Følelser eller ikke??

[Gjest kvel følelsene]

"Som Solveig Vennesland skrev i en artikkel her, så er det ikke slik at man ikke kan kontrollere sin følelser"

Dette er jeg helt uenig i. Man kan kontrollere sine følelser ved å la være å tenke på vedkommende. Blir det for vanskelig kan man holde seg unna vedkommende. Ute av øye ute av sinn er det noe som heter. Blir sjokkert over at en samlivsekspert kan si mene noe slikt, det uskyldiggjør jo litt i det å forelske seg i andre. Hvem som helst kan nok forelske seg i andree hvis en vil men de fleste (forhåpentligvis) har såpass samvittighet og moral at de ikke blir det av hensyn til den en selv eller den andre er sammen og ikke minst for evt. barn som er involvert.

Huff jeg leste visst feil, ser jo nå at Solveig V. mener jo det samme som meg. Beklager lesefeilen.

[Gjest Ramina]

Om du er kald gjør ingenting. De beste rådene er ofte å si det du virkelig mener. Jeg kommer til å gjøre mine ting. Er glad i å trene m vekter og jogge.

Kommer til å venter frem til sommeren å se hva som skjer med de. Selv om jeg er ganske sikker på at det ikke vil fungere noe særlig lenge, er det jo heller ikke sikkert at hun kommer tilbake til meg.

Om jeg treffer andre damer for tiden vise men jeg skal ihvertfall ikke være på "sjekkern". Det som skjer det skjer.

Tror ikke jeg har fått svar på om du hadde noen erfaring eller kjenner noen som har hatt avstandsforhold og hva resultatet ble??

Ikke mye erfaring.

Men en type som jeg var i forhold med en gang, var stup forelsket i meg og kom til mitt land titt og ofte. (Tyskland - Spania)

Og en annen jeg var sammen med beholdt sin store kjærlighet til meg i over ti år etter at jeg flyttet fra det landet. Han hadde med glede betalt turene for meg om jeg ville dratt dit titt og ofte.

Så avstand er ikke ensbetydende med brutt kjærlighet.

Min alder på de tidene var ca 18 -20

Det er fint at du høres mer "på jorda ut" - baklager utrykket - håper det fortsetter slik.

[roj]

"Som Solveig Vennesland skrev i en artikkel her, så er det ikke slik at man ikke kan kontrollere sin følelser"

Dette er jeg helt uenig i. Man kan kontrollere sine følelser ved å la være å tenke på vedkommende. Blir det for vanskelig kan man holde seg unna vedkommende. Ute av øye ute av sinn er det noe som heter. Blir sjokkert over at en samlivsekspert kan si mene noe slikt, det uskyldiggjør jo litt i det å forelske seg i andre. Hvem som helst kan nok forelske seg i andree hvis en vil men de fleste (forhåpentligvis) har såpass samvittighet og moral at de ikke blir det av hensyn til den en selv eller den andre er sammen og ikke minst for evt. barn som er involvert.

Nei hun sa faktisk ikke det. Du har desverre misforstått. Hun mente at det går an å kontrollere følelser for andre personer. Jeg kunne oxo ha blitt betatt/forelsket i andre personer uten at jeg har gått noe lengre enn det.

[roj]

Ikke mye erfaring.

Men en type som jeg var i forhold med en gang, var stup forelsket i meg og kom til mitt land titt og ofte. (Tyskland - Spania)

Og en annen jeg var sammen med beholdt sin store kjærlighet til meg i over ti år etter at jeg flyttet fra det landet. Han hadde med glede betalt turene for meg om jeg ville dratt dit titt og ofte.

Så avstand er ikke ensbetydende med brutt kjærlighet.

Min alder på de tidene var ca 18 -20

Det er fint at du høres mer "på jorda ut" - baklager utrykket - håper det fortsetter slik.

Tyskland - Spania. Bodde du i spania da?? Jeg mener at når dem er så unge som de er så faller prognosene drastisk for at dette ikke kan gå særlig bra i lengden. Hadde det vært i 30 årene så kanskje.

[Gjest Ramina]

Tyskland - Spania. Bodde du i spania da?? Jeg mener at når dem er så unge som de er så faller prognosene drastisk for at dette ikke kan gå særlig bra i lengden. Hadde det vært i 30 årene så kanskje.

Jeg føler vel også at alder har mye å si på hvor rastløs og "lite seriøs" enn kan være.

Men det kommer selvsakt ann på personlighet også, og omstendighetene rundt.

For å si det sånn, jeg var en ganske voksen jentunge den gangen, sånn mentalt sett, greit nok det.

Hadde jeg følt at forholdene jeg snakket om var riktige for meg i lengden så hadde jeg den gang fått tyskeren flyttende over til meg - ja, jeg bodde i Spania, eller jeg hadde flyttet til tyskeren.

Ikke noe problem. Hadde ikke det latt seg gjøre der og da så hadde han gjort som han gjorde, kommet til Spania ganske så titt og ofte. Og i mellomtiden - som han gjorde - skrevet varme og lange brev ringt osv.

Den gang var det iallefall ikke distansen som var problem for meg. At jeg var interessert nok i forholdet er en annen ting.

Den andre xn jeg skrev om hadde i over ti-tolv år etterpå med glede sendt flyttebil og betalt all flytting for meg og de barna jeg hadde fått i mellomtiden om jeg ville flyttet nedover. Og han hadde giftet seg på flekken.

Hans kjærlighet var stor, like stor uten å se meg på mange år, kun en prat i telefonen i ny og ne.

Så det kommer nok mye ann på personlighetene til jenta di og typen hennes, på følelsene dem i mellom og på omstendighetene.

Jeg har heller ikke tro på at det kan holde - men det er på bakgrunn av hvordan du har beskrevet hennes personlighet - men mye kan ha skjedd innen hun evnt. kommer tilbake til deg.

Hun kan treffe en ny til før hun kommer så langt, hun kan ha uhell og bli gravid, de kan i beruselsen forlove seg, du kan sånn uti det blå treffe ei skikkelig søt ny jente...

Med det mener jeg at utsiktene der er altfor usikre til at jeg iallefall føler det er verdt å gå å vente seg syk på.

[roj]

Jeg føler vel også at alder har mye å si på hvor rastløs og "lite seriøs" enn kan være.

Men det kommer selvsakt ann på personlighet også, og omstendighetene rundt.

For å si det sånn, jeg var en ganske voksen jentunge den gangen, sånn mentalt sett, greit nok det.

Hadde jeg følt at forholdene jeg snakket om var riktige for meg i lengden så hadde jeg den gang fått tyskeren flyttende over til meg - ja, jeg bodde i Spania, eller jeg hadde flyttet til tyskeren.

Ikke noe problem. Hadde ikke det latt seg gjøre der og da så hadde han gjort som han gjorde, kommet til Spania ganske så titt og ofte. Og i mellomtiden - som han gjorde - skrevet varme og lange brev ringt osv.

Den gang var det iallefall ikke distansen som var problem for meg. At jeg var interessert nok i forholdet er en annen ting.

Den andre xn jeg skrev om hadde i over ti-tolv år etterpå med glede sendt flyttebil og betalt all flytting for meg og de barna jeg hadde fått i mellomtiden om jeg ville flyttet nedover. Og han hadde giftet seg på flekken.

Hans kjærlighet var stor, like stor uten å se meg på mange år, kun en prat i telefonen i ny og ne.

Så det kommer nok mye ann på personlighetene til jenta di og typen hennes, på følelsene dem i mellom og på omstendighetene.

Jeg har heller ikke tro på at det kan holde - men det er på bakgrunn av hvordan du har beskrevet hennes personlighet - men mye kan ha skjedd innen hun evnt. kommer tilbake til deg.

Hun kan treffe en ny til før hun kommer så langt, hun kan ha uhell og bli gravid, de kan i beruselsen forlove seg, du kan sånn uti det blå treffe ei skikkelig søt ny jente...

Med det mener jeg at utsiktene der er altfor usikre til at jeg iallefall føler det er verdt å gå å vente seg syk på.

Men da har du vel erfaring med avstandsforhold da. Hvor traff du han fra Tyskland da. Hva skjedde?? Flyttet han eller ikke?? En som lurer

[Gjest Ramina]

Men da har du vel erfaring med avstandsforhold da. Hvor traff du han fra Tyskland da. Hva skjedde?? Flyttet han eller ikke?? En som lurer

Tyskeren hadde foreldrene sine i Spania, han var halvt/halvt.

Nei, han flyttet ikke fordi han hadde jobb og greir i Tyskland og fordi jeg ikke var klar for å gå noe videre med det forholdet vi hadde.

Slik var det med nr. to også, jeg ville ikke fortsette forholdet, og derfor lever ikke jeg i sus og dus i Spania i dag. (men at han ville ta imot meg tilogmed med to barn jeg har fått imellomtiden sier litt om følelser og avstand)

Jeg er sjeleglad for at ting gikk som de gikk for jeg har verdens flotteste mann og barn pr. idag, men ser man på historiene mine så er der lite som skulle til for at jeg i dag hadde bodd i Tyskland eller Spania.

Kun følelsene mine avgjorde at det ikke ble slik.

Også litt artig å fortelle at Tyskeren mange år etterpå kontaktet meg og ville besøke meg i Norge en gang han og en venn var på rundtur rundt med båt.

Så følelser bør ikke forsvinne selvom avstanden er stor.

Jeg vet at jeg den tid jeg var så ung uten problem hadde satset på et forhold uansett i verden det måtte være hvis bare følelsene var på plass.

[roj]

Tyskeren hadde foreldrene sine i Spania, han var halvt/halvt.

Nei, han flyttet ikke fordi han hadde jobb og greir i Tyskland og fordi jeg ikke var klar for å gå noe videre med det forholdet vi hadde.

Slik var det med nr. to også, jeg ville ikke fortsette forholdet, og derfor lever ikke jeg i sus og dus i Spania i dag. (men at han ville ta imot meg tilogmed med to barn jeg har fått imellomtiden sier litt om følelser og avstand)

Jeg er sjeleglad for at ting gikk som de gikk for jeg har verdens flotteste mann og barn pr. idag, men ser man på historiene mine så er der lite som skulle til for at jeg i dag hadde bodd i Tyskland eller Spania.

Kun følelsene mine avgjorde at det ikke ble slik.

Også litt artig å fortelle at Tyskeren mange år etterpå kontaktet meg og ville besøke meg i Norge en gang han og en venn var på rundtur rundt med båt.

Så følelser bør ikke forsvinne selvom avstanden er stor.

Jeg vet at jeg den tid jeg var så ung uten problem hadde satset på et forhold uansett i verden det måtte være hvis bare følelsene var på plass.

Men for å prøve å fortelle litt mer da, selv om du kanskje blir lei. Hva han egentlig føler for henne er vanskelig for meg å si. Noe er det sikkert. Men eks.-dama kommer garantert ikke til å flytte til Tyskland fordi mora til ex'en hadde planer om å flytte til Oslo for å få seg jobb. Da ble hun veldig lei seg og gråt og gråt. Dette er bare 10 mil fra der vi bor. Da er vel mye opp til han. Hvis hun da ikke ser helt annerledes på ting nå da. Hun forandret seg endel etter at hun traff en veninne. En veninne som har et barn. Hun reiser sammen med ho hele tiden. Det er jo oxo ting som tyder på at hun ikke klarer å reise alene. Etter min mening så er det veldig mye opp til han fra Tyskland. Hva mener du??

[Gjest Ramina]

Men for å prøve å fortelle litt mer da, selv om du kanskje blir lei. Hva han egentlig føler for henne er vanskelig for meg å si. Noe er det sikkert. Men eks.-dama kommer garantert ikke til å flytte til Tyskland fordi mora til ex'en hadde planer om å flytte til Oslo for å få seg jobb. Da ble hun veldig lei seg og gråt og gråt. Dette er bare 10 mil fra der vi bor. Da er vel mye opp til han. Hvis hun da ikke ser helt annerledes på ting nå da. Hun forandret seg endel etter at hun traff en veninne. En veninne som har et barn. Hun reiser sammen med ho hele tiden. Det er jo oxo ting som tyder på at hun ikke klarer å reise alene. Etter min mening så er det veldig mye opp til han fra Tyskland. Hva mener du??

Det kan hende jenta di fortsetter å være uselvstendig mange år til, og det kan hende den nye typen hennes er første steg til selvstendighet.

Da mener jeg springbrettet til å klare å gjøre ting alene, tørre å flytte osv.

Som sakt, jeg har ingen tro på at det forholdet du forteller om kommer til å vare, på bakgrunn av hva du har fortalt om henne.

Men alt som hender i mellomtiden, har du tatt stilling til det?

Hvis hun kommer tilbake...hvordan vil det bli å vite at hun i en tid har elsket intenst med en annen type?

Hva hvis det dukker opp en stilig ung gutt på utestedet deres en gang, vil du føle det sjalu og utrygg da med historien i bakhodet?

Vil du føle deg lykkelig med den lille respekten hun viser deg? (tenker primært på at hun sms`r til ny type i ditt hjem ol)

Har du stagnert ved det fine som var mellom dere en gang eller vil du klare å leve fremover med henne om hun kommer tilbake?

[roj]

Det kan hende jenta di fortsetter å være uselvstendig mange år til, og det kan hende den nye typen hennes er første steg til selvstendighet.

Da mener jeg springbrettet til å klare å gjøre ting alene, tørre å flytte osv.

Som sakt, jeg har ingen tro på at det forholdet du forteller om kommer til å vare, på bakgrunn av hva du har fortalt om henne.

Men alt som hender i mellomtiden, har du tatt stilling til det?

Hvis hun kommer tilbake...hvordan vil det bli å vite at hun i en tid har elsket intenst med en annen type?

Hva hvis det dukker opp en stilig ung gutt på utestedet deres en gang, vil du føle det sjalu og utrygg da med historien i bakhodet?

Vil du føle deg lykkelig med den lille respekten hun viser deg? (tenker primært på at hun sms`r til ny type i ditt hjem ol)

Har du stagnert ved det fine som var mellom dere en gang eller vil du klare å leve fremover med henne om hun kommer tilbake?

Jeg mener ikke at hun er så veldig selvstendig. Er det ting ifm. skolearbeid så kommer hun altid til meg og spør om hjelp til å skrive ting på pc'en osv.

Er det service på bil så ordner jeg dette. Hun hadde heller ikke gått på sykepleierhyskolen hadde det ikke vært for meg fordi hun hadde glemt å svare på noen papirer. Hun surrer og roter og det er alltid jeg som må ta noen telefoner for å rydde opp i ting. Jeg kunne nevnt masse andre ting oxo.

Jeg er en ganske selvstendig person. Har alltid klart meg selv. Har måttet fikse mine ting selv når det gjelder utdannelse og alle verdens praktiske ting, men hun kommer alltid til meg når det er noe.

Men det er godt mulig at hun er inne i en fase av livet sitt hvor hun "finner seg selv" det har jeg ingen anelse om. Siden hun faktisk klarer å reise fra Norge/Tyskland så ofte hun har gjort.

[Gjest Ramina]

Jeg mener ikke at hun er så veldig selvstendig. Er det ting ifm. skolearbeid så kommer hun altid til meg og spør om hjelp til å skrive ting på pc'en osv.

Er det service på bil så ordner jeg dette. Hun hadde heller ikke gått på sykepleierhyskolen hadde det ikke vært for meg fordi hun hadde glemt å svare på noen papirer. Hun surrer og roter og det er alltid jeg som må ta noen telefoner for å rydde opp i ting. Jeg kunne nevnt masse andre ting oxo.

Jeg er en ganske selvstendig person. Har alltid klart meg selv. Har måttet fikse mine ting selv når det gjelder utdannelse og alle verdens praktiske ting, men hun kommer alltid til meg når det er noe.

Men det er godt mulig at hun er inne i en fase av livet sitt hvor hun "finner seg selv" det har jeg ingen anelse om. Siden hun faktisk klarer å reise fra Norge/Tyskland så ofte hun har gjort.

Det kan være at hun utvikler seg nå.

Men jeg er også styggelig redd for at hun vil kunne komme til å "bruke" deg i fremtiden.

At du er den hun alltid kommer tilbake til for støtte, trøst og hjelp når livet går henne galt.

Du må ha vært en god støtte for henne.

Det triste er at jeg leser mellom linjene på alt som er skrevet og ser på det som at om hun kommer tilbake til deg så kan det like godt være fordi du er "god å ha" som om at følelsene er så altfor store.

Men bevares, jeg kan da virkelig ta feil.

Men nei, jeg forandrer ikke min mening om saken, jeg synes ikke hun er "sikker nok" til å vente seg syk på.

Du høres god og snill ut, håper virkelig at du møter ei skikkelig god jente som vet å sette pris på deg innen ikke så altfor lang tid.

[roj]

Det kan være at hun utvikler seg nå.

Men jeg er også styggelig redd for at hun vil kunne komme til å "bruke" deg i fremtiden.

At du er den hun alltid kommer tilbake til for støtte, trøst og hjelp når livet går henne galt.

Du må ha vært en god støtte for henne.

Det triste er at jeg leser mellom linjene på alt som er skrevet og ser på det som at om hun kommer tilbake til deg så kan det like godt være fordi du er "god å ha" som om at følelsene er så altfor store.

Men bevares, jeg kan da virkelig ta feil.

Men nei, jeg forandrer ikke min mening om saken, jeg synes ikke hun er "sikker nok" til å vente seg syk på.

Du høres god og snill ut, håper virkelig at du møter ei skikkelig god jente som vet å sette pris på deg innen ikke så altfor lang tid.

Dette er forferdelig vondt. Vet at det ikke er bare meg som har det sånn. Men moren hennes har jeg snakket med og hun liker meg veldig godt. Det gjør broren hennes også.

Mora sier at hvis hun vil ha en god og snill person så kommer hun tilbake til deg.

Hun vil absolutt ikke at det skal være slutt.

Det som er veldig merkelig at hun aldri tar kontakt?? Ser hun kun seg selv og han fra Tyskland?? Hvor ble det av meg??

[Gjest Ramina]

Dette er forferdelig vondt. Vet at det ikke er bare meg som har det sånn. Men moren hennes har jeg snakket med og hun liker meg veldig godt. Det gjør broren hennes også.

Mora sier at hvis hun vil ha en god og snill person så kommer hun tilbake til deg.

Hun vil absolutt ikke at det skal være slutt.

Det som er veldig merkelig at hun aldri tar kontakt?? Ser hun kun seg selv og han fra Tyskland?? Hvor ble det av meg??

Vet du har det vondt.

Livet er desverre ikke altid like lett, og kjærligheten brenner ikke alltid like stor hos begge.

Hun kontakter deg ikke fordi hun er helt opptatt med forelskelsen og livet hun lever nå.

Selv om det smerter ubeskrivelig så prøve å prent inn i hodet ditt at du fortjener noe mer enn dette og stå på, ta vare på deg selv!

Det er fint å kommer over ens med familiemedlemmer, men de kan desverre ikke styre jenta di sine følelser de heller.

[roj]

Vet du har det vondt.

Livet er desverre ikke altid like lett, og kjærligheten brenner ikke alltid like stor hos begge.

Hun kontakter deg ikke fordi hun er helt opptatt med forelskelsen og livet hun lever nå.

Selv om det smerter ubeskrivelig så prøve å prent inn i hodet ditt at du fortjener noe mer enn dette og stå på, ta vare på deg selv!

Det er fint å kommer over ens med familiemedlemmer, men de kan desverre ikke styre jenta di sine følelser de heller.

Nei jeg har skjønt det. Personer som ho har hørt på tidligere hører hun ikke på lenger. Har skjønt for lenge siden at jeg ikke kan kontrollere dette. Broren ringte for en stund siden og prøvde å "rydde opp" til ingen nytte.

Hun må nok bare finne ut av ting selv, men jeg skjønner fortsatt ikke at det går an å bli så superegostisk og så opptatt kun av seg selv.

[Gjest Ramina]

Nei jeg har skjønt det. Personer som ho har hørt på tidligere hører hun ikke på lenger. Har skjønt for lenge siden at jeg ikke kan kontrollere dette. Broren ringte for en stund siden og prøvde å "rydde opp" til ingen nytte.

Hun må nok bare finne ut av ting selv, men jeg skjønner fortsatt ikke at det går an å bli så superegostisk og så opptatt kun av seg selv.

Kjære deg, du vil ikke tro alt som er der ute av egoistiske og egosentrerte mennesker.

Men det er positivt og negativt med alle ting har jeg lært...ved siden av å gro på erfaringer - gode som dårlige - blir vi flinkere til å forstå mennesker, også oss selv.

På den måten kan vi sørge for selv å ikke såre andre slik, og vi ser kanskje ting lettere hos andre som gjør at vi lettere kan verne oss selv for fremtiden.

Jenta er nok søt og grei nok hun som sakt, men det er enkelte ting du har fortalt som gir meg ståpels.

Mulig hun forandrer seg etter som hun blir eldre hun også, men pr.i dag så spørs det om ikke du har det bedre uten henne.

Det er så fantastisk mange søte og snille jenter der ute, og alt de ønsker seg er jo en grei og snill mann.

Inntil en av disse jentene klarer å fange dine blå så burde du gjøre mange ting som gir det glede, ting som passer singlelivet, sett pris på de mulighetene det å være uten partner gir deg, snart nok er du fanget i et lykkelig garn igjen

[roj]

Det kan være at hun utvikler seg nå.

Men jeg er også styggelig redd for at hun vil kunne komme til å "bruke" deg i fremtiden.

At du er den hun alltid kommer tilbake til for støtte, trøst og hjelp når livet går henne galt.

Du må ha vært en god støtte for henne.

Det triste er at jeg leser mellom linjene på alt som er skrevet og ser på det som at om hun kommer tilbake til deg så kan det like godt være fordi du er "god å ha" som om at følelsene er så altfor store.

Men bevares, jeg kan da virkelig ta feil.

Men nei, jeg forandrer ikke min mening om saken, jeg synes ikke hun er "sikker nok" til å vente seg syk på.

Du høres god og snill ut, håper virkelig at du møter ei skikkelig god jente som vet å sette pris på deg innen ikke så altfor lang tid.

Neida jeg tror vel ikke bare at jeg har "vært god og ha". Hun har gjort mange fine ting for meg oxo absolutt.

Men hun har nok følt seg veldig trygg på meg og jeg har følt meg veldig trygg på henne. Hun har bare forandret seg veldig den siste tiden etter at vi hadde en pause på en md. i sommer. Allikvel ringte hun meg.. spørte om vi skulle dra til syden osv.

Jeg tror vel den Bulgaria turen ødela alt....

[Gjest Ramina]

Neida jeg tror vel ikke bare at jeg har "vært god og ha". Hun har gjort mange fine ting for meg oxo absolutt.

Men hun har nok følt seg veldig trygg på meg og jeg har følt meg veldig trygg på henne. Hun har bare forandret seg veldig den siste tiden etter at vi hadde en pause på en md. i sommer. Allikvel ringte hun meg.. spørte om vi skulle dra til syden osv.

Jeg tror vel den Bulgaria turen ødela alt....

Neida, den Belgia turen var nok bare første steg.

Spørs nok om ikke jenta hadde "satt igang" før eller siden alikavel.

Hun er ung, sta, har oppdagerlyst, lever forelskelser i nuet og tenker nok ikke over rekkevidder alltid.

Slikt kommer med alderen, er slettes ikke altfor mange unge mennesker som tenker helt som de som er eldre, nei.

At hun kan drive sms med ham i ditt hjem ol. tyder heller med på en litt skakk personlighet synes nå jeg da, noe mere tanker om hensyn og respekt kan man nok forlange av noen på rundt de tyve.

[roj]

Neida, den Belgia turen var nok bare første steg.

Spørs nok om ikke jenta hadde "satt igang" før eller siden alikavel.

Hun er ung, sta, har oppdagerlyst, lever forelskelser i nuet og tenker nok ikke over rekkevidder alltid.

Slikt kommer med alderen, er slettes ikke altfor mange unge mennesker som tenker helt som de som er eldre, nei.

At hun kan drive sms med ham i ditt hjem ol. tyder heller med på en litt skakk personlighet synes nå jeg da, noe mere tanker om hensyn og respekt kan man nok forlange av noen på rundt de tyve.

Ja du har nok rett i det fordi jeg vet at hun fikk mail av en i klassen som hun svarte på. Det har oxo vært andre mail som jeg vet. Dette fordi jeg hadde tilgang til mailen hennes.. ikke for å lese men for å hjelpe henne med diverse ting. Hun har nok startet en prosess tidligere... du har helt rett.

[roj]

Neida, den Belgia turen var nok bare første steg.

Spørs nok om ikke jenta hadde "satt igang" før eller siden alikavel.

Hun er ung, sta, har oppdagerlyst, lever forelskelser i nuet og tenker nok ikke over rekkevidder alltid.

Slikt kommer med alderen, er slettes ikke altfor mange unge mennesker som tenker helt som de som er eldre, nei.

At hun kan drive sms med ham i ditt hjem ol. tyder heller med på en litt skakk personlighet synes nå jeg da, noe mere tanker om hensyn og respekt kan man nok forlange av noen på rundt de tyve.

Du er ikke her i kveld eller?? Trenger å snakke litt jeg c

[roj]

Neida, den Belgia turen var nok bare første steg.

Spørs nok om ikke jenta hadde "satt igang" før eller siden alikavel.

Hun er ung, sta, har oppdagerlyst, lever forelskelser i nuet og tenker nok ikke over rekkevidder alltid.

Slikt kommer med alderen, er slettes ikke altfor mange unge mennesker som tenker helt som de som er eldre, nei.

At hun kan drive sms med ham i ditt hjem ol. tyder heller med på en litt skakk personlighet synes nå jeg da, noe mere tanker om hensyn og respekt kan man nok forlange av noen på rundt de tyve.

Kan jeg spørre om din alder da?? Siden jeg for veldig mye fornuftige og reflekterte svar??