Ord fra min datter

[hallow]

Jeg har jo skrevet en del om mitt ekteskap de siste dagene så dere har vel fått med dere at det ikke er helt topp. Vi krangler ikke og det er ikke ufred i hjemmet så våre barn har ikke merket noe og er ikke involvert i våre problemer. Bare så dere ikke tror det er i bakgrunnen for min historie i dag. Ingen indoktrinering her altså !

Ved middagsbordet spør min datter hva jeg liker med pappa. Jeg ramser opp noen ting jeg liker og spør henne tilbake. Hun sier hun liker at han er god til å trøste, at han er lett å snurre rundt lillefingeren og at han kjøper mye gaver. Men, hun liker ikke at han har lett for å bli sint og at han ikke alltid oppfører seg pent/høflig overfor mennesker han møter. Det gjør henne flau. Hun er stille en stund og så sier hun. Du skulle hatt en annen mann du mamma. Hvorfor det sier jeg da. Du er så snill, omtenksom, rettferdig og har god humor. Jeg ble glad for å høre det; selvfølgelig. Hyggelig å få noen pene ord. Men så kom det utrolige. Vil du høre hva slags mann du skulle hatt, spør hun. "En som er høyere enn deg, han må være snill, ha respekt for deg (det synes hun ikke alltid at mannen min har), være romantisk (det er ikke min mann!), ha god råd, like å reise, gjerne ha flere barn selv (jeg er glad i barn og har alltid ønsket meg mange), være glad i dyr (så jeg kunne få hund) og han må være flink til å hjelpe til hjemme (det er jeg ikke bortskjemt med!). Jeg lurte på om ikke dette var en beskrivelse av pappa, men det avstedkom store protester. Pappa var grei han, men ikke den beste mannen jeg kunne valgt mente hun. Mannen hun beskrev var akkurat en sånn mann hun kunne tenke seg også, og hun mente vi har samme smak.

Til og med datteren min ønsker seg nye mann til meg så nå lurer jeg bare på hvor jeg kan finne denne drømmenmannen som hun beskriver og som hun mener jeg fortjener *ler*

Når dette er skrevet/sagt så er min datter en pappajente og elsker ham over alt i verden (men hun er en klok jente som ser hans feil og begrensninger også). Jeg får også mitt pass påskrevet enkelte ganger så jeg har heller ikke "glorie". Fra min side så er dette ment humoristisk og skrevet for å dele en uvant samtale ved et middagsbord mellom mor og datter

O:)

Kanskje hun allerede har utviklet sin kvinnelige intuisjon og har skjønt at mamma ikke alltid har det så greit.

[DarkPink]

Så fint! Hvor gammel er hun? Og hun har ikke oppfattet dette gjennom deg på noen måte, men observert det selv, altså? =)

[hallow]

Så fint! Hvor gammel er hun? Og hun har ikke oppfattet dette gjennom deg på noen måte, men observert det selv, altså? =)

Hun er 10 år og en kvikk jente, Hun har nok fått med seg at jeg ikke er helt fornøyd med pappas innsats hjemme og hun vet om hans problem med spilling. Jeg tror han er avhenging (han nekter) og jeg har satt ned forbud mot spill når han har med barna. Han holder ikke ord, og vi har hatt noen oppgjør med datter til stede (hun har tatt initiativet - da hun har tatt pappa i løgn). Men, utover det har hun nok ingen formening om hva som skjer mellom oss voksne. Vi har en spesiell ektemann og far her i huset; så det er etter at hun ble eldre og er mer på besøk hos venner og treffer flere menn/pappaer at hun har begynt å komme med flere kommentarer om hvordan vi har det hos oss. Hyggelig at hun unner meg noe godt - men selvfølgelig vil hun, forståelig nok, aller helst ha pappa her hjemme.

[hevneren68]

Hun er 10 år og en kvikk jente, Hun har nok fått med seg at jeg ikke er helt fornøyd med pappas innsats hjemme og hun vet om hans problem med spilling. Jeg tror han er avhenging (han nekter) og jeg har satt ned forbud mot spill når han har med barna. Han holder ikke ord, og vi har hatt noen oppgjør med datter til stede (hun har tatt initiativet - da hun har tatt pappa i løgn). Men, utover det har hun nok ingen formening om hva som skjer mellom oss voksne. Vi har en spesiell ektemann og far her i huset; så det er etter at hun ble eldre og er mer på besøk hos venner og treffer flere menn/pappaer at hun har begynt å komme med flere kommentarer om hvordan vi har det hos oss. Hyggelig at hun unner meg noe godt - men selvfølgelig vil hun, forståelig nok, aller helst ha pappa her hjemme.

Dette er IKKE ord fra en barnemunn på 10 år. Jeg gremmes....Æ de muli ???

[Gjest togli]

Dette er IKKE ord fra en barnemunn på 10 år. Jeg gremmes....Æ de muli ???

10-åringer kan være ganske kloke, så hvorfor kan ikke dette være mulig?

Jeg tror faktisk min åtteåring kunne sagt noe sånt også (uten at dette gjelder for vår familie!). Unger idag får så mye påvirkning utenfra, noe som er både positivt og negativt. De er nok mye klokere enn det vi var når vi var på samme alder...

[DarkPink]

Dette er IKKE ord fra en barnemunn på 10 år. Jeg gremmes....Æ de muli ???

Jeg tenkte det samme jeg også først, men så kom jeg på en gang for en del år siden, da lillebroren min var åtte.

Jeg var hjemme på juleferie, og måtte dele rom med ham. Jeg trodde han hadde sovna da jeg la meg, så jeg krøyp under dyna, og gråt (pga kjærlighetsproblemer, tror jeg).

Plutselig hører jeg fra underkøya "Gråter du, systa?". Jeg svarte ikke, og latet som om jeg sov. "Vil du ikke snakke om det?" spurte han igjen. "Nei" snufset jeg.

Da krøyp han opp i min køy, strøyk meg over håret, og sa "Husk på at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halv sorg"...

Temmelig sterkt fra en 8-åring syns jeg, og jeg hadde hvertfall ikke forventet det fra ham.

[Gjest hallow ;o\]

Dette er IKKE ord fra en barnemunn på 10 år. Jeg gremmes....Æ de muli ???

Ikke uventet at jeg fikk denne reaksjonen - jeg regnet med det, men historien er sann og jeg har en veldig oppgående datter. Jeg la ikke ordene i munnen på henne bare så det er sagt. Jeg er også en oppegående dame - og jeg diskuterer ikke menn med en 10 åring! Synes imidlertid det var utrolig ressonert av henne. Tror ikke det lå så mye i det for hun er veldig glad i pappa, men når sant skal sies så er vi veldig forskjelllige og passer kanskje, egentlig, ikke så godt sammen. Kanskje hun har sett hvor forskjellige vi er og funnet fram til dette på den måten.

[Gjest hallow ;o\]

Jeg tenkte det samme jeg også først, men så kom jeg på en gang for en del år siden, da lillebroren min var åtte.

Jeg var hjemme på juleferie, og måtte dele rom med ham. Jeg trodde han hadde sovna da jeg la meg, så jeg krøyp under dyna, og gråt (pga kjærlighetsproblemer, tror jeg).

Plutselig hører jeg fra underkøya "Gråter du, systa?". Jeg svarte ikke, og latet som om jeg sov. "Vil du ikke snakke om det?" spurte han igjen. "Nei" snufset jeg.

Da krøyp han opp i min køy, strøyk meg over håret, og sa "Husk på at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halv sorg"...

Temmelig sterkt fra en 8-åring syns jeg, og jeg hadde hvertfall ikke forventet det fra ham.

Jeg har også opplevd mange gullkorn fra mine barn, og mange av de har vært langt klokere og med bruk av lang voksnere ord enn man skulle forvente for alderen. God bror du har !

[Gjest hallow ;o\]

10-åringer kan være ganske kloke, så hvorfor kan ikke dette være mulig?

Jeg tror faktisk min åtteåring kunne sagt noe sånt også (uten at dette gjelder for vår familie!). Unger idag får så mye påvirkning utenfra, noe som er både positivt og negativt. De er nok mye klokere enn det vi var når vi var på samme alder...

Enig ! Jeg blir stadig overrasket over både ordbruk og klokskap hos mine to barn ! Historien ble bare fortalt fordi den kom overraskende på meg, og jeg synes faktisk den var ganske god (sånn fra barnemunn altså). I ettertid har hun også sagt at det er akkurat sammen mannen som hun ønsker seg selv. Iflg. henne har vi nemlig sammen smak ;o)