Jeg har fått nok

[Gjest nå er jeg anonym]

Av veldig mange grunner føler jeg nå at jeg har fått nok av dette forholdet jeg lever i. Jeg vil flytte fra samboeren min, men det er ett stort problem. Vi bor ikke i Norge og jeg vil tilbake til Norge. Så alternativet er enten å bli i ett ulykkelig forhold eller å ta med meg barna våre å flytte til Norge. Det er ikke aktuelt for min samboer å flytte etter. Vi har to små barn som ikke har begynt på skolen ennå. ER det noen som har erfaring med barn som må pendle mellom to europeiske land på grunn av brudd mellom foreldrene?

Vil de ta mer skade av det enn barn som pendler mellom to byer i Norge foreksempel.

Grunnen til at jeg vil ut av forholdet er mange grunner.

Følelsene er ikke lenger de samme i forhold til mannen min.

Trives ikke i landet hvor vi bor.

Mener barna vil få det bedre i Norge.

Jeg vil få det bedre i Norge.

Er jeg veldig dum og egoistisk om jeg gjør noe sånt mot barna og barnas pappa.? Vil barna takle å pendle mellom to land.? De kjenner begge landene like godt og de snakker begge språk.

Ganske fortvilet og rådvill om dagen.....

[Atene]

Den eneste erfaringen jeg har, er fra kusinen min, som sitter i samme situasjon.

Hun har ganske enkelt ikke lov til å ta med barnet til Norge uten at faren samtykker, og det gjør han ikke.

Vil faren til dine barn la deg reise hjem med dem ?

[Gjest nå er jeg anonym]

Den eneste erfaringen jeg har, er fra kusinen min, som sitter i samme situasjon.

Hun har ganske enkelt ikke lov til å ta med barnet til Norge uten at faren samtykker, og det gjør han ikke.

Vil faren til dine barn la deg reise hjem med dem ?

Det vet jeg ikke ennå, men det er jo sånn at det er jeg som tar meg av barna nå siden jeg ikke jobber, og hvis jeg skulle dra hjem til Norge uten barna ville ikke han ha mulighet til å ta seg av dem pga hans jobbsituasjon. Så jeg håper da at han har fornuft nok til ett samarbeid. Går det ikke ann å få det til uten hans samtykke evt. i en barnefordelingssak heller? Evt. gjennom retten? Jeg er ikke helt der ennå i prosessen at jeg har undersøkt dette. Kusinen din, bor hun fortsatt sammen med barnefaren?

[Craven]

Det vet jeg ikke ennå, men det er jo sånn at det er jeg som tar meg av barna nå siden jeg ikke jobber, og hvis jeg skulle dra hjem til Norge uten barna ville ikke han ha mulighet til å ta seg av dem pga hans jobbsituasjon. Så jeg håper da at han har fornuft nok til ett samarbeid. Går det ikke ann å få det til uten hans samtykke evt. i en barnefordelingssak heller? Evt. gjennom retten? Jeg er ikke helt der ennå i prosessen at jeg har undersøkt dette. Kusinen din, bor hun fortsatt sammen med barnefaren?

Hvordan dette kan løses juridisk sett, kommer veldig an på lovverket i landet du bor i.

Jeg vet at i Norge ville retten normalt aldri gå med på at en av foreldrene får flytte med barna ut av landet for å bosette seg. Det skal helt spesielle omstendigheter til i så fall.

Dersiom du bor i et vesetlig land, vil jeg anta at denne holdningen er nokså gjengs. Du må i så fall få faren med på en slik flytting.

Når det gjelder samvær skulle jeg tro det går greit så lenge barna kjenner kulturen godt i begge land.

[Atene]

Det vet jeg ikke ennå, men det er jo sånn at det er jeg som tar meg av barna nå siden jeg ikke jobber, og hvis jeg skulle dra hjem til Norge uten barna ville ikke han ha mulighet til å ta seg av dem pga hans jobbsituasjon. Så jeg håper da at han har fornuft nok til ett samarbeid. Går det ikke ann å få det til uten hans samtykke evt. i en barnefordelingssak heller? Evt. gjennom retten? Jeg er ikke helt der ennå i prosessen at jeg har undersøkt dette. Kusinen din, bor hun fortsatt sammen med barnefaren?

Kusinen min bor alene med barnet, men i hans hjemland. Og sliter...

Hva du kan få til, kommer nok i stor grad an på lovgivningen i landet du bor i. Men det må være avklart før du drar. Norge har signert Haag-konvensjonen, det betyr at drar du uten farens samtykke eller rettens tillatelse i landet du bor i, blir barna sendt tilbake til faren uten videre spørsmål.

[Gjest Persille]

Det vet jeg ikke ennå, men det er jo sånn at det er jeg som tar meg av barna nå siden jeg ikke jobber, og hvis jeg skulle dra hjem til Norge uten barna ville ikke han ha mulighet til å ta seg av dem pga hans jobbsituasjon. Så jeg håper da at han har fornuft nok til ett samarbeid. Går det ikke ann å få det til uten hans samtykke evt. i en barnefordelingssak heller? Evt. gjennom retten? Jeg er ikke helt der ennå i prosessen at jeg har undersøkt dette. Kusinen din, bor hun fortsatt sammen med barnefaren?

"Så jeg håper da at han har fornuft nok til ett samarbeid"

Dessverre viser det seg at de aller fleste lar fornuften fare og følelsene overta i slike situasjoner - så jeg tror ikke jeg ville satset alle pengene på det kortet...

[Gjest nå er jeg anonym]

Kusinen min bor alene med barnet, men i hans hjemland. Og sliter...

Hva du kan få til, kommer nok i stor grad an på lovgivningen i landet du bor i. Men det må være avklart før du drar. Norge har signert Haag-konvensjonen, det betyr at drar du uten farens samtykke eller rettens tillatelse i landet du bor i, blir barna sendt tilbake til faren uten videre spørsmål.

Jeg drar i alle fall ikke uten farens samtykke, eller rettens samtykke. Vi må da kunne få til ett samarbeid hvis det blir aktuelt.

Vanskelig avgjørelse er det hvertfall. Hadde jo helst ønsket at forholdet fungerte mellom oss, men det hele har stagnert. Og følelsene er borte.

[Gjest nå er jeg anonym]

"Så jeg håper da at han har fornuft nok til ett samarbeid"

Dessverre viser det seg at de aller fleste lar fornuften fare og følelsene overta i slike situasjoner - så jeg tror ikke jeg ville satset alle pengene på det kortet...

Vel fornuft og fornuft. Nekter han meg å ta barna ut av landet må han prioritere annerledes i forhold til tiden sin, hvis han selv skal kunne ta seg av dem. Jeg tror faktisk han vil være villig til ett samarbeid, men man kan jo aldri være helt sikker. Det gjør dette ekstra vanskelig.