kjærlighetssorg eller sjalu??

24. oktober 2005

hei! jeg er bare 15 år, men jeg ber deg alikevel om å ta dette seriøst. jeg var sammen med kjæresten min en måned. på begynnelsen (1-2uker) var alt perfekt og jeg var veldig forelsket. så blei alt verre, det kjentes ut som om jeg var lei av han og alt han gjorde syntes jeg var teit. dette har skjedd med andre gutter før også, men dette var den første kjæresten min. etter en måned bestemte jeg meg altså for å gjøre det slutt og da vi snakket ut så sa han at jeg hadde vært skikkelig slem, at det virket som om jeg tok han for gitt, at jeg ikke likte han! jeg fikk så dårlig samvittighet, men vi bestemte oss for å være venner. etter litt blei jeg som vanlig igjen, før jeg begynte å angre på at jeg hadde gjort det slutt. og så gikk det ikke en uke en gang også kom det fram at han var forelska i en felles venn. og at han hadde likt henne samtidig som vi var sammen! (men at jeg var nr1 fram til jeg gjorde det slutt) jeg syntes det var kjempe ekkelt, men var like lei meg. jeg gråter masse og tåler ikke tanken på han sammen med henne. men alikevel så tror jeg at alt ville vært bedre hvis hun ikke var til! eller at han ikke var forelsket i henne. er jeg bare sjalu? tok jeg han for gitt og skjønte først nå hvor glad jeg er i han? jeg vurderer selvmord, så ille er det. men jeg er for pinglete, tør ikke fordi det påfører en sterk fysisk smerte! men det er godt mulig at det kan skje.. vær så snill og hjelp meg!

24. oktober 2005

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Og uansett hvordan du føler det nå, så lover jeg deg, garantert, at det vil gå over, selv om du nekter å tro det.

Jeg vil tro følelsene dine kommer av sjalusi, som er helt normalt en stund etter bruddet.

Forsøk å tilbring mest mulig tid sammen med venner, og ikke tenk på ham eller ha for mye kontakt før du er over ham.

Og et tips, hvis du bruker avsnitt når du skriver er det større sjanse for at flere leser innlegget ditt og svarer =)

25. oktober 2005

Det er nok mest sjalusi som føles som savn, og det er helt vanlig selv om det var du som gjorde det slutt. Jeg har også gjort det slutt med en kjæreste, og fikk kjempekjærlighetssorg og ble sjalu da han ble sammen med en annen rett etterpå. Før jeg hørte om den nye hadde jeg det helt fint. Det var slik at jeg følte at "ikke engang eksen var glad i meg", han som burde ligge hjemme og gråte over meg var tvert imot forelsket i en annen. Det får en til å føle seg lite verdt og lite elsket. Men det er ikke sånn! Det er ikke ekskjæresten din som avgjør om du er en verdifull person det er attraktivt å være sammen med.

Det kan hende han har kjærlighetssorg og trøster seg med hun nye, i et forsøk på å glemme deg. Det kan godt hende det var helt riktig av deg å gjøre det slutt, selv om du nå er sjalu og trist.

Du må bare ta tiden til hjelp, og så vil det bli bedre etterhvert, selv om det er vondt nå. har du noen venninner du kan snakke med om dette, er det bra. Forsøk å tenk minst mulig på det (vet det ikke er lett), og bare bestem deg for at han er en dust og har ikke fortjent deg, så det var riktig å dumpe ham.

25. oktober 2005

jeg tror det hadde rabla for meg om jeg såg min nåværende gutt ganske rett etter vi hadde slått opp med en annen dame. men da er tida for å gå videre.

et brudd er hardt, og jeg vet ikke hva som er værst - å slå opp eller å bli slått opp med... det kan føles kjempetungt, og en kan miste motet.

du er bare i begynnelsen av livet. livet byr på mye motgang, men ved motgang, kommer medgang.

ungdomstida handler om å forberede seg til livet som voksen. har alltid hørt at jeg må ha mange kjærester, for å få kjenne på å slå opp og å kjenne på å bli slått opp med.

så opplever du også mangfoldet. det er millioner av gutter der ute, og heldigvis er alle forskjellige.

å føle fortvilelsen gjør deg også sterkere som menneske. uten utfordringer hadde vi ikke klart å oppnå noe i livet. de som løper marathon... tenk hvor mange økter med blodslit og tårer de har vært igjennom. men det har ført til at de har blitt sterkere, og smerteterskelen deres er mye høyere enn oss "normale", som ikke trener mer en 2-3 ganger i uka.

jeg vet det er vondt, og du må ta tiden til hjelp. jobb deg gjennom sorgen, og tenk "dette klarer jeg - han skal ikke få knekke meg".

enig med de under her; si til familie og venner at du har det vondt, og trenger litt ekstra støtte i en tid fremover.

stå på, og ikke gi opp! ønsker deg all mulig lykke til videre!!

25. oktober 2005

så kommer det til den vanskeligste delen...

når et menneske sier det vurderer selvmord, skal en alltid ta det på allvor. noen kan si at det er bare for å få oppmerksomhet, men om det så er, betyr dette at personen har alvorlige problemer - på et eller annet plan.

det finnes telefonnr du kan ringe, som kan hjelpe deg, og de spør ikke om navn eller noe...

Kirkens SOS krisetelefon

Er du i en krisesituasjon og trenger en å prate med, kan du ringe Kirkens SOS. Telefonen er for deg som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise og for deg som står i fare for å ta ditt eget liv. Døgnåpen telefon: 815 33 300. Fra deres nettsider går det også an å sende SOS-meldinger, og de skal svare innen 24 timer. Du kan være 100% anonym og det er en helt trygg plass å henvende seg: www.kirkens-sos.no

Mental helses hjelpetelefon

For alle som trenger noen å snakke med; akutthjelp, oversikt over aktuelle hjelpetilbud over hele landet, psykolog. Døgnåpen telefon, men kun tre linjer, så det kan være opptatt. Tlf: 810 300 30

www.mentalhelse.no

det kan være viktig for deg å prate med noen som kan sitt fag, som bryr seg, og har mer kompetanse på området enn oss... og om du føler selv at det ikke er så alvorlig, kan det likevel være godt å få snakket med de...

lykke til

25. oktober 2005

så kommer det til den vanskeligste delen...

når et menneske sier det vurderer selvmord, skal en alltid ta det på allvor. noen kan si at det er bare for å få oppmerksomhet, men om det så er, betyr dette at personen har alvorlige problemer - på et eller annet plan.

det finnes telefonnr du kan ringe, som kan hjelpe deg, og de spør ikke om navn eller noe...

Kirkens SOS krisetelefon
Er du i en krisesituasjon og trenger en å prate med, kan du ringe Kirkens SOS. Telefonen er for deg som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise og for deg som står i fare for å ta ditt eget liv. Døgnåpen telefon: 815 33 300. Fra deres nettsider går det også an å sende SOS-meldinger, og de skal svare innen 24 timer. Du kan være 100% anonym og det er en helt trygg plass å henvende seg: www.kirkens-sos.no

Mental helses hjelpetelefon
For alle som trenger noen å snakke med; akutthjelp, oversikt over aktuelle hjelpetilbud over hele landet, psykolog. Døgnåpen telefon, men kun tre linjer, så det kan være opptatt. Tlf: 810 300 30
www.mentalhelse.no

det kan være viktig for deg å prate med noen som kan sitt fag, som bryr seg, og har mer kompetanse på området enn oss... og om du føler selv at det ikke er så alvorlig, kan det likevel være godt å få snakket med de...

lykke til

tusen takk alle sammen!

det hjelper å høre at jeg ikke er helt alene med mine skrudde følelser! det kanskje aller verste med dette er vel at han går i klassen min og hun går i parallell-klassen. i tillegg så går jeg på fotball med henne.

så jeg må altså se dem hver dag...

får bare prøve å holde avstand som jeg har fått tips om

igjen - tusen takk.. har fått litt mer mot nå

25. oktober 2005

tusen takk alle sammen!

det hjelper å høre at jeg ikke er helt alene med mine skrudde følelser! det kanskje aller verste med dette er vel at han går i klassen min og hun går i parallell-klassen. i tillegg så går jeg på fotball med henne.
så jeg må altså se dem hver dag...

får bare prøve å holde avstand som jeg har fått tips om

igjen - tusen takk.. har fått litt mer mot nå

det er godt