Sliten fysisk og psykisk..

[Ung841365380795]

Hei! Jeg er 35 uker ut i svangerskapet, og har i de siste 3-4 ukene slitt med mye smerter, sterke og vedvarende kynnere, og mye slim fra skjeden. Jeg sover nesten ikke i det hele tatt, og føler ikke at jeg får hvilt meg nok.. Dette begynner å tære på meg både fysisk og psykisk.. Synes det er verst med det psykiske.. Siden jeg er ung, 21 år, og at dette er min første, blir jeg veldig usikker, og kan sitte om kvelden å gråte i fortvilelse over denne utslittheten. Jeg begynner å tvile på min evne til å ta meg av barnet, og ser ikke at jeg skal klare å holde ut i 4 ++ uker til.. Jeg merker også at barnet er urolig når jeg er i denne tilstanden.. Men jeg leste noe om at man kan få satt i gang fødselen tidligere dersom man plages mye.. Er det noe i dette? Jeg føler ikke at dette er noen gunstig situasjon verken for meg eller barnet... Håper på svar....

[kakki1365380609]

Det er nok slik for de fleste av oss på slutten av et svangerskap. Det høres helt normalt ut, spør du meg. Det skal veldig mye til for å bli igangsatt.

Har du snakket med legen din om det? Eller jordmor? Vet godt hvordan du har det og kan ikke si annet enn å prøv å hvil deg når du kan, sett på rolig og fin musikk, lag til babytøy - utstyr og prøv å glede deg til at du snart blir mamma )

Lykke til.

[Ung841365380795]

Det er nok slik for de fleste av oss på slutten av et svangerskap. Det høres helt normalt ut, spør du meg. Det skal veldig mye til for å bli igangsatt.

Har du snakket med legen din om det? Eller jordmor? Vet godt hvordan du har det og kan ikke si annet enn å prøv å hvil deg når du kan, sett på rolig og fin musikk, lag til babytøy - utstyr og prøv å glede deg til at du snart blir mamma )

Lykke til.

Jeg var til ekstra kontroll i forrige uke, for å se om barnet hadde det bra, heldigvis har den lille krabaten det helt fint, så det er jo litt betryggende:) Så jeg får vel bare prøve å bite tenna sammen, og hvilt meg til den store dagen.. vanskelig å tenke positivt inni mellom.. heldigvis får jeg masse støtte fra samboer og familie!

[Sofies mamma]

Hvis du har plager, råder jeg deg i hvertfall ikke til å sette i gang fødselen. Det er en opplevelse mange vil være foruten. De fleste av de som har født naturlig og blitt satt i gang ville ikke valgt det igjen i hvertfall.

Hvil deg mye, 100% sykmelding, gjør de tingene du liker. Gå til jevnlige samtaler med en jordmor/lege du kommuniserer godt med.

[Gjest togli]

Det er veldig vanlig å føle seg sliten på slutten av svangerskapet. Jeg har selv opplevd å være så fysisk sliten at jeg bare satt i sofaen og gråt. Uansett hvordan jeg satt, lå, gikk etc. hadde jeg vondt. Det rare er at det vonde kan jeg nesten ikke huske lengre. Det jeg husker er hvor koselig og deilig det var å være gravid:-)

Pass på å få all den hvilen du klarer og prøv å tenke at nå er du snart ferdig!

De aller fleste førstegangsgravide føler nok en slags redsel/bekymring om hvorvidt de klarer å ta seg av det lille nurket i magen. Dette er normale følelser som kommer og går. Hvis du derimot føler at du tenker på dette hele tiden, synes jeg kanskje du kan ta det opp med legen/jordmor du går til.

Jeg tror du skal slå fra deg igangsettelse. Det kan ofte være tøffere å gjennomgå en igangsatt fødsel. Dessuten bør alt være modent der nede for å unngå at fødselen stopper opp underveis.

Lykke til! Dette klarer du :-)

*klem*