Har alt bare vært en løgn???

[knust mann]

jeg har nå vært i et forhold i snart 8 1/2år, vi giftet oss nå nylig, og alt har på en måte vært en dans på roser. Som i alle forhold går ting opp og ned med krangler å diskusjoner. men uansett hvor vanskelig ting har vært, føler jeg at vi har fått ordnet opp i ting. Men i dag føler jeg med helt rådvill. Jeg fikk i dag vite av kona mi, at hun lenge har følt at hun ikke har mer i gi i dette forhold, men pga at vi er gift blir ting litt vanskligere. Hadde vi ikke giftet oss, hadde det vært letter for henne å gå fra meg, eller rett å slett ha litt tid borte fra hverandre. Saken er jo på en måte at det er ikke jeg som presset på å få gifte oss, jeg kunne gjerne ha ventet litt til for å være sikker. Samtidig har hun også presset på for at vi skulle ha barn sammen, men fordi ting er som de er, har jeg sagt at vi kan ta det litt med ro. Men som hun sa til meg nå er at dette har på en måte vært en dårlig desperat måte fra hennes side, liksom "lurt" seg selv til å finne holdepunkter i forholdet vårt. Hun sa dette er noe som har vart i flere år, at ting har liksom blitt en vane. At ting går bare av gammel vane. Dette startet for henne da hun begynnte å studere. Etterhvert har ting på en måte ballet seg på, men at hun ikke vet hva hun skal gjøre. hun har gitt uttrykk for at vi skal prøve å ordne opp, og jeg også endre ting jeg gjør. F.eks at jeg viser henne mer oppmerksomhet, gjør mer i hjemmet vårt osv. Jeg vet at det skal være unødvendig at jeg skal bli fortalt hva jeg skal gjøre til enhver tid. Og jeg er fullt klar over det, jeg har ikke gjort nok,jeg gjør mye,men det er ikke nok. Ja jeg er kanskje ikke den alltid oppgående kjærsten jeg var før, og ting har kanskje endrett seg, men fordet er ikke jeg den eneste faktoren. Personelig tror jeg hun har problemer med alt som skjer rundt henne. De fleste skole venninene hennes har vært single hele studie tiden, dette har medført at har vært mye ute å kost seg på byen, mens da kona mi har da måttet droppe det pga av økonomien våres. At hun ha måttet jobbe i studie tiden, og at hun også må ha tatt hensyn til oss, har ødelagt alt tror jeg. Hun vil pr. nå heller dra ut med venninene sine, enn å være med meg. Hun jobber hele dager på jobb i turnus, så hun er borte flere dager av gangen. Og nå i det siste når hun har hatt fri fra jobb, drar hun på jentetur for å komme vekk fra meg. De dagene vi har sammen blir veldig intense, mye sex, mye bra sex. Men når hun da etter å ha hatt sex, viser og sier at hun elsker meg, og i det neste sekund tar opp denne samtalen, føler jeg meg helt knust. har på en måte sljønnt tegniga, men fordet, det er den tyngste beskjeden jeg har fått i mitt liv. Vi fikk snakket sammen, men fordet, lå å frøs, og var nede å kastet opp i hele natt. sitter her og er forsatt uvell. Er helt maktesløs, så jeg ser ikke annen utvei en at jeg må hendvende meg til andre. Jeg skriver til dette forumet først å fremst, fordi jeg er helt rådvill, hva skal jeg gjøre???? Jeg er villig til å gjøre absolutt alt for å redde forholdet og ekteskapet vårt. Please, hjelp meg.

[Petrine Eiffel]

Avsnitt hadde vært fint, så kanskje jeg hadde giddet å lese hele innlegget ditt...men nå gadd jeg ikke det, for jeg fikk så vondt i øynene, så da blir det ingen hjelp å få fra meg...

[Lora]

Du må bruke avsnitt hvis folk skal gidde lese dette.

[Frøken eple]

Jeg leste hele innlegget selv om det ikke var avsnitt.

Teit å si sånt, synes jeg.

Men tilbake til deg:

Jeg vet ikke hva du skal gjøre. Men ofte når man føler det sånn som du gjør, blir man gjerne litt "desperat". Jeg tror ikke du skal la kona di tro at hun har deg rundt lillefingeren. Dessuten synes jeg hun skylder deg å sette seg ned å prate. Dersom dere skal få det til å fungere, er det viktig at begge to jobber for det. Spør henne om hva hun vil. Vil hun at dette skal ordne seg, må begge to kompromissere.

Det med studietiden og single venninner...

...kan godt forstå at hun føler hun har "gått glipp av noe" fordi hun har vært i forhold og ikke levd den tiden som de andre jentene. Men likevel kan hun ikke skylde det på deg. Det blir dårlig gjort. Med mindre du har tvunget henne til å være med deg i stedet for å gå på byen med de.

Det virker som om hun tror det er enten eller. Enten venninner eller forhold. Man må jo måtte kunne kombinere de to. Jeg er ofte sammen med kjæresten, men jeg passer også på å få venninnetid.

Vet ikke om dette hjalp, men det var nå noen tanker.

[Gjest Værsiri]

Det skjer en forandring i mennesker når de begynner å studere. Man oppdager nye måter å tenke på, leve på og møter andre mennesker med samme interesse. Single venninner har friheten til å gjøre som de vil. I forhold må man gi avkall på friheten.

Hvis hun har ymtet frampå over mange år om ting hun er misfornøyd med, og det skjer lite forandringer, blir summen av negative opplevelser det som får følelsene til å visne bort.

Hvis man prøver å forandre seg i et gammelt forhold, faller man lett tilbake til gamle vaner etter noen uker. Det er kanskje dette hun har sett seg lei på.

Jeg har ingen tro på at gamle forhold blir som nye, fordi de fleste uvanene i forholdet er så godt innarbeidet.