Omvendt psykologi og slik..

[Gjest lost in translation...]

Hei!

Gutt 26 her.

Case: Møtt en dame for 4-5 mnd tilbake.. Begynte med litt shitchat ute på byen.. Likte dama, men det ble med det. Et par mnd går, og vi havner på samme nacspiel.. Vi drikker og prater og har det riktig så hyggelig. Spør om vi ikke kan ta en kaffe eller no en dag for å ta skrittet litt videre. Dermed kommer det frem at dama har noe på gang med en annen kar, så nei, det blir ikkeno kaffe. Greit nok, slik respekterer jeg.. Nok litt tid går, vi møtes på byen, blablabla, så havner vi igjen på nytt nachspiel.. God og drita begge to, og det blir klining.. Fylleangst for hennes del dagen derpå.. Hehe, jeg hadde selvsagt ikke noe i mot tafsingen, men ja, ok.. Sånn var det og sånn.. Så går det ennå litt tid. "greia" hun hadde med den andre karen visner bort med løvet på trærne, og kontakten oss i mellom trappes opp.. Damer er noen rare vesen (men for all del, jeg elsker dere!! hehe) og jeg skjønner meg tydligvis ikke bestandig på dere. Den senere tid har vi hatt relativt mye kontakt. Hun er litt sjenert, men jeg har likevel følt at det har ligget noe i luften som hun ikke helt får frem.. Ting har gått enklere i fylla.. Det har blitt noe klining, men ikkeno sex ennå.

Så, jeg er av den typen som liker å vite hvor landet ligger hen. Tok en ny vri i dag hvor jeg kjøpte noen roser til henne, og skrev et kort hvor jeg rett og slett spurte om hun ville være kjæresten min.. hehe. Kanskje litt brutalt, men sånn er jeg.. Jeg leverte denne til henne, og reiste hjem før hun åpnet. Fikk etter noen timer en melding hvor hun skrev jeg var en fantastisk fyr, men hun hadde ikke noen romantiske følelser for meg.. Hun hadde prøvd, men de kom ikke..

Kjip melding å få i trynet, men slik er nå livet.

Det jeg nå lurer på om noen har noen teori på er følgende:

Jeg tror nemlig at det ligger ett eller annet der.. Men at det er blygheten som holder tilbake, samtidig som blomster og kort kom litt ned som en bombe, og sansynligvis skremte vettet av henne (sa nå selv at hun synes det var litt søtt da men...)

1. Skal jeg gi faen? (Neineinei, vil ikke!!)

2. Skal jeg kjøre den stilen som jeg hele tiden har kjørt med å være hyggelig, imøtekommende og en knakande kjekk kar? hehe

3. Skal jeg unngå henne? Er temmelig sikker på at hun fortsatt kommer til å spørre om jeg har lyst til å være med på ditt og datt..

4. Skal jeg prøve å overbevise om at hun har gjort rett valg mht at det ikke er no å satse på... At det egentlig bare er tull og slik.

Som dere skjønner, så er jeg temmelig gira på å få til noe med henne.. Med fare for å virke jævla selvgod her, så er jeg sikker på vi egentlig er perfekt match når hun først får opp øynene.. Vi har jo en så irriterende god kjemi!

Så come on folkens, give me some hint!

[pablito]

Det er ikke slik at damer sier nei mens de mener ja. Kanskje noen gjør det for å virke interessante. Damen du har møtt mener kanskje rett og slett det hun forteller deg;

hun liker deg godt, men er ikke forelsket.

Det er ikke noe moro å være den som vil mest, og det er så fristende å begynne å tolke og vri på tingene slik at det skal bli mer slik du ønsker. Jeg skjønner deg veldig godt, for jeg har hatt det sånn selv. Det som vil vise seg er uansett realitetene og ikke dine eventuelle ønsketenkninger. Det beste du kan gjøre er å være avventende og se hva som skjer. Noen følelser kan jo utvikles....

Du har i hvert fall tonet flagg, og det var veldig modig gjort. Så er det vel opp til henne om hun griper din utstrakte hånd eller lar være.

Men bruk ikke for lang tid på å prøve å "bearbeide" henne til å bli forelsket i deg. Du vil vel ikke ha en sånn "kanskje"-dame i lange tider?

[Gjest Persille]

"Tok en ny vri i dag hvor jeg kjøpte noen roser til henne, og skrev et kort hvor jeg rett og slett spurte om hun ville være kjæresten min.. hehe"

Det mest romantiske jeg har hørt om på lenge

Jeg har dessverre ingen gode råd å gi - er skikkelig dårlig på forhold-greier Men jeg ville bare si at det der hadde stått høyt i kurs hos meg!

[skorpionfisken]

Så flott at du tok tipset da:-)

Min eksmann tonet tidlig flagg overfor meg og erklerte at han var kjempeinteressert. Han maste og styrte og var rundt meg overalt. Jeg var ikke interessert og sa til ham at det ikke kunne bli noe mellom oss.

Så unngikk han meg da. Kom han inn i et lokale hvor jeg satt snudde han i døra og gikk ut igjen. Han kom ikke lengre på de felles treningene våre og jeg begynte å lure på hvor han ble av. Jeg innså at jeg var interessert i ham også og måtte jobbe litt for å overbevise ham om at jeg var interessert i ham likevel. Det endte i romantisk bryllup, to skjønne barn, et flott ekteskap og en grei skilsmisse 18 år etterpå.

Så det kan kanskje lønne seg å spille uinteressert og kostbar?