Utsette skolegang? Bhg vil kontakte PPT

[Gjest Jeg er Anonym for øyeblikket]

Jeg har noen spm og tanker som jeg ønsker å dele med dere og få tilbakemeldinger på.

I bhg så tok avdelingsleder meg til siden og fortale at de hadde et ønske om å kontakte PP Tjenesten, da gutten vår henger litt etter ifht utvikling. Han har hatt en eksplosiv utvikling siden han kom Vi har vært hjemme i 2 år.(Han kom til oss snart 3 år gammel og har vært i bhg i snart 2 år.) han er flink med det meste. blir noe sliten når det skal sittes ned og gjøre "Førskole" Han kan konsentrere seg, men mister litt interessen. han har dessuten ikke så lett for å gripe penner/fargeblyanter. jeg har tenkt at det sikkert ikke er så morsomt da han ikke har godt grep om pennen??

Alle barn er jo forskjellige ifht interesser, og det er vel også slik at gutter modnes litt senere enn jentene.?

Når det gjelder utholdenhet på andre ting så går det bra.. Bortsett fra å gå turer, det er han ikke så ivrig på.... Men andre aktiviteter går bra.

Avd.lederen sa at PP Tjenesten kunne komme å vurdere han, men at de sannsynligvis ikke ville gi midler til evt støtte om det skulle være nødvendig. Bhg ønsket å bli guided ifht hvordan de kan få gutten vår til å lære de tingene han ikke får så godt til.. Det er jo kjempebra om de får til dette.

Hun sier videre at det å utsette skolen med ett år ikke er vanlig, og at de sjelden sier at man skal det. Hun sier også at det ville være dumt å utsette skolen ett år fordi da får man det ene året på "etterslep" gjennom hele livet! Det må da være bedre at barn som ikke er modne venter ett år, istedenfor å få en "tøff" start?

Det er lenge til skolestart, mye kan skje, men bhg sier at det nå først går fort til jul, og fra jul til mai så går det også raskt. derfor ønsker de en vurdering..

Høres dette fornuftig ut?

Gutten vår er født ganske sent på året, dvs at han ikke blir 6 år før det er gått noen mnd da han starter på skolen.. Jeg er usikker selv på hva som er riktig.. Først å fremst så skal vi høre hva PP Tjenesten foreslår og så får vi jobbe endel med gutten og forberede han mer enn det vi har gjort til nå..

En siste ting.. Et annet personal i bhg sier at han er i litt "merkelig" humør om dagen. Noen av barna sier at han har slått eller dyttet, uten at personalet har sett dette. når de spør så ser han ikke helt uskyldig ut heller.

Jeg tror at barn som ikke klarer å henge med på alt av det de andre driver med kan ty til andre ting, som f.eks å dytte eller slå? Stemmer det??

Oj.. dette ble langt.. Håper dere kan komme med noen synspunkter på temaet.

"Utsette skolestart"

[Gjest beslutningstaker]

Begge våre adoptivbarn har hatt utsatt skolestart - og har profitert veldig på det. Den ene er født midt i desember og har ADHD; den andre er høst-barn og har også ADHD i tillegg til at hun er lett psykisk utviklingshemmet.

Jeg vil absolutt anbefale utsatt skolestart, da det er sjelden at det å være eldst i klassen er noen ulempe, mens det å væøre yngst ofte kan være det.

Dere som foreldre kan faktisk selv ta avgjørelsen - det er deres rettighet som foreldre - PPT kan bare gi råd, men ikke bestemme dette. (Opplæringsloven).

Lykke til!

[lex]

Når han er født sent på året og dessuten kom til dere som ganske "stor" synes jeg det høres fornuftig ut med utsatt skolestart.

Trodde nesten det ville være normen i slike tilfeller, i.o.m de ekstra utfordringene det må medføre å bli adoptert nær 3 år gammel.

At det skulle ha negativ betydning å komme et år på etterskudd kan jeg ikke forstå. De fleste "suldrer" litt de første årene av voksenlivet. (Reiser, skifter utdanningsretning, jobber litt - tilbake til skole etc.)

Om man f.eks. er ferdig utdannet som 24- el. 25-åring spiller da ingen rolle!

[grot]

Står dette om foreldrene sin rett til å avgjøre dette i opplæringsloven?? Hjelp, som lærer burde jeg da vite dette...

Kan skrive under på det du sier at det er mange som kunne høstet fordeler av utsatt skolestart. Men av en eller annen grunn virker det som om foreldrene ser det som et nederlag,noe jeg ikke kan skjønne at det skulle være.

Mine to gutter (en adoptert og en hjemmelaga) er begge romjulsgutter. Må si at jeg i utgangspunktet alltid har tenkt utsatt skolestart for dem. Ikke fordi at de er sene på noen måter eller har noen diagnose, men rett og slett fordi de er gutter født sent på året. Jeg er jo selv lærer og har sett litt av hva gutter kan stri med i forhold til dette. Med desembergutter og januarjenter så er det ikke uvanlig at vi opplever et modningsspenn på tre år!!

Uansett hvordan man vrir og vender på det så er også skolen mest fokusert på jenteinteresser. De er ofte opptatt av fargelegging, perling og har ingen problem med å sitte rolig over lengre økter fordi leken deres har vært slik opplagt de siste årene før skolestart. For gutter som er spidermen, kaptein sabeltann osv så er det litt annerledes. Og om 1. klasse ikke skulle bli noe problem så er det noe med den sosiale modningen også. Dette kan jo ikke fremskyndes men må gå sin egen gang. Har flere ganger sett gutter som har falt litt utenfor i 6.-7. klasse fordi resten av gjengen har nått et annet nivå av humor etc.

For vår snar 4-åring så vil vi nok møte en del hoderysting fra ppt om vi går for utsatt skolestart. Som beslutningstaker så er jeg helt overbevist om at det ikke er noen ulempe å være eldst i klassen, men at det absolutt _kan_ det å være yngst. Har derfor tenkt på utsatt skolestart hele tiden. "Problemet" vårt er vel at vi har en veldig "oppegående" og kvikk kar. Veldig sterk språklig. På foreldresamtale i barnehagen fikk vi nå høre at han faktisk er flere hakk over alle de andre i barnehagen når det gjelder språk. Dette har jeg forsåvidt vært klar over lenge. Og har jo gjort meg mine tanker om den spesialpedagogen fra ppt som med tiden skal ha en samtale med han for å se om det finnes grunn til å anbefale utsastt skolestart. Vi vet at vi aldri vil få det fra ppt, for å si det slik.

Ble derfor veldig lettet over å høre at dette faktisk er foreldrenes valg. At om vi velger å la han få en bekymringsfri tilværelse i barnehagen ett år til (med sabeltann og alt det måtte innebære) så er det faktisk VÅRT valg.

Om gutten er språklig sterk, om han kommmer til å lese som 4-åring, så vet jeg likevel som lærer at det ikke bare er slike kunnskaper/ferdigheter som er viktige i forhold til skolestart. Å kunne sitte stille, ta i mot beskjeder, holde orden på seg selv, være trygg på skoleveien, tørre å gå alene på do langt borti korridoren....det er mye slikt som er minst like viktig.

Jeg har aldri hørt noen foreldre som har angret på dette med utsatt skolestart. For vår generasjon som startet som sju-åringer så var jo det hele litt annerledes. Men jeg har hørt flere som har vært veldig bitre i ettertid fordi de ikke fikk denne anbefalingen fra ppt og fordi de ikke visste noe om ankemuligheter her. Flere av dem har sagt at de føler at barnet hører til på trinnet under. Og dette er helt normale, flinke og sosiale barn, men bare litt unge i forhold til resten av gjengen i klassa.

Som lærer så synest jeg at det blir veldig spennende å få skolebarn selv. Gleder meg voldsomt til å få følge opp fra foreldresiden. Men jeg vil at gutten min skal være klar for skolen. Nabogutten vår er født ei uke senere enn gutten vår og han skal starte ett år senere. Ikke særlig logisk det heller..

Vet at noen skoler i Oslo har startet opp med skolestart to ganger i året. Vet ikke helt hvordan det fungerer men høres jo spennende ut. Noen som har erfaringer fra en slik skole?

Til anonym for øyeblikket vil jeg si at dere absolutt bør følge magefølelsen her og gjøre som dere føler for. Det er ingen barn som er opptatt av hvilket år klassekameratene er født og jeg har aldri hørt dette som noe tema blant elevene. Ikke vær redd for mobbing av den grunn.

Lykke til med beslutning som skal tas. Det _er_ faktisk en stor beslutning å ta som foreldre, det kan få store konsekenser for hele skolegangen til barna våre. Og når det er sagt så går det jo bra med de aller fleste gutter som er født sent på året også. Jeg føler bare til tider at de må slite mye mer enn det som er nødvendig.

[Gjest ChiengMai]

Står dette om foreldrene sin rett til å avgjøre dette i opplæringsloven?? Hjelp, som lærer burde jeg da vite dette...

Kan skrive under på det du sier at det er mange som kunne høstet fordeler av utsatt skolestart. Men av en eller annen grunn virker det som om foreldrene ser det som et nederlag,noe jeg ikke kan skjønne at det skulle være.

Mine to gutter (en adoptert og en hjemmelaga) er begge romjulsgutter. Må si at jeg i utgangspunktet alltid har tenkt utsatt skolestart for dem. Ikke fordi at de er sene på noen måter eller har noen diagnose, men rett og slett fordi de er gutter født sent på året. Jeg er jo selv lærer og har sett litt av hva gutter kan stri med i forhold til dette. Med desembergutter og januarjenter så er det ikke uvanlig at vi opplever et modningsspenn på tre år!!

Uansett hvordan man vrir og vender på det så er også skolen mest fokusert på jenteinteresser. De er ofte opptatt av fargelegging, perling og har ingen problem med å sitte rolig over lengre økter fordi leken deres har vært slik opplagt de siste årene før skolestart. For gutter som er spidermen, kaptein sabeltann osv så er det litt annerledes. Og om 1. klasse ikke skulle bli noe problem så er det noe med den sosiale modningen også. Dette kan jo ikke fremskyndes men må gå sin egen gang. Har flere ganger sett gutter som har falt litt utenfor i 6.-7. klasse fordi resten av gjengen har nått et annet nivå av humor etc.

For vår snar 4-åring så vil vi nok møte en del hoderysting fra ppt om vi går for utsatt skolestart. Som beslutningstaker så er jeg helt overbevist om at det ikke er noen ulempe å være eldst i klassen, men at det absolutt _kan_ det å være yngst. Har derfor tenkt på utsatt skolestart hele tiden. "Problemet" vårt er vel at vi har en veldig "oppegående" og kvikk kar. Veldig sterk språklig. På foreldresamtale i barnehagen fikk vi nå høre at han faktisk er flere hakk over alle de andre i barnehagen når det gjelder språk. Dette har jeg forsåvidt vært klar over lenge. Og har jo gjort meg mine tanker om den spesialpedagogen fra ppt som med tiden skal ha en samtale med han for å se om det finnes grunn til å anbefale utsastt skolestart. Vi vet at vi aldri vil få det fra ppt, for å si det slik.

Ble derfor veldig lettet over å høre at dette faktisk er foreldrenes valg. At om vi velger å la han få en bekymringsfri tilværelse i barnehagen ett år til (med sabeltann og alt det måtte innebære) så er det faktisk VÅRT valg.

Om gutten er språklig sterk, om han kommmer til å lese som 4-åring, så vet jeg likevel som lærer at det ikke bare er slike kunnskaper/ferdigheter som er viktige i forhold til skolestart. Å kunne sitte stille, ta i mot beskjeder, holde orden på seg selv, være trygg på skoleveien, tørre å gå alene på do langt borti korridoren....det er mye slikt som er minst like viktig.

Jeg har aldri hørt noen foreldre som har angret på dette med utsatt skolestart. For vår generasjon som startet som sju-åringer så var jo det hele litt annerledes. Men jeg har hørt flere som har vært veldig bitre i ettertid fordi de ikke fikk denne anbefalingen fra ppt og fordi de ikke visste noe om ankemuligheter her. Flere av dem har sagt at de føler at barnet hører til på trinnet under. Og dette er helt normale, flinke og sosiale barn, men bare litt unge i forhold til resten av gjengen i klassa.

Som lærer så synest jeg at det blir veldig spennende å få skolebarn selv. Gleder meg voldsomt til å få følge opp fra foreldresiden. Men jeg vil at gutten min skal være klar for skolen. Nabogutten vår er født ei uke senere enn gutten vår og han skal starte ett år senere. Ikke særlig logisk det heller..

Vet at noen skoler i Oslo har startet opp med skolestart to ganger i året. Vet ikke helt hvordan det fungerer men høres jo spennende ut. Noen som har erfaringer fra en slik skole?

Til anonym for øyeblikket vil jeg si at dere absolutt bør følge magefølelsen her og gjøre som dere føler for. Det er ingen barn som er opptatt av hvilket år klassekameratene er født og jeg har aldri hørt dette som noe tema blant elevene. Ikke vær redd for mobbing av den grunn.

Lykke til med beslutning som skal tas. Det _er_ faktisk en stor beslutning å ta som foreldre, det kan få store konsekenser for hele skolegangen til barna våre. Og når det er sagt så går det jo bra med de aller fleste gutter som er født sent på året også. Jeg føler bare til tider at de må slite mye mer enn det som er nødvendig.

Det er mye bra i det du skriver her, grot.

Storebror her hos oss er en skikkelig kjapp og kunnskapsrik gluping som ligger i øvre skikt språkmessig for hans aldersgruppe og vi hadde derfor ingen betenkeligheter med å la ham begynne på skola da han skulle. Men nå som han har begynt på sitt andre år er jeg slett ikke lenger så sikker på hvor lurt det var. :-\

Kunnskaps- og læremessig greier han seg som forventet svært bra, men det er som du nevner ikke enkelt for en Spiderman med konstant makk i rompa å skulle innrette seg etter behovet for ro og orden, der har han slitt veldig og krevd uhyre mye oppfølging hjemmefra før det nå endelig ser ut til å roe seg. Konflikter har det vært nesten daglig, uro og klager fra andre fordi han har manglet en del på modenhet i forhold til de andre i klassen.

I dag ville jeg helt klart valgt utsatt skolestart for ham hvis jeg hadde visst for et og et halvt år sida det jeg nå vet.

[Gjest ChiengMai]

Når han er født sent på året og dessuten kom til dere som ganske "stor" synes jeg det høres fornuftig ut med utsatt skolestart.

Trodde nesten det ville være normen i slike tilfeller, i.o.m de ekstra utfordringene det må medføre å bli adoptert nær 3 år gammel.

At det skulle ha negativ betydning å komme et år på etterskudd kan jeg ikke forstå. De fleste "suldrer" litt de første årene av voksenlivet. (Reiser, skifter utdanningsretning, jobber litt - tilbake til skole etc.)

Om man f.eks. er ferdig utdannet som 24- el. 25-åring spiller da ingen rolle!

Normen er nok å se på årstallet for når de er født, desverre.

[grot]

Det er mye bra i det du skriver her, grot.

Storebror her hos oss er en skikkelig kjapp og kunnskapsrik gluping som ligger i øvre skikt språkmessig for hans aldersgruppe og vi hadde derfor ingen betenkeligheter med å la ham begynne på skola da han skulle. Men nå som han har begynt på sitt andre år er jeg slett ikke lenger så sikker på hvor lurt det var. :-\

Kunnskaps- og læremessig greier han seg som forventet svært bra, men det er som du nevner ikke enkelt for en Spiderman med konstant makk i rompa å skulle innrette seg etter behovet for ro og orden, der har han slitt veldig og krevd uhyre mye oppfølging hjemmefra før det nå endelig ser ut til å roe seg. Konflikter har det vært nesten daglig, uro og klager fra andre fordi han har manglet en del på modenhet i forhold til de andre i klassen.

I dag ville jeg helt klart valgt utsatt skolestart for ham hvis jeg hadde visst for et og et halvt år sida det jeg nå vet.

Jeg tenker også som så at jeg _kan_ komme til å angre om jeg ikke søker utsatt. Men tror aldri i verden jeg kommer til å angre på at jeg faktisk gjør det. I verste fall kan man komme til tenke at det kanskje ikke var nødvendig, men ingen krise det heller...

Ja de er ganske lå like de to gutta våre, det skjønte jeg fra siste mail fra deg:-) Kvikke karer med masse fart:-)

[nanchang]

For å få utsatt skolestart kan dere sjøl kontakte PP-tjenesten ca 1 år før han normalt skal begynne. (systemet er veldig treigt). PP-tjenesten ber alltid om uttalelse fra barnehagen, denne legges ved papirene som går til skolesjefen (eller hvordan nå dette er organisert i de forskjellige kommuner.) Det er skoleinstansen som innvilger/avslår. Og jeg forstår det slik, at de er harde på at alle skal begynne det året de fyller 6.

Vi mente det var best for vår gutt, født 1.desember på året, å få et modningsår til i barnehagen, og fra skolesjefen fikk vi et gallesurt svar - han var nødt til å gi oss det vi krevde faktisk - fordi det er en liten passus i reglene om utsatt skolestart, det står: utsatt skolestart kan gis når ......(ramser opp punkter, husker ikke hva de gikk på, ), eller når foreldrene krever det. Og det var nettopp det vi gjorde - krevde det, fordi det er vi som kjenner vårt barn best.

Nå går han i første klasse og stortrives på alle måter.

[Gjest beslutningstaker]

Jeg ser at en skriver at det er skoleinstansen som avgjør evt utsatt skolestart. Dette er feil - her er sitat fra Opplæringsloven §2.1:

"Opplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det."

Det skal IKKE være en veldig høy terskel for å kreve dette!

[indiamica]

vi valgte å utsette skolegangen et år, og har ikke angret på det. Skolen blir bare mer og mer "skole" fra første dag, og slik kommuneøkonomien er, er gruppene ofte store og sjelden vikar inn slik at gruppene blir større dersom læreren blir syk.Den tilpassete opplæringa kan bli så som så. Men få råd fra PPT. Alltid lurt å komme fort i gang, for også der er det ventelister

[step]

Jeg synes du vurderer ditt barns behov veldig fint og blir litt trist over å høre at førskolelæreren kan finne på noe så dumt som å snakke om "etterslep" !Selv er jeg født på slutten av året og har alltid følt at jeg ikke har fått være så gammel (ung) som jeg var ! Da jeg ble 10 år f.eks gikk det jo bare et par mnd. så var venninnene 11 år og vi ble omtalt som 11-åringer alle sammen. Når det gjelder barna våre så er det vi selv som bestemmer, heldigvis, og det er flott å se at alle som er inne på denne tråden setter barnas behov foran årstall. Personlig har jeg to aldre på vårt barn som er adoptert : alder fra fødsel til idag og alder fra adopsjonen og til idag. Det gir rom for litt ulike vurderinger og forståelse for at et lite menneskebarn som har vært 2 år i sin nye familie og var 2år da det kom bare har fått "øve" seg i en ferdighet i 2år selv om det har levd i 4år! Tenk på f.eks på språk, tilknytning til de nærmeste og sosiale relasjoner. Det er jo så viktig at vi lar barna våre få den tiden de trenger!

[carla1365380461]

Hei!

Jeg ville bare legge til en liten ting:

Tenk også på barnets språk. Jeg er språkviter og arbeider nettopp med språkutvikling og utvikling av andrespråk, og ser så tydelig viktigheten av å ha et godt språk når man kommer til skolen.

Det tar ca. 2 år å utvikle et nytt _daglig_språk (uttale, dagligdagse ord), men det de færreste tenker på, er at det tar gjennomsnittlig 5-7 år å utvikle et _skole_språk - et språk som er godt nok når ungene skal bruke språket til å tilegne seg læring.

Og når barnet ikke har hatt tilstrekkelig tid til det, ser vi ofte (ikke alltid, selvfølgelig) at de henger etter på skolen.

Av språklige grunner hadde jeg vurdert å utsette skolestart for et barn som begynte å tilegne seg norsk som 3-åring.

Hilsen fra

[Gjest chinamom]

Et barn født sent på året, som har kommet hit og byttet språk såpass sent, kan sikkert ha godt av et år til før skolestart. Men det er det bare dere som kan vurdere helheten rundt.

Det er stor forskjell på modenhet i en førsteklasse - fra umodne 6,5 åringer til modne 5 åringer. Men jeg tror ikke at det spiller noen rolle om man utsetter starten et år for et barn født sent på året.

Språklig frustrasjon kan føre til dytting/slåing/osv.

Viktig å jobbe med finmotorikken - blyantgrep ol. Liker han ikke å tegne så liker han kanskje å pusle, bygge lego, perle - let etter en aktivitet han liker hvor han får trent opp finmotorikken. Når de begynner på skolen nå begynner de med tall og bokstaver med en gang - og det er ikke noe gøy å være den som ikke får det tili det hele tatt.

Lykke til!

[Gjest ChiengMai]

Hei!

Jeg ville bare legge til en liten ting:

Tenk også på barnets språk. Jeg er språkviter og arbeider nettopp med språkutvikling og utvikling av andrespråk, og ser så tydelig viktigheten av å ha et godt språk når man kommer til skolen.

Det tar ca. 2 år å utvikle et nytt _daglig_språk (uttale, dagligdagse ord), men det de færreste tenker på, er at det tar gjennomsnittlig 5-7 år å utvikle et _skole_språk - et språk som er godt nok når ungene skal bruke språket til å tilegne seg læring.

Og når barnet ikke har hatt tilstrekkelig tid til det, ser vi ofte (ikke alltid, selvfølgelig) at de henger etter på skolen.

Av språklige grunner hadde jeg vurdert å utsette skolestart for et barn som begynte å tilegne seg norsk som 3-åring.

Hilsen fra

"Det tar ca. 2 år å utvikle et nytt _daglig_språk (uttale, dagligdagse ord), men det de færreste tenker på, er at det tar gjennomsnittlig 5-7 år å utvikle et _skole_språk - et språk som er godt nok når ungene skal bruke språket til å tilegne seg læring."

Dette stemmer ikke alltid, det er Storebror vår et godt eksempel på. Da han begynte i barnehage et halvt år etter at han kom til Norge sa personalet tidlig at han lå i øvre skikt språkmessig i forhold til andre barn på hans alder. Ingen i batnehagen ville tro meg da jeg fortalte hvor kort tid han hadde vært i Norge.

Samme gjaldt da han begynte på skole etter i overkant av tre år hos oss, da ble det også tatt frem at han språklig var godt over gjennomsnittet. Han forstår og husker godt, og er en som gjerne foreleser for andre omkring ting han har lært.

Hvis det du skrev stemte ville han ikke enda ha utviklet et skolespråk ettersom norsk ikke har vært språket hans i mer enn fire år nå. Jeg er mer tilhenger av at foreldre vurderer sine egne barn enn at det blir satt frem slike "sannheter" som den du presenterer. Når det gjelder barn syns i alle fall jeg man skal være forsiktig med å legge frem noen fasit uten å fremheve at denne faktisk ikke alltid stemmer.

[Gjest jeg er Anonym for øyeblikket]

Takk for gode innspill.

Jeg tenker frem og tilbake på hva som vil være det beste for gutten vår. Det er jo ennå en stund til skolestart, men han må vel evt meldes inn rett etter nyttår om det blir skolestart til neste høst.

Jeg skal be om å få være med på et møte med PP Tjenesten, slik at ikke infoen går gjennom barnehagen.

Han kan ha lært mye innen neste høst, men har han lært nok til å takle overgangen fra bhg til skole. Når det gjelder språket så har det egentlig gått superbra.. Han har et godt ordforåd, og han spør og graver og vil vite betydningen av ulike ord..

Det er heller det motoriske hvor han henger etter, og det at det på en måte å beholde interessen. Han gir fort opp og blir utolmodig. og da blir det mye "kluss"

Jeg er usikker ifht hva som vil være riktig. Jeg er litt ambivalent,, har tanker om at siden han er født sent på året og har vært i Norge i 3 år ved skolestart så har jeg tenkt at det er bra å vente.

Så tenker jeg på at det er jo en forventning blant de andre barna i bhg.. - jeg mener at det er jo snakk om at nå er de i førskolen, for nå begynner de på skolen snart.. Og så skjer det at han ikke starter alikevel.... hva slags tanker som kommer og hvilke reaksjoner vil det bli??

Uansett så skal det foretas en grundig observasjon og så får vi ta det derfra!

takk for innspill og tilbakemelding !

[Gjest ikke undertegnet - I KVELD]

Vårt barn var 3 år da h*n kom. Vi ba selv om PP-tester av språkforståelse og annet. Alt var over normalen. Vårt barn er født sent på året. Vi har likevel valgt at h*n skulle starte på skolen. Det går bra, det er faktisk lagt opp til individuell opplegg i skolen - bare de da husker å følge det opp da. Hittil har det gått greit for vårt barn.

[grot]

Hei!

Jeg ville bare legge til en liten ting:

Tenk også på barnets språk. Jeg er språkviter og arbeider nettopp med språkutvikling og utvikling av andrespråk, og ser så tydelig viktigheten av å ha et godt språk når man kommer til skolen.

Det tar ca. 2 år å utvikle et nytt _daglig_språk (uttale, dagligdagse ord), men det de færreste tenker på, er at det tar gjennomsnittlig 5-7 år å utvikle et _skole_språk - et språk som er godt nok når ungene skal bruke språket til å tilegne seg læring.

Og når barnet ikke har hatt tilstrekkelig tid til det, ser vi ofte (ikke alltid, selvfølgelig) at de henger etter på skolen.

Av språklige grunner hadde jeg vurdert å utsette skolestart for et barn som begynte å tilegne seg norsk som 3-åring.

Hilsen fra

Her må jeg nok si meg uenig med deg i ganske mye.

Først og fremst så utvikler ikke barna våre et andrespråk, de tilegner seg et nytt morsmål. Å lære et andrespråk blir jo noe annet for da videreutvikler man morsmålet sitt samtidig.

Hvor lang tid barna bruker på dette er svært individuelt. Gutten vår snakket bedre enn jevnaldringer etter 3-4 mnd hjemme. Han var jo da fortsatt under to år, så det er klart at språket lå på et annet nivå enn for større barn.

Men har også opplevd i jobben min, da jeg har jobbet i mange år med norsk2 (norskopplæring for flyktninger) at det er en stor variasjon i barns evner til å tilegne seg språk. Noen elever som kommer i tidlig skolealder (1. klasse) vil aldri helt klare å uttrykke seg perfekt på norsk, mens andre tar det på strak arm. Husker veldig godt ei jente som kom hit utpå høsten en gang da hun var 1. klassing. Seks år senere gikk hun ut av 6. klasse som den beste i både bokmål og nynorsk, til tross for at foreldrene brukte mye lenger tid enn henne på å lære språket og at hun dermed heller ikke kunne få så mye hjelp hjemme.

Jeg ville nok ikke sett kun på språk i forhold til dette med utsatt skolestart. Om språket ikke er helt på det nivået man skulle ønske så har aldri jeg opplevd at dette har medført problemer for eleven. Og siden du nevner dette med skolespråk (som du påstår det tar 5-7 år å lære seg) så har vi faktisk også norskfødte elever, som har bodd hele livet sitt i Norge, men som likevel stiller svakt i forhold til det vi kan kalle skolespråket. Dette er gjerne elever som har fått lite stimulering fra hjemme.

Så jeg tror nok ikke det går an å stille opp en mal for språkutviklingen. Det er ikke uten grunn at noen kan lære seg fem fremmedspråk mens andre aldri behersker det ene.... vi er forskjellige.

[carla1365380461]

Her må jeg nok si meg uenig med deg i ganske mye.

Først og fremst så utvikler ikke barna våre et andrespråk, de tilegner seg et nytt morsmål. Å lære et andrespråk blir jo noe annet for da videreutvikler man morsmålet sitt samtidig.

Hvor lang tid barna bruker på dette er svært individuelt. Gutten vår snakket bedre enn jevnaldringer etter 3-4 mnd hjemme. Han var jo da fortsatt under to år, så det er klart at språket lå på et annet nivå enn for større barn.

Men har også opplevd i jobben min, da jeg har jobbet i mange år med norsk2 (norskopplæring for flyktninger) at det er en stor variasjon i barns evner til å tilegne seg språk. Noen elever som kommer i tidlig skolealder (1. klasse) vil aldri helt klare å uttrykke seg perfekt på norsk, mens andre tar det på strak arm. Husker veldig godt ei jente som kom hit utpå høsten en gang da hun var 1. klassing. Seks år senere gikk hun ut av 6. klasse som den beste i både bokmål og nynorsk, til tross for at foreldrene brukte mye lenger tid enn henne på å lære språket og at hun dermed heller ikke kunne få så mye hjelp hjemme.

Jeg ville nok ikke sett kun på språk i forhold til dette med utsatt skolestart. Om språket ikke er helt på det nivået man skulle ønske så har aldri jeg opplevd at dette har medført problemer for eleven. Og siden du nevner dette med skolespråk (som du påstår det tar 5-7 år å lære seg) så har vi faktisk også norskfødte elever, som har bodd hele livet sitt i Norge, men som likevel stiller svakt i forhold til det vi kan kalle skolespråket. Dette er gjerne elever som har fått lite stimulering fra hjemme.

Så jeg tror nok ikke det går an å stille opp en mal for språkutviklingen. Det er ikke uten grunn at noen kan lære seg fem fremmedspråk mens andre aldri behersker det ene.... vi er forskjellige.

Hei, Grot!

Jeg sa ikke at adoptivbarn utvikler et andrespråk, jeg sa at JEG arbeider med barn som utvikler andrespråk ;-)

Jeg sa heller ikke at språk er alt som teller, jeg sa at dette var ment som en tilleggsopplysning (i og med at han/hun allerede hadde fått så mange svar).

Det er klart at der er forskjell på barn, og derfor skrev jeg også "gjennomsnittlig" når jeg nevnte det med 5-7 år. At det gjennomsnittlig tar mye lenger tid enn en ofte tror å utvikle et funksjonelt skolespråk, er det masse forskning som viser, så det er dessverre vanskelig å bare være uenig.

At du aldri har opplevd et barn som får problemer i skolen fordi språket ikke er som det skal, er så. Erfaring og forskning viser derimot det motsatte. Alt for mange barn som begynner i skolen med for svakt språk henger dessverre etter i lesing, skriving og læring - langt oppover i klassene. (Merk deg at jeg ikke sier alle. Selvfølgelig fins det mange barn som tar igjen de andres forsprang rimelig fort, og noen tilegner seg språk fortere og enklere enn andre.)

Jeg stilte heller ikke opp noen mal for språkutvikling, gjorde jeg det? ;-)

For et barn som har begynt sin norsklæring ved 3 år, vil språklig mestring være et (av flere!) viktig argument for å _vurdere_ utsatt skolestart.

Hilsen

[carla1365380461]

"Det tar ca. 2 år å utvikle et nytt _daglig_språk (uttale, dagligdagse ord), men det de færreste tenker på, er at det tar gjennomsnittlig 5-7 år å utvikle et _skole_språk - et språk som er godt nok når ungene skal bruke språket til å tilegne seg læring."

Dette stemmer ikke alltid, det er Storebror vår et godt eksempel på. Da han begynte i barnehage et halvt år etter at han kom til Norge sa personalet tidlig at han lå i øvre skikt språkmessig i forhold til andre barn på hans alder. Ingen i batnehagen ville tro meg da jeg fortalte hvor kort tid han hadde vært i Norge.

Samme gjaldt da han begynte på skole etter i overkant av tre år hos oss, da ble det også tatt frem at han språklig var godt over gjennomsnittet. Han forstår og husker godt, og er en som gjerne foreleser for andre omkring ting han har lært.

Hvis det du skrev stemte ville han ikke enda ha utviklet et skolespråk ettersom norsk ikke har vært språket hans i mer enn fire år nå. Jeg er mer tilhenger av at foreldre vurderer sine egne barn enn at det blir satt frem slike "sannheter" som den du presenterer. Når det gjelder barn syns i alle fall jeg man skal være forsiktig med å legge frem noen fasit uten å fremheve at denne faktisk ikke alltid stemmer.

Hei, ChiengMai

Jeg har nettopp skrevet et svar til Grot ovenfor, så jeg ville bare si til deg og at svaret mitt ikke var ment som noen fasit. Jeg sa ikke at det var slik for alle barn - jeg sa at det i _gjennomsnitt_ tok lang tid, og slik er det faktisk.

Selvfølgelig stemmer ikke dette alltid, men det sa jeg da heller ikke? Mange barn utvikler språklige ferdigheter fort og har ingen problemer i skolen, noe din sønn er et strålende eksempel på.

Når man snakker om gjennomsnitt, så snakker man faktisk ikke om enkeltindivid. ;-)

Ha en god dag, hilsen

[grot]

Hei, Grot!

Jeg sa ikke at adoptivbarn utvikler et andrespråk, jeg sa at JEG arbeider med barn som utvikler andrespråk ;-)

Jeg sa heller ikke at språk er alt som teller, jeg sa at dette var ment som en tilleggsopplysning (i og med at han/hun allerede hadde fått så mange svar).

Det er klart at der er forskjell på barn, og derfor skrev jeg også "gjennomsnittlig" når jeg nevnte det med 5-7 år. At det gjennomsnittlig tar mye lenger tid enn en ofte tror å utvikle et funksjonelt skolespråk, er det masse forskning som viser, så det er dessverre vanskelig å bare være uenig.

At du aldri har opplevd et barn som får problemer i skolen fordi språket ikke er som det skal, er så. Erfaring og forskning viser derimot det motsatte. Alt for mange barn som begynner i skolen med for svakt språk henger dessverre etter i lesing, skriving og læring - langt oppover i klassene. (Merk deg at jeg ikke sier alle. Selvfølgelig fins det mange barn som tar igjen de andres forsprang rimelig fort, og noen tilegner seg språk fortere og enklere enn andre.)

Jeg stilte heller ikke opp noen mal for språkutvikling, gjorde jeg det? ;-)

For et barn som har begynt sin norsklæring ved 3 år, vil språklig mestring være et (av flere!) viktig argument for å _vurdere_ utsatt skolestart.

Hilsen

Neida, du brukte ikke ordet "mal", men jeg føler jo likevel at en slags mal er lagt for utviklingen når du sier at det tar ca to år å utvikle et dagligdags språk og 5-7 år for å utvkle et skolespråk. Poenget mitt var at dette varierer voldsomt og at finens mange variabler som kanskje ikke er tatt hensyn til i disse undersøkelsene..

Barn fra minoritetsgrupper er jo ofte de som stiller ved skolestart med et dårligere språk enn de andre elevene. For mange av disse elevene så er det ikke bare dårlige språkkunnskaper som kan gjøre det vanskelig i skolen, men også det at foreldrene noen ganger ikke kan tre støttende til med leksehjelp osv. De fleste barn er jo avhengig av det.

Men ellers er vi eninge i det at språket bør være bare en del av det som vurderes i forhold til skolemodenhet:-)