Siste mor-barn bastion faller?

[Gjest Elextra]

Fant han i en grøftekant et sted! ;-)

Ah, trodde man bare fant skikkelige menn der, jeg.

[snø]

"så blir det folk av unger som drikker erstatning også ;o)"

Det får man da inderlig håpe, for det var ihvertfall langt lavere ammefrekvens og i langt kortere tidsrom på 60-tallet enn det dagens babymødre presterer! :-)

Det hadde vært litt ille hvis man hadde hatt en hel generasjon nesten uten "folk"! ;-)

Hehehehe, ja det skulle tatt seg ut ;-)

Jeg er veldig for amming, altså, men blir noen ganger vagt provosert av dem som omtrent kaller det barnemishandling å ikke amme.

Beste hilsen fra

[Gjest togli]

Klart far kan gjøre en like god jobb som mor! Skulle bare mangle. Det eneste problemet er at pappa ikke har pupp ;-)

Jeg fullammet mine tre til de var over seks mnd gamle og da var det gjerne amming hver time i løpet av dagen.

De neste månedene fram til de var rundt året gamle, ammet jeg også mange ganger hver dag.

De to eldste begynte i barnehage rett etter ettårsdagen og jeg måtte naturlig nok trappe ned på ammingen.

Nå er minsten 17 mnd, og for nesten to mnd siden slutta vi med amming midt på dagen. Nå ammes det kun morgen og kveld.

De eventuelle fordelene mine tre barn har fått av å få morsmelk lenge, har de fått fordi jeg er den som har vært hjemme lengst. Hadde pappaen og jeg delt permisjonen likt, hadde jeg måttet slutte med ammingen lenge før, med de negative følger det _kunne_ ha fått.

I min familie er det mye astma og allergier, så nå vet jeg at jeg har gjort mitt for å prøve å unngå at mine barn får det.

[Gjest Elextra]

Hvis likestilling betyr at kvinner og menn må gjøre akkurat det samme, enten de vil eller ikke, så er jeg ikke så veldig for likestilling....

For meg betyr likestilling like muligheter til å gjøre det man ønsker å gjøre - enten det er å jobbe eller å være hjemme med barn.

Å tvinge en som ikke ønsker å være hjemme med barn til å gå hjemme blir helt feil for meg, enten det er mor eller far som tvinges til det. Å lovfeste at en part skal være hjemme - ufrivillig - på bekostning av tiden til den som vil være hjemme, er for meg galskap satt i system.

Før man får barn bør det avklares hvem som skal være hjemme med barnet og hvor lenge. Blir man ikke enige bør man vurdere om man bør få barn i det hele tatt (med den personen). Satt på spissen.

At staten skal vite bedre enn foreldrene hvordan de legger opp permisjonstiden sin provoserer meg. De valgene klarer vi faktisk å ta helt på egenhånd. Takk for tilliten....

Beste hilsen fra

Enig i ditt syn på likestilling.

Men mange ganger må det litt "tvang" til for å komme et skritt videre. I dag synes alle det er naturlig at far har fire uker av permisjonen, men også der var det i utgangspunktet store protester, man skrek opp om valgfrihet. Holdningsendringen er like viktig hos arbeidsgiver, som nødvendigvis må gi mannen anledning til å ta permisjon, når reglene er slik. Hadde familien kunnet velge helt selv, og ingen tid hadde vært forbeholdt mannen, hadde vi antakelig ikke vært der vi er i dag, hvor mange velger at mannen tar en del av permisjonen, og få arbeidsgivere vil forhindre det.

[Gjest togli]

Da datteren min (som nå er tenåring) ble født, var det ikke så lang permisjon med lønn. Jeg begynte i jobb etter 7 mnd, mannen min tok den siste måneden. Men jeg var IKKE statsråd - ingen overtid, reiser eller sene møter, heller ikke meterhøye papirbunker på kveldstid - og ammet fortsatt morgen, middag og kveld.

Det mest slitsomme med å gå tilbake til jobb, var at pappaen bare tok seg av barnet og gjorde ingenting i huset. Så når jeg kom hjem fra jobb, måtte jeg både overta ungen på heltid resten av dagen (selvfølgelig), vaske klær og rydde etter absolutt alt de to hadde foretatt seg den dagen. Men jeg kom hjem til ferdig middag. Og det gikk bedre senere, når vi jobbet begge to og ingen var hjemme og rotet til hele dagen :-|

Jeg hørte han legen på Ukeslutt og lurer på hvor de fant ham. Hva i alle dager vet han om hva et så lite barn foretrekker, kan han snakke med dem? Han snakket om å "overlate barnet til gud og hvermann" - ingen har vel foreslått det?

Jeg ble selv passet av en dagmamma (voksen dame som kom hjem til oss) fra jeg var noe sånt som 5 mnd, og har ikke hatt noe vondt av det.

Som alle på DOL vil være klar over, er jeg 100% for at familier bør finne sin egen løsning, uten at forståsegpåere skal tre dårlig samvittighet nedover dem. Jeg tror de færreste foreldre velger noe de ser går ut over småbarna sine, bare for å prioritere seg selv.

Ang. det å rydde og gjøre husarbeid kjenner også jeg godt til. Jeg jobbet i en mnd under den avtalte pappapermisjonen. Pappaen hadde det fint hjemme, men jeg merka at han begynte å kjede seg på slutten. Han syntes dagen gikk seint selv om han kosa seg med minsten. Mine dager hjemme flyr. Jeg gjør tross alt mye mer enn å "bare" leke med barnet vårt ;-)

Når jeg kom hjem fra jobb, var det flust av ting som måtte gjøres, nettopp fordi han var hjemme og "rota" på dagtid.

På forhånd hadde jeg sett for meg et shina hus og ferdig middag på bordet hver dag. Vel, jeg kom fram til at han gjør mye i huset, men det er kun hvis han får en liste der det står hva han kan gjøre, så kan han krysse ut underveis. han "ser" ikke selv hva som bør gjøres ;-)

[Gjest togli]

Hvor har dere egentlig plukket opp mennene deres?

Ja, si det ;-)

[laban]

Hvor har dere egentlig plukket opp mennene deres?

Den gangen var det ingen lovfestet fedrekvote og helt uvanlig at pappaen tok noe som helst, så han syntes nok han gjorde en heroisk innsats bare ved å være hjemme alene med henne.

Med barn nr. to jobbet vi annenhver dag de siste månedene - tilsammen ble det mer enn minimum pappaperm - det fungerte bedre.

[morsan]

Ang. det å rydde og gjøre husarbeid kjenner også jeg godt til. Jeg jobbet i en mnd under den avtalte pappapermisjonen. Pappaen hadde det fint hjemme, men jeg merka at han begynte å kjede seg på slutten. Han syntes dagen gikk seint selv om han kosa seg med minsten. Mine dager hjemme flyr. Jeg gjør tross alt mye mer enn å "bare" leke med barnet vårt ;-)

Når jeg kom hjem fra jobb, var det flust av ting som måtte gjøres, nettopp fordi han var hjemme og "rota" på dagtid.

På forhånd hadde jeg sett for meg et shina hus og ferdig middag på bordet hver dag. Vel, jeg kom fram til at han gjør mye i huset, men det er kun hvis han får en liste der det står hva han kan gjøre, så kan han krysse ut underveis. han "ser" ikke selv hva som bør gjøres ;-)

Min manns argument for å gjøre minimalt i huset var at han hadde permisjon for å knytte seg til barnet og bruke tid sammen med han, og at når han bare hadde 4 uker så var det spesielt i forhold til om han hadde vært hjemme lenger...

Og så er det vel dette med å kunne gjøre mer enn én ting på en gang! ;-)

[Gjest togli]

Min manns argument for å gjøre minimalt i huset var at han hadde permisjon for å knytte seg til barnet og bruke tid sammen med han, og at når han bare hadde 4 uker så var det spesielt i forhold til om han hadde vært hjemme lenger...

Og så er det vel dette med å kunne gjøre mer enn én ting på en gang! ;-)

Sleipe mannfolk;-)

Min har heller ikke evnen til å gjøre to ting på en gang, men ellers er han ganske grei;-)

[snø]

Enig i ditt syn på likestilling.

Men mange ganger må det litt "tvang" til for å komme et skritt videre. I dag synes alle det er naturlig at far har fire uker av permisjonen, men også der var det i utgangspunktet store protester, man skrek opp om valgfrihet. Holdningsendringen er like viktig hos arbeidsgiver, som nødvendigvis må gi mannen anledning til å ta permisjon, når reglene er slik. Hadde familien kunnet velge helt selv, og ingen tid hadde vært forbeholdt mannen, hadde vi antakelig ikke vært der vi er i dag, hvor mange velger at mannen tar en del av permisjonen, og få arbeidsgivere vil forhindre det.

Men vi er jo mange skritt videre, jo, det skrives jo stadig vekk om alle fedrene som velger å ta mer permisjon. Det er jo faktisk litt "in" i enkelte kretser :-) Jeg vet om mange tilfeller hvor mannen tar en større del av permisjonen - og det har han full mulighet til. Han kan jo ta alt minus de første ukene, om han ønsker det :-)

Og det er hele mitt poeng - han må _ønske_ det. Og hun må ønske det. Nå er mannen lovpålagt å ta fire uker - og det er helt ok. Jeg er enig i at vi trengte en holdningsendring og et spark i ræva. Og vi har et system i dag hvor han kan få ta mer, om familien ønsker det - valgfrihet i bøtter og spann :-)

Hva tjener man på å tvinge fram en enda større deling av permisjonen?? Er det et mål i seg selv at man skal dele permisjonen likt mellom mor og far? Eller er det noe foreldrene best kan bli enige om selv? Jeg synes faktisk at man bør overlate en del valg til familien. Staten vet ikke alltid best...

Jeg kjenner familier hvor pappa skal ta alt minus 4 uker - det er ikke mer beundringsverdig enn at mor tar alt minus 4 uker, er det??

Jeg synes rett og slett at det skal være opp til hver enkelt familie hvordan man legger opp permisjonen og hvem som tar hva.

Verken barn eller foreldre er tjent med at den som går hjemme ønsker å være et helt annet sted - enten det er mor eller far.

Og det provoserer meg at man tror at fedre kun kan bli gode, nære fedre ved å være hjemme med barna på heltid i x antall måneder. Det er mulig at det blir sånn når man har født selv, og har et barn som "henger i puppen", men min erfaring er langt fra den samme. I vårt hus er pappa likeverdig på alle måter. Selv om jeg tar permisjonen :-)

Beste hilsen fra

[tussetrollet]

Det bør være opp til hver enkelt familie hvordan de vil dele permisjonen.

Hos oss hadde ikke pappaen permisjon, men er likevel mye hjemme om dagene pga sin jobb.

[....AV]

Klart far kan gjøre en like god jobb som mor! Skulle bare mangle. Det eneste problemet er at pappa ikke har pupp ;-)

Jeg fullammet mine tre til de var over seks mnd gamle og da var det gjerne amming hver time i løpet av dagen.

De neste månedene fram til de var rundt året gamle, ammet jeg også mange ganger hver dag.

De to eldste begynte i barnehage rett etter ettårsdagen og jeg måtte naturlig nok trappe ned på ammingen.

Nå er minsten 17 mnd, og for nesten to mnd siden slutta vi med amming midt på dagen. Nå ammes det kun morgen og kveld.

De eventuelle fordelene mine tre barn har fått av å få morsmelk lenge, har de fått fordi jeg er den som har vært hjemme lengst. Hadde pappaen og jeg delt permisjonen likt, hadde jeg måttet slutte med ammingen lenge før, med de negative følger det _kunne_ ha fått.

I min familie er det mye astma og allergier, så nå vet jeg at jeg har gjort mitt for å prøve å unngå at mine barn får det.

Nå var det snakk om et barn på 7 mnd her, da og da er det jo ikke amming hele dagen uansett. Barnet blir til og med ammet midt på dagen til tross for at mor jobber.

Jeg begynte å jobbe når mine var 7-8 mnd og de ble ammet til de var henholdsvis 2 og 3 år gamle. Det er ikke noe problem så fremt man vil selv.

[....AV]

Selvfølgelig kan fedre være like gode omsorgspersoner som mødre. Og som mor til et adoptert barn så må jeg tilføye at selv om morsmelk selvfølgelig er det beste, så blir det folk av unger som drikker erstatning også ;o)

Men jeg synes likevel svigerinnen min hadde en god kommentar da jeg spurte om de skulle dele permisjonen - det var et klart nei! Skulle hun slite seg gjennom ni mnd svangerskap, skulle hun søren meg ha permisjonen etterpå også ;o)

Hos oss er det ganske greit - jeg har lyst på permisjon, mannen har ikke lyst på permisjon (ut over pappa-delen). Så da ser jeg ikke helt poenget med å presse ham til å ta noe jeg har lyst på selv ;-)

Beste hilsen fra

Jeg har hørt det argumentet med at man sliter seg gjennom svangerskapet og derfor vil ha hele permisjonen selv og det synes jeg er et dårlig argument. Mor har en kjempefordel ved at hun går gravid og dermed får en sterkere tilknytning til barnet allerede ved fødselen enn det far har, og så vil man ytterligere forsterke den skjevheten ved at far nektes permisjon.

Jeg vet om flere familier der far gjerne skulle hatt mer permisjon, men mor ikke er villig til å gi slipp på den.

[snø]

Jeg har hørt det argumentet med at man sliter seg gjennom svangerskapet og derfor vil ha hele permisjonen selv og det synes jeg er et dårlig argument. Mor har en kjempefordel ved at hun går gravid og dermed får en sterkere tilknytning til barnet allerede ved fødselen enn det far har, og så vil man ytterligere forsterke den skjevheten ved at far nektes permisjon.

Jeg vet om flere familier der far gjerne skulle hatt mer permisjon, men mor ikke er villig til å gi slipp på den.

Bare for å ha deg klart - jeg synes _ikke_ at mor har "krav" på permisjonen alene, og i mitt svigerinne-tilfelle, så var de helt enige om fordelingen ;-)

Selvfølgelig bør man dele permisjonen, om begge parter vil ha permisjon! Jeg synes overhode ikke at kvinnen har krav på hele alene. Men jeg mener fremdeles at det bør løses av de parene det gjelder, og ikke ved en at det innføres en regel som rammer alle dem som klarer å bli enige helt på egenhånd om fordeling av permisjonen.

Beste hilsen fra

[PieLill]

Hva har overformynderiet med dette å gjøre?

Det har med politikernes trang til å lage regler og forordninger som skal tvinge folks "valg" i visse rettninger.

Det har med fagfolk og andre forståsegpåeres trang til å fortelle andre hvordan de bør styre og organisere sitt personlige liv.

Å tro at voksne folk ikke greier å finne ut av dette selv, er en overformynderisk holdning.

Arbeiderpartiets representant får her smake noe av sin egen medisin. Arbeiderpartiet går i stor grad inn for å prakke sine familieløsninger på flest mulig i dette landet med ganske tvingende økonomiske virkemiddel.

Det er tøysete å i det hele tatt skulle fortelle offentlig hvordan voksne oppegående mennesker skal organisere sitt personlige liv. Nå fikk SB høre det. En annen gang er det kanskje hun eller andre i hennes politiske fløy som forteller hvor grusomt det er å ikke sende barna i barnehage, men passe dem selv.

mvh

[Gjest togli]

Nå var det snakk om et barn på 7 mnd her, da og da er det jo ikke amming hele dagen uansett. Barnet blir til og med ammet midt på dagen til tross for at mor jobber.

Jeg begynte å jobbe når mine var 7-8 mnd og de ble ammet til de var henholdsvis 2 og 3 år gamle. Det er ikke noe problem så fremt man vil selv.

Mine ble ammet iallefall annenhver time når de var 7-8 mnd gamle. Hadde jeg måttet begynne å jobbe, hadde det selvsagt regulert seg selv.

Hvis man fortsatt ønsker å amme midt på dagen, kan det være problematisk hvis pappaen og babyen må kjøre en time til/fra mammas jobb. Jeg mener vi er såpass oppegående at vi selv kan bestemme hvordan permisjonen best bør fordeles.

Jeg ser samtidig problemet i at vi på en måte "sinker" likestillingen ved at permisjonen ikke automatisk deles likt. Ikke så lett dette her...

[Gjest togli]

Bare for å ha deg klart - jeg synes _ikke_ at mor har "krav" på permisjonen alene, og i mitt svigerinne-tilfelle, så var de helt enige om fordelingen ;-)

Selvfølgelig bør man dele permisjonen, om begge parter vil ha permisjon! Jeg synes overhode ikke at kvinnen har krav på hele alene. Men jeg mener fremdeles at det bør løses av de parene det gjelder, og ikke ved en at det innføres en regel som rammer alle dem som klarer å bli enige helt på egenhånd om fordeling av permisjonen.

Beste hilsen fra

Vel talt :-)

[....AV]

Bare for å ha deg klart - jeg synes _ikke_ at mor har "krav" på permisjonen alene, og i mitt svigerinne-tilfelle, så var de helt enige om fordelingen ;-)

Selvfølgelig bør man dele permisjonen, om begge parter vil ha permisjon! Jeg synes overhode ikke at kvinnen har krav på hele alene. Men jeg mener fremdeles at det bør løses av de parene det gjelder, og ikke ved en at det innføres en regel som rammer alle dem som klarer å bli enige helt på egenhånd om fordeling av permisjonen.

Beste hilsen fra

Jeg er i prinsippet enig med deg, men jeg tror dessverre ikke at man slik situasjonen er i dag velger helt fritt.

Bla. føler nok mange menn seg veldig presset av arbeidsgiver til å ta lite permisjon og også omgivelsenes holdninger (slik som de kommer til syne gjennom denne legen som uttalte seg offentlig) kan gjøre det vanskelig for mennene å "stå på krava" for å få mer enn sine 4 uker av permisjonen.

[....AV]

Mine ble ammet iallefall annenhver time når de var 7-8 mnd gamle. Hadde jeg måttet begynne å jobbe, hadde det selvsagt regulert seg selv.

Hvis man fortsatt ønsker å amme midt på dagen, kan det være problematisk hvis pappaen og babyen må kjøre en time til/fra mammas jobb. Jeg mener vi er såpass oppegående at vi selv kan bestemme hvordan permisjonen best bør fordeles.

Jeg ser samtidig problemet i at vi på en måte "sinker" likestillingen ved at permisjonen ikke automatisk deles likt. Ikke så lett dette her...

Jeg er i prinsippet enig i at man selv bør kunne bestemme hvordan man vil dele permisjonen, men som jeg har sagt under her, er det ikke alltid så enkelt å kjempe mot arbeisgivers og samfunnets holdninger om at mor bør være hjemme og far bør jobbe.

Når i tillegg da kvinner holder ammingen opp foran seg for å rettferdiggjøre at de skal ha hele permisjonen, synes jeg det blir helt feil. Om man må trappe ned ammingen noe, får barnet de samme positive virkningene av morsmelken så lenge man ikke slutter helt, og jeg vet av personlig erfaring at det går fint å kombinere full jobb og amming over lang tid.

Nå sier jeg ikke at du presset mannen din til å gi deg hele permisjonen, jeg tror sikkert dere var enige om fordelingen hos dere, men jeg kjenner selv til flere eksempler på at det blir gjort.

[Gjest overformynderiet????????]

Det har med politikernes trang til å lage regler og forordninger som skal tvinge folks "valg" i visse rettninger.

Det har med fagfolk og andre forståsegpåeres trang til å fortelle andre hvordan de bør styre og organisere sitt personlige liv.

Å tro at voksne folk ikke greier å finne ut av dette selv, er en overformynderisk holdning.

Arbeiderpartiets representant får her smake noe av sin egen medisin. Arbeiderpartiet går i stor grad inn for å prakke sine familieløsninger på flest mulig i dette landet med ganske tvingende økonomiske virkemiddel.

Det er tøysete å i det hele tatt skulle fortelle offentlig hvordan voksne oppegående mennesker skal organisere sitt personlige liv. Nå fikk SB høre det. En annen gang er det kanskje hun eller andre i hennes politiske fløy som forteller hvor grusomt det er å ikke sende barna i barnehage, men passe dem selv.

mvh

Overformynderiet er et kommunalt organ, se f.eks.: http://www.overformynderiet.oslo.kommune.no/ og http://www.tromso.kommune.no/index.db2?id=311