Har alt bare vært en løgn???

[knust mann]

jeg har nå vært i et forhold i snart 8 1/2år, vi giftet oss nå nylig, og alt har på en måte vært en dans på roser. Som i alle forhold går ting opp og ned med krangler å diskusjoner. men uansett hvor vanskelig ting har vært, føler jeg at vi har fått ordnet opp i ting.

Men i dag føler jeg med helt rådvill. Jeg fikk i dag vite av kona mi, at hun lenge har følt at hun ikke har mer i gi i dette forhold, men pga at vi er gift blir ting litt vanskligere.

Hadde vi ikke giftet oss, hadde det vært letter for henne å gå fra meg, eller rett å slett ha litt tid borte fra hverandre.

Saken er jo på en måte at det er ikke jeg som presset på å få gifte oss, jeg kunne gjerne ha ventet litt til for å være sikker. Samtidig har hun også presset på for at vi skulle ha barn sammen, men fordi ting er som de er, har jeg sagt at vi kan ta det litt med ro.

Men som hun sa til meg nå er at dette har på en måte vært en dårlig desperat måte fra hennes side, liksom "lurt" seg selv til å finne holdepunkter i forholdet vårt. Hun sa dette er noe som har vart i flere år, at ting har liksom blitt en vane. At ting går bare av gammel vane.

Dette startet for henne da hun begynnte å studere. Etterhvert har ting på en måte ballet seg på, men at hun ikke vet hva hun skal gjøre. hun har gitt uttrykk for at vi skal prøve å ordne opp, og jeg også endre ting jeg gjør. F.eks at jeg viser henne mer oppmerksomhet, gjør mer i hjemmet vårt osv.

Jeg vet at det skal være unødvendig at jeg skal bli fortalt hva jeg skal gjøre til enhver tid. Og jeg er fullt klar over det, jeg har ikke gjort nok,jeg gjør mye,men det er ikke nok. Ja jeg er kanskje ikke den alltid oppgående kjærsten jeg var før, og ting har kanskje endrett seg, men fordet er ikke jeg den eneste faktoren.

Personelig tror jeg hun har problemer med alt som skjer rundt henne. De fleste skole venninene hennes har vært single hele studie tiden, dette har medført at har vært mye ute å kost seg på byen, mens da kona mi har da måttet droppe det pga av økonomien våres. At hun ha måttet jobbe i studie tiden, og at hun også må ha tatt hensyn til oss, har ødelagt alt tror jeg.

Hun vil pr. nå heller dra ut med venninene sine, enn å være med meg. Hun jobber hele dager på jobb i turnus, så hun er borte flere dager av gangen. Og nå i det siste når hun har hatt fri fra jobb, drar hun på jentetur for å komme vekk fra meg.

De dagene vi har sammen blir veldig intense, mye sex, mye bra sex. Men når hun da etter å ha hatt sex, viser og sier at hun elsker meg, og i det neste sekund tar opp denne samtalen.

Føler jeg meg helt knust, har på en måte skjønnt tegniga, men fordet, det er den tyngste beskjeden jeg har fått i mitt liv.

Vi fikk snakket sammen, men fordet, lå jeg å frøs, og var nede å kastet opp i hele natt. sitter her og er forsatt uvell. Er helt maktesløs, så jeg ser ikke annen utvei en at jeg må hendvende meg til andre.

Jeg skriver til dette forumet først å fremst, fordi jeg er helt rådvill, hva skal jeg gjøre???? Jeg er villig til å gjøre absolutt alt for å redde forholdet og ekteskapet vårt.

Please, hjelp meg.

[pablito]

Nei, alt har sikkert ikke vært en løgn, men jeg tror du har sovet i timen. Etter mange års forhold har hun forsøkt å få deg med på noe av det som for veldig mange manifesterer et forhold; ekteskap og barn. Du har motvillig gått med på det ene, men har holdt igjen ganske kraftig. Barn har du ikke vært klar for. Hvis du spør deg selv om hvorfor du har holdt slik igjen, finner du kanskje noen svar. Du har vært med på å forme dette forholdet slik det er blitt. Din partner synes nok hun har forsaket mye av hensyn til forholdet med deg. Nå er hun lei av å vente på resultatene av forsakelsene. Jeg kan forstå henne ut fra hva du har fortalt. Samtidig synes jeg synd på deg som først nå har fått en smertefull oppvåkning av dvalen. Slik jeg ser det er det ikke så mye du kan gjøre nå. Gi henne frihet og se om hun kommer tilbake til deg.

[mil1365380270]

Du skriver du tror hun har problemer med alt som skjer rundt henne. Single studievenninner med stor frihet og sånn. Tror du fokuserer feil. Hvis man har det bra, misunner man ikke single venninner.

Hun har mast på deg i mange år fordi hun tar mer enn sin del hjemme. Hun har opplevd at du helst ville vente med å gifte deg, samme med barn.

Er jo ikke alle som vil gifte seg og få barn, men dette sammen med manglende ansvar for felles hjem, tyder på at hun har vært villig til å satse mer og gi mer, enn det du har vært. Sett fra hennes side altså. (Kjenner henne jo ikke, men kan gjette at det kan oppleves sånn)

Kanskje er det sånn som hun sier, alle forventningen hun har lagt for dagen var bare en test på hvor du sto, eller en test på hvor hun sto. Eller så sier hun det nå for å gjøre bruddet mer uavvergelig.

Uansett har du nå en kone som vil ha et nytt liv, og hun ser ikke at du kan bidra med noe positivt i det.

Som du sier, at dere er gift fanger. For det føles sånn for henne. Egentlig har det ingen praktisk betydning, dere kan godt oppholde dere fra hverandre. Ikke tenk på hva andre sier.

Aner ikke hva du skal gjøre. Men siden hun føler seg bundet på hender og føtter, trenger dere kanskje litt avstand, sånn at hun blir kvitt den følelsen. Du risikerer at hun ikke vil hjem igjen, men du kan jo ikke tvinge frem gode følelser hvis hun er hjemme heller.

Jeg ville sagt jeg ville i samlivsterapi, tror jeg. Og stiller hun seg ikke 100% negativ, bestiller du time med en gang. Gå privat hvis dere må vente lenge på offentlig tilbud.

Hvis hun bestemmer seg for å bo et annet sted, send blomster og brev. Vis at du elsker henne, men ikke overdriv. Ikke mas om hvor hun er, hvem hun er sammen med.