Slippe hjemmearbeid pga. sykdom?

[PieLill]

Jeg synes guttungen min skal gjøre lekser fra dag til dag, for å "trene på" å gjøre nettopp det! Trene på å sette av tid til å gjøre det, o dermed blir det en vane å gjøre lekser hver dag.

Neste år (som du selv sier) blir det betraktelig mer lekser, og da er det fint å ha denne vanen med å gjøe litt hver dag.

Den andregrunnen er at jo oftere man trener på å skrive bokstaven A, jo flinkere blir man. Det hjelper ikke å skrive 50 Å'er på en dag, og mot slutten er man så drittlei, at alle Å'ene ser ut som en ruin...

Da er det bedre med 5 Å'er f ganger i uka!;-)

Et lite "in-put" av læring og kunnskap hver dag er myyyye bedre i det lange løp enn "skippertak" en gang i uka!

Men kjære vene! Du kjenner dine barn, sier du...Javel! Men jeg ser ekesmpler på skippertaks-unger og unger med jevnlig trening hver bidige dag....Og jeg er ikke i tvil om hvem som lærer BEST! Kanskje skippertaksungene lærer _mest_ i løpet av en uke, men henger det i!? Hjelper det i det lange løp!? Til neste år, f.eks. når de skal begynne med påbygning!? Neppe....:-(

Poenget er at mine "skippertaksunger" går lei lenge før de har gjort en hel ukes lekse, så det er ikke noe problem. Det blir dessuten veldig mye å gjøre på en kveld om en hel ukes lekser skulle gjøres unna.

Jeg tillater dem ikke å slurve, enten de gjør mye eller lite en dag. Skriver de f.eks bokstavene som et takras, må de viske dem ut å skrive dem på nytt. Det vet de.

Jeg ser ingen ting galt i at de lærer seg å planlegge skolearbeid i forhold til andre aktiviteter. Det hender vi har kun 1 1/2 time fra vi kommer hjem til vi skal et eller annet. Da kan det være greit å ha gjort leksene dagen før.

De synes også det kan være deilig å ha helt leksefri en dag, og f.eks. bli med venner hjem fra skolen. Det har jeg full forståelse for. Poenget for meg er at de får forskudtere slike "fridager" i stedet for å skape seg et etterslep.

Jeg ser for korte arbeidsøker som et problem. Det tar tid å komme i gang med leksene. Skulle de skrive bare fem A og så stoppe der, vil de akkurat ha kommet inn i det før vi avbryter. Så må vi begynne helt på nytt dagen etterpå. Det må en viss mengde til for at det skal sitte.

I første klasse har de ikke hatt lekser hver dag, men heller en passe mengde et par dager i uken.

Dessuten er barn forskjellige som personer, akkurat som vi voksne. Noen foretrekker større bulker og så ha helt fri, andre liker å ta ting i små posjoner. Jeg ser det ikke som min oppgave å totalforandre deres personlighet, men å lære dem gode vaner ut fra deres personlighet.

På universitetet vil du finne både skippertaksmennesker og litt-hver-dag-mennesker, både blant studentene og professorene. I noen yrker er det en fordel å være skippertaksmennesker, f.eks. om man har prosjektrettet arbeid med ujevn arbeidsmengde. I andre yrker er det best å kunne trives med at ting går på det jevne.

Jeg er glad mine barns lærere er nyanserte og fleksible og ikke tror de er i besittelse av noe monopol på sannheten. De tillater også barn å være forskjellige og å jobbe på ulike måter. Det gjør sammarbeidet mellom hjem og skole godt. Vi blir ikke møtt med en "Du må'kke komme her og komme her" holdning, men våre innspill blir sett på som verdifulle. Skolens innspill til oss oppfatter vi som tilsvarende verdifulle.

mvh