Skal - skal ikke (ha flere barn)

[Gjest FiaFia75]

Jeg har brukt de siste to årene til å innfinne meg med at jeg ikke skulle få barn nummer to, og jeg har klart å overbevise meg om at det var til alles beste. Samboer har to barn fra før (vi har ingen felles), og han ønsket ikke flere.

Hva skjer når samboer skjønner at jeg har lagt tanken på barn bak meg og brent broen? Jo - han får plutselig lyst på barn likevel.

Jeg har brukt mye tid og energi på å komme gjennom "sorgen" over det å ikke skulle få dette barnet jeg ønsket meg, og nå burde jeg sikkert hoppet i taket av glede. Men jeg kjenner at jeg faktisk ikke har så lyst lenger. Mitt eget barn har rukket å bli såpass stort at jeg er redd h*n ikke vil få glede av sitt etterlengtede søsken. Samtidig gruer jeg meg til den store omveltnnigen det blir, og nattevåk og bekymringer - og er redd det blir krangling i forhold til mine/dine/vårt barn - og fordeling av ansvaret for både den minste og de største.

Jeg har sluttet på pillen, og planen er å se "hva som skjer" den neste måneden. Men jeg begynner altså å få kalde føtter - og nærmest panikk. Jeg føler at når man får barn nummer to med barnefar nummer to, skal man være rimelig sikker på at dette er mannen man skal dele resten av livet sitt med. Dermed føles det som om alle andre tog går hvis vi får et barn sammen. Jeg merker at jeg har begynt å kikke på gutta og fokusere på alt som er negativt med samboeren min og forholdet vårt. Jeg lurer sånn på om jeg egentlig kunne fått det bedre med en annen. Holder på å bli gal. Skulle ønske jeg kunne glede meg over å prøve å bli gravid. I stedet er jeg redd jeg skal bli gravid og så ikke klare å kose meg med svangerskapet.

Er det "vanlig" å få kalde føtter i en sånn situasjon, eller er det hjertet mitt/fornuften som prøver å fortelle meg noe?

Jeg vil jo så gjerne ha MINST et barn til - men jeg er altså så usikker på om jeg har rett mann å lage barnet med. Skal jeg ha flere barn, føler jeg at det er nå eller aldri - blant annet på grunn av min egen alder.

Noen som kan identifisere seg, noen som har vært der og kan dele sine erfaringer?

ØNSKER IKKE SVAR FRA ANDRE ENN DEM.

På forhånd takk!

[Gjest Dior femme]

Vil bare si at du ikke bør ta en forhastet beslutning i forhold til noe så alvorlig. Ta deg litt mer tid til å tenke.

[skorpionfisken]

ÅÅÅ, jeg har så lyst å svare, men jeg har ikke rette erfaringen da.. :-)

Lykke til da, uansett hva du gjør.

Jeg kan (ut fra egen erfaring) likevel se at det finnes partnere man kan være veldig glade i (elske høyt) selv om man ikke vil ha barn med dem, mens en annen mann kan være en fantastisk far, men samtidig ikke helt elskerkandidat.

[Gjest FiaFia75]

ÅÅÅ, jeg har så lyst å svare, men jeg har ikke rette erfaringen da.. :-)

Lykke til da, uansett hva du gjør.

Jeg kan (ut fra egen erfaring) likevel se at det finnes partnere man kan være veldig glade i (elske høyt) selv om man ikke vil ha barn med dem, mens en annen mann kan være en fantastisk far, men samtidig ikke helt elskerkandidat.

Helt i orden at du svarer, skorpionfisken. Det var andre svar, av en viss natur og ordlyd, jeg ville gardere meg mot

[Gjest FiaFia75]

Vil bare si at du ikke bør ta en forhastet beslutning i forhold til noe så alvorlig. Ta deg litt mer tid til å tenke.

Ja, jeg føler også at jeg må det. Samtidig som jeg hører sekundene tikke...

[Gjest oda36]

Ja, jeg føler også at jeg må det. Samtidig som jeg hører sekundene tikke...

Hei!

Enig i at du bør være sikker på at du ønsker dette før du blir gravid.

Jeg har litt tilsvarende problematikk, med en ganske stor datter som er min, min nye samboer har ikke barn, og vi begge er usikre på om vi ønsker oss barn sammen.

Det vil si at hvertfall jeg tenker som deg, at da er det "påan igjen". Noe jeg ikke umiddelbart ønsker, ikke nå som jeg er ferdig med den perioden. Jeg synes det er utrolig deilig å ha fått bedre tid for meg selv, og deilig å være kjæreste uten nattevåk og den jobben det er med små barn.

Men, det er nå, kanskje jeg kommer til et punkt der jeg ønsker flere, jeg er 36 år, så litt tid har jeg jo:)

Men, jeg liker livet mitt som det er, så det blir neppe noen søte små her nei:)

Tenk deg godt om du:)

[Velouria]

Jeg har vært i nesten samme situasjon, jeg hadde et forhold til en fyr som gjerne ville ha barn med meg, han hadde en datter fra før og jeg har to. Men jeg sa at jeg hadde fått de barna jeg ville ha og han var ikke enig så det ble starten på slutten av vårt forhold, jeg orket ikke maset hans og han taklet ikke avvisningen han fikk fra meg. Vi hadde heller ikke vært sammen lenge nok til at jeg engang ville vurdert noe sånt. Han var en kjempebra elsker og kjæreste, men synet på barneoppdragelse var helt forskjellig så jeg ville aldri vurdert å fått barn med ham i det hele tatt. Han taklet ikke det særlig bra.

Eneste "rådet" jeg vil gi deg er at du ikke skal "gi deg" før du er helt sikker. Jeg ville begynt på pillen igjen og tenkt nøye igjennom hele greia et par ganger til. Tiden dere har som kjærester når barna blir større forsvinner jo når det kommer et nytt barn og det med dine/mine/våre barn er som regel ikke bare enkelt.

Lykke til med valgene.