Gjest Samara Skrevet 25. oktober 2005 Skrevet 25. oktober 2005 Ser at det går an å studere psykologi på to måter: enten det vanlige profesjonsstudiet eller å ta bachelor og master i psykologi. Blir man uansett psykolog? Vet at man blir psykolog ved profesjonsstudiet, men hva blir man hvis man tar bachelor og master i psykologi? Hva slags jobber får man da? 0 Siter
Jeg er en annen Skrevet 25. oktober 2005 Skrevet 25. oktober 2005 Bachelor/master gir deg ikke rett til å praktisere som psykolog. Tittelen blir cand.polit., ikke cand.psychol. som er tittelen til de som går profesjonsutdanning. 0 Siter
Gjest litt klokere? Skrevet 25. oktober 2005 Skrevet 25. oktober 2005 Man kan også velge å studere bare generell psykologi, ved å ta bachelor (tre års universitetsstudium) og master i psykologi (fem års universitetsstudium). Dette er rent akademiske studier på linje med andre fag som for eksempel sosiologi eller biologi, og kan velges hvis man ønsker å lære om generell psykologi uten å bli psykolog. Disse utdannelsene gir ikke kompetanse eller rett til å kalle seg psykolog fordi man da ikke har fått opplæring i klinisk psykologi. Mange med denne utdannelsen velger å satse på en karriere som organisasjons- og bedriftskonsulenter. To psykologiske forskningsfelt som deles med andre profesjoner er utviklingspsykologi og klinisk psykologi. Utviklingspsykologi er en viktig del av pedagogikken, og forskere med pedagogisk bakgrunn spiller en viktig rolle innen dette feltet. Klinisk psykologi er er egentlig det samme som psykiatri, og var fram til andre verdenkrig et felt for psykiatere. Etter andre verdenskrig begynte psykologer å interessere seg for dette feltet fordi de mente at psykologer gjennom studiet av det normalfungerende mennesket hadde en meget relevant bakgrunn for å forske på psykiske lidelser. Man lagde så egne vitenskaplige tidsskrifter, og kalte forskningsfeltet for klinisk psykologi. I dag er feltet i mye større grad preget av evidensbaserte (vitenskapelig funderte) terapier. Man har i større grad trukket inn en mer ressursorientert terapi (i motsetning til patalogisering og sykdomstenkning), og man har blitt mye mer kritisk til nytteverdien av å sette diagnoser 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.