Fortrenge følelser eller ta sjansen?

[Gjest Traceys]

Jeg er fryktelig usikker - fryktelig lei meg og veldig redd...

Historien er lang og jeg skulle vel hatt noen å prate med.... men så har jeg ikke det til akkurat dette.

Jeg har truffet en mann jeg har hatt spesielle følelser for i 4 år siden jeg traff han første gangen. Vi har ikke hatt noe med hverandre å gjøre siden den gang, men for noen uker siden traff vi hverandre igjen og har snakka mye den lille tiden vi har hatt.

I mellomtiden har jeg fått barn med han jeg var sammen med før og etter han her.(forklaring: jeg hadde akkurat gjort det slutt med kjæresten da jeg møtte denne flørten. Så ble jeg sammen med eksen igjen da flørten ikke ble til noe mer. Ble etter hvert gravid - og så slutt igjen. Veldig enkelt forkart dette da. Ikke like av og på i virkeligheten) Har vært single i snart tre år nå.

Det som er så spesielt er at han ganske nylig kom ut fra et års avrusing for stoffmisbruk - og er fortsatt under behandling. Han har derfor masse å ta tak i med seg selv og sitt liv. Det skjønner jeg. Jeg har også mitt som gjør at jeg ikke er i jobb eller skole (ikke rusrelatert).

Vi liker hverandre veldig godt. Han husket ikke meg så godt så jeg har et annet utgangspunkt i dag enn hva han har.

Han vil veldig gjerne være venn, men han er ikke klar for å bli noe mer på en stund og at vi sikkert bare blir venner og at det er vanskelig for han. Likevel sier han at man ikke vet hva fremtiden vil bringe. Det er jo sant.

Jeg ble selvfølgelig veldig trist. Det er noe helt spesielt ved han som gjør at jeg ikke klarer å glemme han.

Jeg er veldig følsom av meg og siden jeg har hatt depresjon og litt sånn før er jeg redd for å utsette meg for fare. Likevel så skriker det i meg at jeg ikke må gi opp. Gi han tid. Gi oss tid.

Så kommer et element inn som vanskeliggjør alt:

Jeg har fått veldig god kontakt med en via nettet. Høres sikkert usikkert ut, men vi har snakket mye, og det er nesten for godt til å være sant. Da er det gjerne det... Så jeg som haddde mistet troen på å finne den store kjærligheten har nå altså to jeg tenker på... Den ene har jeg nylig blitt kjent med og ikke sett i virkeligheten, den andre har jeg tenkt på og brydd meg om i noen år....og har definitivt møtt han noen ganger...

Så hva skal jeg gjøre? Jeg er en åpen og ærlig person og øser av meg av kjærlighet til de jeg bryr meg om - og det er det som er så farlig for min egen del. Jeg kler meg naken og gjør meg sårbar - alt eller ingenting... Begge vet nå om situasjonen jeg befinner meg i. Det setter de pris på.

Skal jeg glemme min forelskelse for han jeg har tenkt på så lenge og ta sjansen på å møte han fra nettet? Hva om det blir full klaff med han..? Han bor langt unna og det vil bli både dyrt og vanskelig å dra på besøk. Og på sikt må jo jeg flytte til hans by siden han har jobb og sikkert nettverk der - jeghar et barn her, men ikke noe mer som binder meg til stedet annet enn familien (viktig det da..men jeg har tenkt på flytting før disse mennene dukket opp)

Hjertet mitt sier at jeg skal fortsette å utvikle vennskapet med han her hjemme, men hva om han finner en annen etterhvert? Takler jeg det i tilfelle? Det er så mye å ta hensyn til og jeg makter ikke å tenke alene...

Begge har lyst å være sammen med meg og bli kjent med meg - og det er første gang i mitt liv at jeg har hatt det sånn.. Forskjellen er at han fra nettet er sikker på mange måter - det er ikke han her hjemme.

Hjelpes... dette er fryktelig fryktelig vanskelig.

[Lillemus]

Jeg hadde ikke satset på en mann med eks-rusproblemer, ikke om jeg hadde et lite barn i alle fall! Kynisk? Kanskje.

[Gjest dina2]

Jeg må si som lillemus, hadde holdt meg unna en eks misbruker, han er jo fortsatt under behandling, du må tenke på at du har et barn.

Syns heller ikke du bør vurdere å være så snar å flytte om du skulle finne deg en kjærest som bor langt unna, hva om det blir slutt, blir du da boende der? Du må tenke på barnet ditt

[Gjest Elextra]

Synes du virker alt for ivrig på å binde deg til noen. Så lenge du har flere i kikkerten bør du heller holde deg fri og frank!

Ville dessuten vært svært skeptisk til å innlede noe med en eksmisbruker som ennå ikke var helt rusfri, særlig om jeg hadde barn.

[Hianina]

Jeg hadde ikke satset på en mann med eks-rusproblemer, ikke om jeg hadde et lite barn i alle fall! Kynisk? Kanskje.

Jeg skjønner hva dere mener, men han er en utrolig flott fyr på alle måter. Han er rusfri, men selvfølgelig har han mnd-samtaler der han var enda.

Jeg bryr meg om han og jeg har gjort det i flere år.

Jeg har hatt en eneste kjæreste hele mitt liv så jeg vet at jeg er kresen...eller har vært uheldig.

Jeg er fryktelig lei meg i alle fall og det er vondt å "miste" han. Snakka med han litt i dag og det var så vondt å late som om alt stod bra til.

At han har ruset seg før vil jeg ikke bruke mot han. Jeg har også mine saker som på mange måter gjør at jeg forstår han på et plan mange andre ikke kan.. og det har vi snakket om. Det er nesten så det hjelper på at han har vært gjennom det han har. Han har jo analysert seg selv opp og ned i mente et helt år, så slik sett er han bedre rustet enn de fleste.

Hjertet mitt sier at jeg skal ta det med ro og se hva som kan skje mellom oss i tiden fremover. Men da må jeg velge bort han jeg ikke har møtt.

Jeg takker for gode råd og jeg er glad det er noen som vil hjelpe.

[løvinne71]

Jeg skjønner hva dere mener, men han er en utrolig flott fyr på alle måter. Han er rusfri, men selvfølgelig har han mnd-samtaler der han var enda.

Jeg bryr meg om han og jeg har gjort det i flere år.

Jeg har hatt en eneste kjæreste hele mitt liv så jeg vet at jeg er kresen...eller har vært uheldig.

Jeg er fryktelig lei meg i alle fall og det er vondt å "miste" han. Snakka med han litt i dag og det var så vondt å late som om alt stod bra til.

At han har ruset seg før vil jeg ikke bruke mot han. Jeg har også mine saker som på mange måter gjør at jeg forstår han på et plan mange andre ikke kan.. og det har vi snakket om. Det er nesten så det hjelper på at han har vært gjennom det han har. Han har jo analysert seg selv opp og ned i mente et helt år, så slik sett er han bedre rustet enn de fleste.

Hjertet mitt sier at jeg skal ta det med ro og se hva som kan skje mellom oss i tiden fremover. Men da må jeg velge bort han jeg ikke har møtt.

Jeg takker for gode råd og jeg er glad det er noen som vil hjelpe.

Grunnen til at vi er så skeptiske til en "tidligere" rusmisbruker. Er jo nettopp det at de har en temmelig høy tilbakefallsprosent.

Så ikke vær så naiv at du tror han bare ruset seg "før" og at han nå er kurert fordi han har vært på avrusning!

Sjansen er nemlig fortsatt svært stor for at han kan få tilbakefall. Og dette vil jo antakelig bli et stort problem for deg, og barnet ditt, hvis du innleder et forhold til ham.

Ikke for å dømme folk. Det finnes sikkert de som klarer å leve rusfritt resten av livet.

Men alle statestikker sier at mange får tilbakefall igjen og igjen, og alltid vil ha problemer med å leve et normalt liv.

Og tatt i betraktning at det bare er et par måneder siden han ble avruset, er det altfor tidlig å vite om hvordan han vil klare seg fremover.

Derfor denne skepsisen..

Så jeg synes du bør gå svært sakte frem og ta tiden til hjelp før du tar sjansen på å involvere deg med ham...

Du har jo et barn å ta hensyn til også!

[Gjest Traceys]

Grunnen til at vi er så skeptiske til en "tidligere" rusmisbruker. Er jo nettopp det at de har en temmelig høy tilbakefallsprosent.

Så ikke vær så naiv at du tror han bare ruset seg "før" og at han nå er kurert fordi han har vært på avrusning!

Sjansen er nemlig fortsatt svært stor for at han kan få tilbakefall. Og dette vil jo antakelig bli et stort problem for deg, og barnet ditt, hvis du innleder et forhold til ham.

Ikke for å dømme folk. Det finnes sikkert de som klarer å leve rusfritt resten av livet.

Men alle statestikker sier at mange får tilbakefall igjen og igjen, og alltid vil ha problemer med å leve et normalt liv.

Og tatt i betraktning at det bare er et par måneder siden han ble avruset, er det altfor tidlig å vite om hvordan han vil klare seg fremover.

Derfor denne skepsisen..

Så jeg synes du bør gå svært sakte frem og ta tiden til hjelp før du tar sjansen på å involvere deg med ham...

Du har jo et barn å ta hensyn til også!

Han har ikke vært påvirket av noe på minst 1,5 år . Jeg skal være forsiktig...Han har egentlig sagt klart fra og er klar over at det ikke er bare bare... for jeg tror han har litt lyst han også...

[Lillemus]

Jeg skjønner hva dere mener, men han er en utrolig flott fyr på alle måter. Han er rusfri, men selvfølgelig har han mnd-samtaler der han var enda.

Jeg bryr meg om han og jeg har gjort det i flere år.

Jeg har hatt en eneste kjæreste hele mitt liv så jeg vet at jeg er kresen...eller har vært uheldig.

Jeg er fryktelig lei meg i alle fall og det er vondt å "miste" han. Snakka med han litt i dag og det var så vondt å late som om alt stod bra til.

At han har ruset seg før vil jeg ikke bruke mot han. Jeg har også mine saker som på mange måter gjør at jeg forstår han på et plan mange andre ikke kan.. og det har vi snakket om. Det er nesten så det hjelper på at han har vært gjennom det han har. Han har jo analysert seg selv opp og ned i mente et helt år, så slik sett er han bedre rustet enn de fleste.

Hjertet mitt sier at jeg skal ta det med ro og se hva som kan skje mellom oss i tiden fremover. Men da må jeg velge bort han jeg ikke har møtt.

Jeg takker for gode råd og jeg er glad det er noen som vil hjelpe.

"Jeg har også mine saker som på mange måter gjør at jeg forstår han på et plan mange andre ikke kan."

Jeg mener ikke å være nedlatende eller noe slikt altså, men det der er temmelig vanlig for kvinner som innlater seg med rusmisbrukere av ulike slag... De ser ut til å tro at de, og bare de, kan redde denne mannen. Noe som dessverre svært, svært sjeldent viser seg å stemme.

[Gjest Traceys]

"Jeg har også mine saker som på mange måter gjør at jeg forstår han på et plan mange andre ikke kan."

Jeg mener ikke å være nedlatende eller noe slikt altså, men det der er temmelig vanlig for kvinner som innlater seg med rusmisbrukere av ulike slag... De ser ut til å tro at de, og bare de, kan redde denne mannen. Noe som dessverre svært, svært sjeldent viser seg å stemme.

;o) Nei, jeg skjønner hva du sier. Jeg har ikke den egenskapen, men vi har opplevd ting som er felles - og som gjør at vi er veldig åpne med hverandre og kan forstå en hel del reaksjoner og hvorfor`er. Skjønner?

Jeg skulle selvfølgelig hatt evnen til å være en reddende engel, men selv om fornuft og følelser ikke henger helt på samme krok - så skjønner jeg den;o)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du er jo i en delikat situasjon der du har to menn å tenke på. Likevel oppfatter jeg nok fra det du beskriver, at han du har tenkt på i flere år, ikke er aktuell for deg nå. Han har jo sagt det rett ut at han ikke er klar for noe forhold, og han har dessuten mer enn nok med å finne seg selv etter avrusingen.

Den andre derimot fra nettet, synes jeg du skal ta kontakt med. Det behøver jo ikke bety at du binder deg. For all del. Ike gi deg bort med en gang. Men å kommunisere på nettet og kanskje etter hvert møtes, er jo noe helt uforbindtlig.

Forsøk å tenke deg om hva du ønsker av en mulig fremtidig partner. Hva er viktig for deg. Skriv gjerne ned, så blir du mer sikker på deg selv.

Lykke til! Jeg gir ofte folk råd om å søke etter mulige partnere på nettet.

[Hianina]

Hei!

Du er jo i en delikat situasjon der du har to menn å tenke på. Likevel oppfatter jeg nok fra det du beskriver, at han du har tenkt på i flere år, ikke er aktuell for deg nå. Han har jo sagt det rett ut at han ikke er klar for noe forhold, og han har dessuten mer enn nok med å finne seg selv etter avrusingen.

Den andre derimot fra nettet, synes jeg du skal ta kontakt med. Det behøver jo ikke bety at du binder deg. For all del. Ike gi deg bort med en gang. Men å kommunisere på nettet og kanskje etter hvert møtes, er jo noe helt uforbindtlig.

Forsøk å tenke deg om hva du ønsker av en mulig fremtidig partner. Hva er viktig for deg. Skriv gjerne ned, så blir du mer sikker på deg selv.

Lykke til! Jeg gir ofte folk råd om å søke etter mulige partnere på nettet.

Sukk og huff. Det er fortsatt fryktelig vanskelig dette her. Jeg skal til samtale med ei i morgen tidlig - kanskje hun kan hjelpe meg til å tenke riktig.

Hele meg sier at jeg skal ta det med ro og se hva som kan skje fremover med han som jeg har møtt her, men han andre er ivrig på å møte meg og vi har jo kommet i kontakt fordi vi har matchet så godt etter en haug med spørsmål om personlighet og verdier etc på nettet. Det er nesten for godt til å være sant blir det sagt;o)

Men kjemi vet man ikke noe om før man har møttes i virkeligheten.

Det er fryktelig vanskelig å "glemme" han første for vi møtes en del i hverdagen - og det er ikke noe å gjøre med den saken.

Han har jo mange ganger sagt at jeg ikke må ha det så travelt. At vi må se an tiden litt. At han liker meg veldig godt og har lyst å møte meg.

Men ikke like ivrig naturligvis som han fra nettet.

Noe som sier at "kjærlighet gjør blind" - så det er mulig det er det som har skjedd med meg. Vet ikke. Han er jo en skjønn gutt...Og han drømmer også om familie.

At det går an å lage så mye trøbbel for seg selv...