning av og til. For meg er det to ord på samme ting - nemlig det å ta unger ut av en situasjon for å få dem på bedre tanker.

Om man praktiserer sitting på en stol, sitting på gangen, i trappen eller på rommet, og om ungene sitter i 1 eller 10 minutter gjør ingen forskjell. Det som var utgangspunktet var at Jesper Juul mener at time-out/forvisning er "dressur" og gir varige sår på sjelen.

Noe vi tydeligvis er mange som er ganske uenige i ;o)

Men Jesper Juul og hans like er hjertelig velkommen hjem til oss for å vise hvordan vi skal oppdra Lille Frøken Trassig uten å komme med en eneste trussel om at uønsket handling får konsekvenser.

Beste hilsen fra

[mumitrollet]

Vel, jeg er nok en av dem som av og til gir min datter varige sår på sjelen, for det hender faktisk at hun blir bedt om å forlate åstedet, når hun absolutt ikke klarer å oppføre seg ;o)

Det er helt sikkert noen som har barn som man bare kan snakke ut av en hver situasjon, og det er helt flott for dem. Men jeg er mamma til et lite menneske som av og til rett og slett bare setter vrangsiden ut og nekter å gjøre det hun får beskjed om. Og da har man jo to alternativ - enten å la henne vinne, eller å la oppførselen hennes få en konsekvens. Og hvor mange kort har man da på hånden, om man ikke skal kunne sette dem på en stol eller i trappen noen minutt?

"Nå gjør du som du får beskjed om ellers gir jeg deg beskjed om å gjøre det enda en gang", er ikke akkurat noen effektiv trussel... ;o)

Derimot er det _veldig_ effektivt hos oss å si at "enten så gjør du som du får beskjed om, eller så kan du gå opp og være til du kommer på bedre tanker" relativt effektiv. Så effektivt at det bare hender en gang hvert skuddår at hun faktisk går opp.

Andre effektive virkemidler er "det er helt greit, bare fortsett sånn du, men da blir det ikke barnetv på en uke". Det er neppe heller i tråd med Jesper Juul eller andre forstå-seg-på'ere, men hjelpe meg det er effektivt!

Og ja, vi gjennomfører trusslene våre, og hun har vært uten barnetv i en uke _en_ gang ;-)

Det er altså et grusomt trusselregime i heimen vår, men hvis noen andre kan fortelle meg hvordan man får en 5-åring til å gjøre som hun skal, uten at man forhandler seg halvt i hel, så lytter jeg velvillig. Vi er ikke opptatt av å vinne alle kamper i huset vårt, så det er en del forhandlingsgrunnlag, men enkelte ganger er det rett og slett ikke forhandlingsrom, og det er de gangene "time-out" eller trussler om konsekvenser blir en del av "oppdragelsen" hos oss.

beste hilsen fra

Det som har fungert gpdt hos oss, er å utarbeide noen enkle regler i samarbeid med barnet, for så å lage et klistremerkeskjema med klistremerke derom det går bra, og kryss om det ikke gjør det. Max tre kryss pr uke, eller null barneTV.godter på lørdag. Dette syntes i alle fall min sønn var kjempemorsomt. Den gangen det ikke ble godterier på lørdag, forsto han godt hvorfor, og neste uke gikk alt mye bedre. "Straffen" var altså bare et kryss, mye bedre enn å måtte true med ditt og datt. (For oss, i alle fall).

[fei1365380229]

Det som har fungert gpdt hos oss, er å utarbeide noen enkle regler i samarbeid med barnet, for så å lage et klistremerkeskjema med klistremerke derom det går bra, og kryss om det ikke gjør det. Max tre kryss pr uke, eller null barneTV.godter på lørdag. Dette syntes i alle fall min sønn var kjempemorsomt. Den gangen det ikke ble godterier på lørdag, forsto han godt hvorfor, og neste uke gikk alt mye bedre. "Straffen" var altså bare et kryss, mye bedre enn å måtte true med ditt og datt. (For oss, i alle fall).

Men dette skjemaet ditt er jo også straff da. Jeg har hørt at hvis du skal lage sånne skjemaer så skal du ikke ta fra barna et gode (straff), men heller gi dem et gode (belønning).

Ellers så får barna varige mén da vet du ).

Et sånt skjema hadde forøvrig ikke virket på yngstedattera vår da hun alltid sier etter vanvittige raserianfall at hun aldri skal gjøre det mer.

[Gjest guri-barnløs]

Bjørkeris på bar rumpe er tingen.

Finnes det noe dokumentasjon på at det var skadelig?