skravler hele tiden!

[Gjest frustrert svigerinne...]

Dama til broren min skravler noe aldeles forferdelig! Nettopp kommet hjem fra en tur sammen med henne i helgen og jeg er skikkelig sliten. Hun prater som en foss og absolutt alt hun snakker om dreier seg om _henne_. Og da mener jeg absolutt alt... Hvordan kan hun tro at det er interessant for meg å høre om hennes liv _hele tiden_? Jeg slipper aldri til med noe som jeg vil fortelle. Da kan du være sikker på at hun overtar hele samtalen før jeg får trekke pusten. Kjenner at jeg blir så utrolig sur, rett og slett.

Hva ville dere gjort? Tror ikke jeg klarer å si rett ut at "du snakker for mye om deg selv". Da blir det bare balluba i familien... Er det frekt å prøve å signalisere med kroppsspråk at jeg ikke er interessert?

Burde hun ikke skjønne det selv, at det er grenser for hvor lenge det er interessant å høre om alt hun har å fortelle? Har ikke de fleste sosiale antenner og kjenner sin besøkelsestid litt bedre?

Nå er jeg bare kjempefrustrert...!!!! Hvordan skal jeg komme gjennom flere turer med henne? Liker henne jo godt på mange måter. Bare så synd at hun snakker hull i hodet på meg...

Noe av det som er mest irriterende er kanskje at halvparten av det hun sier er selvskryt av ett eller annet slag. Hun er en mester i å flette inn komplimenter til seg selv.. Synes sånt er helt rart, jeg...

[DarkPink]

Å, jeg forstår deg så jævlig godt..

Det er overhodet ikke frekt å "koble ut litt", vise at du kanskje ikke hører etter så veldig, at det kjeder deg, osv. Så lenge det ikke blir overdrevent. Svar bare ja og ha med litt sløv mine, ikke "åååå, nei sier du DET!!", for da får hun bare blod på tann.

Kanskje broren din kan ta det forsiktig opp med henne?

[Sofline]

Sånn er det bare noen som er. Jeg hadde en gang en sånn sjef-utrolig slitsomt. Det er bare å lukke ørene, for slike mennesker legger sjelden merke til om man hører etter eller ikke. (Og prøv og se de positive sidene hennes.)

[Gjest sol etter regn]

En venninne av meg har en effektiv strategi for å drepe fortellerlysten til andre. (men hun er sånn som person, dette er ikke en valgt strategi)

Hun avbryter skravlebøtta, og SNAKKER i vei med høy stemme om seg og sitt.. Utrolig nok stopper skravlebøtta relativt raskt og andre kan også komme til orde. Dersom skravlebøtta prøver å komme til med kommentarer eller historier, får hun beskjed om; "vent litt, jeg skal fortelle ferdig først", eller "vent litt, nå er det min tur".

Pleier å funke.. hehe

Jeg tror vi andre har litt å lære; ikke være overhøflige mot disse som ikke har høflige antenner selv - og øve oss opp i å være litt frekkere enn vi syns er behagelig. Hevde oss selv, heter det visst.

[pablito]

Hvorfor skal man la disse taletrengte selvopptatte menneskene få lov til å breie seg slik. For det første er det uhøflig, for det andre er det fryktelig irriterende å høre på dem. Jeg synes man tar alt for mye hensyn, noe disse personene ikke gjør. De fortjener at noen er direkte med dem og sier fra, men det kan gjøres på en grei måte. Altså uten å være sint, sarkastisk eller slikt. "Nå synes jeg du prater for mye om deg selv" eller" Nå har du snakket mye om deg selv så nå er det min tur". Det er misforstått hensyn å ikke si fra.