Gråte seg i søvn

[Gjest Natemora]

Min lille pode har desverre lært seg at man ikke kan sovne uten at vi går han i søvn...noe vi voksne er selvforskylt.

Når syns dere at jeg skal begynne å la han gråte til han sovner? Han er snart 3mnd og personlig syns jeg det er litt tidlig å la han ligge å gråte.

hva gjorde dere?

[Åsemor]

Du skal aldri la barnet gråte seg i søvn.

Men, du kan legge barnet, gå ut og la det gråte litt, gå inn etter litt, roe det ned, gå ut igjen, og holde på sånn. Det skal ikke gråte seg i søvn, men gråter til det klarer å roe seg ned for å sovne.

Det er ikke anbefalt å gå fra et gråtende barn på under 6 mnd, mener jeg å ha lest, og noen mener at vi er barnemishandlere som gjør det etter det og.

Jeg har nettopp hatt et kjør her hjemme, med å lære snuppa å sovne selv. Var ute 1 minutt av gangen endel ganger, økte så til 2 minutter, og til slutt økte jeg til 3 minutter. Gikk bare inn og sa "det er natta, du skal sove" og ut igjen og satt på stoppeklokka. Hadde blitt der inne lenger og roet henne ned dersom hun var helt hysterisk...

Nå legger vi henne, sier "det er natta, du skal sove", går ut, og hun sovner. Hun våkner fortsatt endel ganger i løpet av natta, men nå trenger vi ikke å sitte med henne til hun sovner hver eneste gang. Tidligere kunne hele kvelden vår gå med til det, siden hun ikke ville sovne selv.

Så altså -- de skal ikke gråte seg i søvn!! Og ikke før de er 6 mnd. Før det har de ikke forutsetninger for å forstå at du faktisk finnes selv om du ikke synes.

[bb71]

Du skal aldri la barnet gråte seg i søvn.

Men, du kan legge barnet, gå ut og la det gråte litt, gå inn etter litt, roe det ned, gå ut igjen, og holde på sånn. Det skal ikke gråte seg i søvn, men gråter til det klarer å roe seg ned for å sovne.

Det er ikke anbefalt å gå fra et gråtende barn på under 6 mnd, mener jeg å ha lest, og noen mener at vi er barnemishandlere som gjør det etter det og.

Jeg har nettopp hatt et kjør her hjemme, med å lære snuppa å sovne selv. Var ute 1 minutt av gangen endel ganger, økte så til 2 minutter, og til slutt økte jeg til 3 minutter. Gikk bare inn og sa "det er natta, du skal sove" og ut igjen og satt på stoppeklokka. Hadde blitt der inne lenger og roet henne ned dersom hun var helt hysterisk...

Nå legger vi henne, sier "det er natta, du skal sove", går ut, og hun sovner. Hun våkner fortsatt endel ganger i løpet av natta, men nå trenger vi ikke å sitte med henne til hun sovner hver eneste gang. Tidligere kunne hele kvelden vår gå med til det, siden hun ikke ville sovne selv.

Så altså -- de skal ikke gråte seg i søvn!! Og ikke før de er 6 mnd. Før det har de ikke forutsetninger for å forstå at du faktisk finnes selv om du ikke synes.

Helt enig i det Åsemor sier. Men så er det gråt av ulik art. Noen barn må surve litt for å finne roen. Så jeg tror du må prøve deg frem, stole på instinktet og prøve deg litt frem. Kanskje det går an å ta en gradvis tilvenning? F.eks. starte med å sitte å vugge litt noen dager, så bare sitte, så legge i senga men være der osv...

[RZO]

Dere bør nå gradvis lære poden at han må finne roen selv. Det gjør dere ved å legge ham til fast klokkeslett hver kveld. Rytme er viktig. Når han da forventer at dere skal bære ham, eller være hos ham, gråter han. Dette må dere la han gjøre en stund før dere ser inn til ham igjen. Noen mener 5-minuttersintervaller er "effektivt", dvs at dere ser inn til ham hvert 5. minutt. Vis at dere er der, men ikke ta ham opp fra senga i denne tilvenningsperioden. Legg ham evt. til rette igjen, si god natt (på deres måte) og gå ut igjen.

Dette kan vare i flere dager. men er dere tålmodig og konsekvent, vil det gå seg til. Til slutt vil dere kunne legge ham til fast klokkeslett uten at dere må gjøre "som han sier". Han finner da roen selv.

Det kan være vanskelig å gjennomføre slike tiltak fordi det er vondt å høre barnet sitt skrike. Men dette er også en fin måte for dere å lære hvordan dere kan styre hverdagen til poden - og til dere selv. Dere lærer også at det å være konsekvent gir resultater både nå og senere i oppveksten. :-))

PS! Ikke glem at det kan være andre årsaker til at småen skriker...:-))

Lykke til.

[nitni]

Dere bør nå gradvis lære poden at han må finne roen selv. Det gjør dere ved å legge ham til fast klokkeslett hver kveld. Rytme er viktig. Når han da forventer at dere skal bære ham, eller være hos ham, gråter han. Dette må dere la han gjøre en stund før dere ser inn til ham igjen. Noen mener 5-minuttersintervaller er "effektivt", dvs at dere ser inn til ham hvert 5. minutt. Vis at dere er der, men ikke ta ham opp fra senga i denne tilvenningsperioden. Legg ham evt. til rette igjen, si god natt (på deres måte) og gå ut igjen.

Dette kan vare i flere dager. men er dere tålmodig og konsekvent, vil det gå seg til. Til slutt vil dere kunne legge ham til fast klokkeslett uten at dere må gjøre "som han sier". Han finner da roen selv.

Det kan være vanskelig å gjennomføre slike tiltak fordi det er vondt å høre barnet sitt skrike. Men dette er også en fin måte for dere å lære hvordan dere kan styre hverdagen til poden - og til dere selv. Dere lærer også at det å være konsekvent gir resultater både nå og senere i oppveksten. :-))

PS! Ikke glem at det kan være andre årsaker til at småen skriker...:-))

Lykke til.

Denne metoden bør ikke brukes på barn under 6mnd! (selv da synes jeg det er for tidlig!)

Selv synes jeg det er hjerterått å la en liten på bare 3 mnd. ligge alene å skrike. Selv om man går inn hvet 5.min.

[RZO]

Denne metoden bør ikke brukes på barn under 6mnd! (selv da synes jeg det er for tidlig!)

Selv synes jeg det er hjerterått å la en liten på bare 3 mnd. ligge alene å skrike. Selv om man går inn hvet 5.min.

Ja, jeg synes også det kan høres tidlig ut med disse 5-minuttene. Det er visstnok råd fra fagfolk. Husk, barnet blir roet ned og slutter å skrike når mor/far kommer inn. Det tar også normalt ei lita stund før skrikingen tar til igjen etter at man har sagt godnatt. De 5 minuttene er normalt ikke 5 hele minutter med skriking - heller mellom 2 og 4 minutter. Uansett - gradvis å la barnet venne seg til å bli selvstendig kan ofte virke hjerterått på mange når diverse "metoder" brukes. Et problem med å gå for _hyppig_ inn til barnet i en tilvenningsperiode kan bli at hele saken ender uten resultat. Jeg vet ikke hvor sundt _det_ er i lengden.

Må nevne at det er usunt, og i verste fall farlig for de nyfødte å bli levnet skrikende i timevis. Jeg snakker altså ikke om 5 minutter, men om timer. Det hender noen foreldre lar barna skrike seg i søvn, gjerne på timesvis. Risikoen er iflg forskning at hjernen _kan_ få skader som påvirker det normale utviklingsforløpet senere. Men man bør ikke blande kortene - risikoen for dette er i ekstreme tilfeller. De fleste folk, også her inne på DOL, er godt innenfor det normale, enten det er den ene eller andre metoden som blir brukt. :-))

mvh

[Gjest dina2]

Jeg lot aldri tulla mi ligge å skrike seg i søvn, hva med å sitte ved siden av senga å synge litt.

Forøvrig var jeg nok helt håpløs, tok henne heller opp og gikk å vugget henne litt om hun ikke roet seg, hadde iallefall ikke hjerte til å la henne ligge å skrike.

[nitni]

Ja, jeg synes også det kan høres tidlig ut med disse 5-minuttene. Det er visstnok råd fra fagfolk. Husk, barnet blir roet ned og slutter å skrike når mor/far kommer inn. Det tar også normalt ei lita stund før skrikingen tar til igjen etter at man har sagt godnatt. De 5 minuttene er normalt ikke 5 hele minutter med skriking - heller mellom 2 og 4 minutter. Uansett - gradvis å la barnet venne seg til å bli selvstendig kan ofte virke hjerterått på mange når diverse "metoder" brukes. Et problem med å gå for _hyppig_ inn til barnet i en tilvenningsperiode kan bli at hele saken ender uten resultat. Jeg vet ikke hvor sundt _det_ er i lengden.

Må nevne at det er usunt, og i verste fall farlig for de nyfødte å bli levnet skrikende i timevis. Jeg snakker altså ikke om 5 minutter, men om timer. Det hender noen foreldre lar barna skrike seg i søvn, gjerne på timesvis. Risikoen er iflg forskning at hjernen _kan_ få skader som påvirker det normale utviklingsforløpet senere. Men man bør ikke blande kortene - risikoen for dette er i ekstreme tilfeller. De fleste folk, også her inne på DOL, er godt innenfor det normale, enten det er den ene eller andre metoden som blir brukt. :-))

mvh

"Det er visstnok råd fra fagfolk"

Så vidt jeg vet anbefaler fagfolk å vente til barna er passert ihvertfall 6mnd. før denne metoden tas i bruk..

[Gjest Elextra]

"Det er visstnok råd fra fagfolk"

Så vidt jeg vet anbefaler fagfolk å vente til barna er passert ihvertfall 6mnd. før denne metoden tas i bruk..

Fagfolk er nok ikke helt enige om hva som er den beste løsning i ethvert henseende - i så fall hadde det jo vært greit for oss foreldre.

[nitni]

Fagfolk er nok ikke helt enige om hva som er den beste løsning i ethvert henseende - i så fall hadde det jo vært greit for oss foreldre.

Egentlig er det jo greit at det ikke finnes noen fasit, for barna er jo forskjellige )

(Jeg er likevel helt imot denne ferber-metoden og andre lign. metoder.)

[PieLill]

Med en så liten baby ville jeg forsøkt noe annet.

Hva med å begynne med å legge ham i senga og være hos ham til han sovner. Etter som han venner seg til dette øker dere gravis den direkte oppmerksomheten mot ham og avstanden til senga hans.

Ha et fast kveldsrituale som er annerledes enn det dere gjør på dagen. Kjøp gjerne en liten tannbørste og børst litt forsiktig på gommene. Bruk pysj om natten og aldri om dagen. Les en liten bok mens han ligger i senga. Gjentagelse er helt greit. Syng 3-4 faste sanger i en fast rekkefølge, og si god natt - jeg er veldig glad i deg.

Så er all underholdning slutt. Lyse blir slukket og tennes _ikke_ igjen. Evt. ha en liten nattlampe tent. Babyer kan være mørkeredde. Stryk litt på kinnet. si noen få dempede ord av og til om nødvendig. Men _ikke_ ta ham opp av sengen. Da tror han jo han skal få komme opp, og så er dere tilbake til start.

Skill på sutring, sinne og fortvilet gråt.

Barn blir født forskjellige. Noen trives og sovner best med litt plass rundt seg og minst mulig dill. Andre er uhelbredelige koseposer. ;-) De kan trenge litt mer nærhet før de roer seg.

Vil i samme slenge anbefale dere å _ikke_ liste dere rundt for å ikke vekke knøttet. Om dere da ikke har tenkt å liste dere rundt fra kl. 7 hver kveld de neste fem årene... Lær ham heller å kunne sove midt i en tornado. De vanlig hjemmelydene kan dessute virke hyggelig og beroligende.

Det aller viktigste med et så lite nurk er jo å kose seg og nye hverandre...

;-)

mvh

[jubalong70]

Med en så liten baby ville jeg forsøkt noe annet.

Hva med å begynne med å legge ham i senga og være hos ham til han sovner. Etter som han venner seg til dette øker dere gravis den direkte oppmerksomheten mot ham og avstanden til senga hans.

Ha et fast kveldsrituale som er annerledes enn det dere gjør på dagen. Kjøp gjerne en liten tannbørste og børst litt forsiktig på gommene. Bruk pysj om natten og aldri om dagen. Les en liten bok mens han ligger i senga. Gjentagelse er helt greit. Syng 3-4 faste sanger i en fast rekkefølge, og si god natt - jeg er veldig glad i deg.

Så er all underholdning slutt. Lyse blir slukket og tennes _ikke_ igjen. Evt. ha en liten nattlampe tent. Babyer kan være mørkeredde. Stryk litt på kinnet. si noen få dempede ord av og til om nødvendig. Men _ikke_ ta ham opp av sengen. Da tror han jo han skal få komme opp, og så er dere tilbake til start.

Skill på sutring, sinne og fortvilet gråt.

Barn blir født forskjellige. Noen trives og sovner best med litt plass rundt seg og minst mulig dill. Andre er uhelbredelige koseposer. ;-) De kan trenge litt mer nærhet før de roer seg.

Vil i samme slenge anbefale dere å _ikke_ liste dere rundt for å ikke vekke knøttet. Om dere da ikke har tenkt å liste dere rundt fra kl. 7 hver kveld de neste fem årene... Lær ham heller å kunne sove midt i en tornado. De vanlig hjemmelydene kan dessute virke hyggelig og beroligende.

Det aller viktigste med et så lite nurk er jo å kose seg og nye hverandre...

;-)

mvh

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv.

[jubalong70]

Dere bør nå gradvis lære poden at han må finne roen selv. Det gjør dere ved å legge ham til fast klokkeslett hver kveld. Rytme er viktig. Når han da forventer at dere skal bære ham, eller være hos ham, gråter han. Dette må dere la han gjøre en stund før dere ser inn til ham igjen. Noen mener 5-minuttersintervaller er "effektivt", dvs at dere ser inn til ham hvert 5. minutt. Vis at dere er der, men ikke ta ham opp fra senga i denne tilvenningsperioden. Legg ham evt. til rette igjen, si god natt (på deres måte) og gå ut igjen.

Dette kan vare i flere dager. men er dere tålmodig og konsekvent, vil det gå seg til. Til slutt vil dere kunne legge ham til fast klokkeslett uten at dere må gjøre "som han sier". Han finner da roen selv.

Det kan være vanskelig å gjennomføre slike tiltak fordi det er vondt å høre barnet sitt skrike. Men dette er også en fin måte for dere å lære hvordan dere kan styre hverdagen til poden - og til dere selv. Dere lærer også at det å være konsekvent gir resultater både nå og senere i oppveksten. :-))

PS! Ikke glem at det kan være andre årsaker til at småen skriker...:-))

Lykke til.

Synes nå det var vel tidlig med en slik "kur" på en som er 3 mnd gammel.