Hvorfor være utro!?

[Gjest _veldig_ anonym akkurat nå!]

Jeg fikk en guffen telefon i går kveld,- og har ikke sovet i hele natt...

Min venninne ringte, og fortalte snufsende at hun hadde vært utor mot sin mann i helga...

De har vært sammen i 10 år, han er den søteste, kjærligste, flinkeste, snilleste, kjekkeste!!! mannen du kan tenke deg. Venninna mi sier nesten hver gang vi snakker om samliv, at hun ikke ville byttet ham bort for noen ting i verden!

Men så går hun henn og er utro mot ham...

Hva skjer i hodet på folk som er utro, spør jeg!?

Det var ikke alkohol inne bildet her, så fylla har ikke skylda.

Jeg er selv gift på 8. året, vi har vært sammen i 10 år, og det har da hendt jeg har tittet på en annen mann, - men fra det til å hoppe til sengs med ham!? Man er jo ikke pålagt å følge sine lyster, er man vel!?

Venninna mi og mannen har forresten 3 unger, den yngste er nesten 2 år, de andre 5 og 7.

Hva ville dere gjort i forhold til mannen hennes!? Vi er jo nære venner, vi 4....

Jeg virkelig deprimert over dette, jeg! Knuger meg til mannen min... ALDRI i livet om jeg vil gjøre noe sånt mot ham og ungene mine...

[skorpionfisken]

Hva jeg ville gjort i forhold til mannen hennes?

Jeg ville vel ikke gjort noe i forhold til ham, om min venninne helt knust betrodde meg noe sånt, ville jeg vel ikke løpt til mannen hennes. Hun er da min venninne, det er vel ikke sånn at han er den du føler mest lojalitet til? Da bør dere ikke være så nære venninner at dere kan betro seg til hverandre. Kanskje har hun betrodd seg til feil person? Det skjer ofte at man i fortvilelse vender seg til feil person, og det kan gjøre stor skade.

Jeg ville rådet henne til å prøve å finne ut hvorfor hun gjorde det. Er hun virkelig glad i mannen sin, eller er det bare fasade at de har det så fint? Savner hun noe. Er ikke det livet hun har det hun ønsker seg innerst inne.

Hun bør oppsøke hjelp, parterapi kanskje. Hun trenger ikke si at hun har vært utro, hun kan bare si at hun ikke føler at alt er som det skal være med hennes forhold til mannen. Det beste er jo om hun føler seg trygg nok til å tilstå overfor ham, men det kan gjøre større skade enn gavn hvis dette var et absolutt engangstilfelle.

[Gjest werwe]

På meg virker det som ditt fokus er på deg selv(meg og mitt), og ikke på venninna som har det vondt pga noe hun angrer bittert.

[Gjest prust]

Uff, for en fæl situasjon. Jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort. Vi har flere omgangsvenner i samme situasjon som oss (vært gift i mange år, har 3-4 barn sammen, og har det egentlig godt sammen).

Så hva ville jeg gjort? Først av alt, tatt en ny prat med venninna mi når hun har fått det på et par døgns avstand. Prøvd å finne ut hvorfor hun gjorde det. Prøvd å finne ut om det var en "tabbe", et engangstilfelle, eller om hun kunne tenke seg å gjøre det på nytt.

Ikke fortell noe verken til din mann eller hennes mann før dere har tenkt litt sammen. Kanskje er det rett å fortelle det til hennes mann, kanskje er det rett å tie.

[Gjest lampeksjerm]

Hva jeg ville gjort i forhold til mannen hennes?

Jeg ville vel ikke gjort noe i forhold til ham, om min venninne helt knust betrodde meg noe sånt, ville jeg vel ikke løpt til mannen hennes. Hun er da min venninne, det er vel ikke sånn at han er den du føler mest lojalitet til? Da bør dere ikke være så nære venninner at dere kan betro seg til hverandre. Kanskje har hun betrodd seg til feil person? Det skjer ofte at man i fortvilelse vender seg til feil person, og det kan gjøre stor skade.

Jeg ville rådet henne til å prøve å finne ut hvorfor hun gjorde det. Er hun virkelig glad i mannen sin, eller er det bare fasade at de har det så fint? Savner hun noe. Er ikke det livet hun har det hun ønsker seg innerst inne.

Hun bør oppsøke hjelp, parterapi kanskje. Hun trenger ikke si at hun har vært utro, hun kan bare si at hun ikke føler at alt er som det skal være med hennes forhold til mannen. Det beste er jo om hun føler seg trygg nok til å tilstå overfor ham, men det kan gjøre større skade enn gavn hvis dette var et absolutt engangstilfelle.

Selvsagt må hun si det, han har da rett til å vite det, og så velge hva han vil. Ikke minst kan hun ha dratt på seg en eller annen sykdom.

Utroskap er ikke noe man skal tie om.

[Gjest _veldig_ anonym akkurat nå!]

På meg virker det som ditt fokus er på deg selv(meg og mitt), og ikke på venninna som har det vondt pga noe hun angrer bittert.

Hm, da har du nok misforstått "en smule", ja!!

Jeg har ikke sovet hele natta fordi jeg har tenkt på VENNINNA MI!!! HVORFOR gjorde hun dette!? Har hun det egentlig ikke bra i ekteskapet, kanskje!?

Men ikke gidd å svare på dette her, du bare provoserer meg!;-(

[Gjest werwe]

Hm, da har du nok misforstått "en smule", ja!!

Jeg har ikke sovet hele natta fordi jeg har tenkt på VENNINNA MI!!! HVORFOR gjorde hun dette!? Har hun det egentlig ikke bra i ekteskapet, kanskje!?

Men ikke gidd å svare på dette her, du bare provoserer meg!;-(

Det du SKREV, dvs din mest umiddelbare reaksjon, var ikke spesielt rettet mot din venninnes feiltrinn. Det var DET jeg tok utgangspunbkt i, og faktisk ble litt provosert av.

Så kan du bli så provosert du vil av at noen traff spiken på hodet. I don't care.

[Anaïs]

Hva jeg ville gjort i forhold til mannen hennes?

Jeg ville vel ikke gjort noe i forhold til ham, om min venninne helt knust betrodde meg noe sånt, ville jeg vel ikke løpt til mannen hennes. Hun er da min venninne, det er vel ikke sånn at han er den du føler mest lojalitet til? Da bør dere ikke være så nære venninner at dere kan betro seg til hverandre. Kanskje har hun betrodd seg til feil person? Det skjer ofte at man i fortvilelse vender seg til feil person, og det kan gjøre stor skade.

Jeg ville rådet henne til å prøve å finne ut hvorfor hun gjorde det. Er hun virkelig glad i mannen sin, eller er det bare fasade at de har det så fint? Savner hun noe. Er ikke det livet hun har det hun ønsker seg innerst inne.

Hun bør oppsøke hjelp, parterapi kanskje. Hun trenger ikke si at hun har vært utro, hun kan bare si at hun ikke føler at alt er som det skal være med hennes forhold til mannen. Det beste er jo om hun føler seg trygg nok til å tilstå overfor ham, men det kan gjøre større skade enn gavn hvis dette var et absolutt engangstilfelle.

Bra skrevet!

[mil1365380270]

På meg virker det som ditt fokus er på deg selv(meg og mitt), og ikke på venninna som har det vondt pga noe hun angrer bittert.

Venninnen har det utvilsomt verst. Men ved å fortelle, har hun satt innskriver i en skikkelig knipe, og det fordi hun følte for å betro seg til noen. Så jeg vet egentlig ikke hvem av dem man skal ha mest sympati med, venninnen hadde i hvert fall et valg, innskriver fikk det kastet i fanget.

[Hawkwind]

Egentlig fryktelig dårlig gjort av venninna di, å informere deg om dette.

En ting er at dette vel ødelegger en vesentlig del av ditt verdensbilde - får inntrykk av at dere har nære sosiale relasjoner både som venninner og i deres respektive parforhold.

En annen ting er at du gjennom statusen som venninne blir pålagt et uuttalt (eller kanskje uttalt og) taushetsløfte omkring dette.

Definitivt ikke enkelt å måtte bære en hemmelighet som det der...

[Gjest mann og skjønner derfor ingenting]

Hva jeg ville gjort i forhold til mannen hennes?

Jeg ville vel ikke gjort noe i forhold til ham, om min venninne helt knust betrodde meg noe sånt, ville jeg vel ikke løpt til mannen hennes. Hun er da min venninne, det er vel ikke sånn at han er den du føler mest lojalitet til? Da bør dere ikke være så nære venninner at dere kan betro seg til hverandre. Kanskje har hun betrodd seg til feil person? Det skjer ofte at man i fortvilelse vender seg til feil person, og det kan gjøre stor skade.

Jeg ville rådet henne til å prøve å finne ut hvorfor hun gjorde det. Er hun virkelig glad i mannen sin, eller er det bare fasade at de har det så fint? Savner hun noe. Er ikke det livet hun har det hun ønsker seg innerst inne.

Hun bør oppsøke hjelp, parterapi kanskje. Hun trenger ikke si at hun har vært utro, hun kan bare si at hun ikke føler at alt er som det skal være med hennes forhold til mannen. Det beste er jo om hun føler seg trygg nok til å tilstå overfor ham, men det kan gjøre større skade enn gavn hvis dette var et absolutt engangstilfelle.

skal han straffes med parterapi for at hun er utro?

[Gjest lurulf]

Det er ikke din oppgave å informere mannen hennes, det må hun eventuelt gjøre selv.

Sier du det, så svikter du tilliten hennes. Men jeg skjønner at det ikke er lett å måtte bære på den kunskapen.

[mil1365380270]

skal han straffes med parterapi for at hun er utro?

Straff? Det er ofte den forulempede som vil i terapi. Det er både fordi man trenger hjelp til å finne ut av egne følelser, men også fordi det er vanskelig å snakke om, det ender bare med kjempekonfrontasjoner fordi følelsene er så sterke og motstridende.

En annen ting er at den som har vært utro ofte ikke vil si så mye, men helst glemme hele greia. I en terapisituasjon slipper de ikke unna, de må svare på spørsmål, og konfronteres med hva utroskapen har gjort med den andre.

[Gjest mann og skjønner derfor ingenting]

Straff? Det er ofte den forulempede som vil i terapi. Det er både fordi man trenger hjelp til å finne ut av egne følelser, men også fordi det er vanskelig å snakke om, det ender bare med kjempekonfrontasjoner fordi følelsene er så sterke og motstridende.

En annen ting er at den som har vært utro ofte ikke vil si så mye, men helst glemme hele greia. I en terapisituasjon slipper de ikke unna, de må svare på spørsmål, og konfronteres med hva utroskapen har gjort med den andre.

kan ikke svare for andre enn meg, men jeg ville ikke ønsket å prate det vekk om jeg var i en slik situasjon

jeg kunne nok klare å "glemme" et enkelttilfelle, men om jeg måtte ta og kjenne på følelsene i etterkant, tror jeg at det hadde vært vanskeligere

[mil1365380270]

kan ikke svare for andre enn meg, men jeg ville ikke ønsket å prate det vekk om jeg var i en slik situasjon

jeg kunne nok klare å "glemme" et enkelttilfelle, men om jeg måtte ta og kjenne på følelsene i etterkant, tror jeg at det hadde vært vanskeligere

Problemet er at du allerede har blitt løyet for på en eller annen måte. Enten fordi du ikke ble fortalt det med en gang, eller det har vært holdt hemmelig over lengre tid. Uansett vet du at partneren ikke sier alt til deg, det kan derfor være vanskelig å stole på at det du får fremlagt faktisk stemmer.

Jeg tror i hvert fall det er grunnen til at man må til bunns i saken, man må vite at det som har blitt fortalt er sant, sånn at tillitten kan bygges opp igjen.

[petter smart]

Straff? Det er ofte den forulempede som vil i terapi. Det er både fordi man trenger hjelp til å finne ut av egne følelser, men også fordi det er vanskelig å snakke om, det ender bare med kjempekonfrontasjoner fordi følelsene er så sterke og motstridende.

En annen ting er at den som har vært utro ofte ikke vil si så mye, men helst glemme hele greia. I en terapisituasjon slipper de ikke unna, de må svare på spørsmål, og konfronteres med hva utroskapen har gjort med den andre.

Skorpionfisken skrev jo at hun ikke trengte å si at hun hadde vært utro.

Da blir det litt rart å be om terapi. Da vil han tro det er noe han har gjort. Og det blir lite konstruktivt dersom hun ikke forteller den egentlige grunnen.

[mil1365380270]

Skorpionfisken skrev jo at hun ikke trengte å si at hun hadde vært utro.

Da blir det litt rart å be om terapi. Da vil han tro det er noe han har gjort. Og det blir lite konstruktivt dersom hun ikke forteller den egentlige grunnen.

Enig, forutsatte at begge visste hvorfor de skulle dit ;-)

[Gjest _veldig_ anonym akkurat nå!]

Det er ikke din oppgave å informere mannen hennes, det må hun eventuelt gjøre selv.

Sier du det, så svikter du tilliten hennes. Men jeg skjønner at det ikke er lett å måtte bære på den kunskapen.

Jeg har vel egentlig aldri

tenkt å informere ham, men det vil jo gjøre noe med samværet vårt! At jeg vet noe så intimt om kona hans, som han ikke sjøl vet, mener jeg!;-) Han burde jo være den som visste, ikke jeg...

[Gjest lurulf]

Jeg har vel egentlig aldri

tenkt å informere ham, men det vil jo gjøre noe med samværet vårt! At jeg vet noe så intimt om kona hans, som han ikke sjøl vet, mener jeg!;-) Han burde jo være den som visste, ikke jeg...

"Han burde jo være den som visste, ikke jeg..."

Helt klart. Venninnen din har nok vært temmelig fortvilet siden hun ikke så den konsekvensen selv! Så av hensyn til din mann, bør du unnlate å informere han også, så han slipper å vite dette...

[skorpionfisken]

skal han straffes med parterapi for at hun er utro?

Hun trenger parterapi fordi hun tydeligvis har det så dårlig i parfoholdet sitt at hun avreagerer med å være utro.

Man kan gå alene til parterapi. Ikke så virksomt kanskje som å gå to sammen, men om hun trenger å rydde tankene sine om samlivet med en nøytral part som har taushetsplikt så kan hun gjøre det.

Jeg tror ikke det alltid er det beste å først ile til å tilstå utroskap dersom det er et engangstilfelle som aldri gjentar seg. Det kan skade mer for partneren enn det er verdt for den som tilstår.

Å betro seg til en venninne som atpåtil er en felles venninne av paret, som igjen kan betro seg til sin mann som er venn av mannen er bare å skape kaos. Man bør ikke betro andre det man ikke kan snakke med sin kjære om. Der bør man heller trekke inn en nøytral part som er betalt for å ta den jobben.

Da min ex var utro og forlot meg var det verste oppi det hele at jeg visste at alle hans venner og mange av dem våre felles venner visste om dette før jeg fikk vite det. Det at de visste uten at jeg fikk vite var nesten verre enn selve utroskapen.