familieselskap

[Gjest er litt skuffa nå]

Er skilt og sammen med en annen som er skilt. Vi har begge små barn på hver vår kant. Vi har vært sammen ca 1 år, og barna har visst om det i et halvt år.

Det meste har gått greitt, barna koser seg i hverandres selskap og vi har både vært på ferie sammen og overnatter hos hverandre både med og uten barna.

Da mine barn fylte året så jeg det som naturlig å be han og hans sønn i familieselskapet som vi hadde for besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn (MIne slektninger). Eksmannen min hadde selskap for sin side når barna kom til han.

Nå fyller min kjærestes barn år. Da har min kjæreste og hans ekskone bestemt at de skal ha felles familieselskap. Det vil være unaturlig at jeg eller hans ekskones kjæreste blir invitert.

Det er jo kjekt for dem at de har såpass godt forhold at de kan gjøre det slik. Men jeg syns det blir litt unaturlig for alle parter når begge har funnet seg nye kjærester. Dessuten ble jeg skikkelig skuffet over at jeg og mine barn ikke blir invitert i hans sønns selskap når vi har så mye med han å gjøre ellers i hverdagen.

Han mener at jeg blir skuffet fordi jeg er sjalu på hans ekskone. Men jeg tror ikke det bunner i det. Vel har jeg hatt god grunn til å være sjalu på henne mange ganger, men akkurat i dette tilfellet så mener jeg selv at det ikke er sjalusi det handler om.

Hvordan gjør dere andre det i slike tilfeller? Hva er vanlig? Hvordan kan en løse slike situasjoner til det beste for alle parter?

[Lillemus]

For meg hadde det vært en selvfølge at du og ungen dine hadde blitt bedt.

[Gjest pjoltergjest]

Jeg syns det er fint at skilte foreldrene, for ungenes skyld, kan lage noen tradisjoner med bare de og foreldrene.

Når man har hver sine barn, og har nytt forhold, så bør man gi de egne barna noen små "base-tradisjoner", som ikke inkluderer ens nye liv.

[Clue1365380406]

Jeg syns det er fint at skilte foreldrene, for ungenes skyld, kan lage noen tradisjoner med bare de og foreldrene.

Når man har hver sine barn, og har nytt forhold, så bør man gi de egne barna noen små "base-tradisjoner", som ikke inkluderer ens nye liv.

Når det gjelder større barn, har du nok rett i at det er verdigfullt å ta litt vare på den gamle "familiesammensetningen" fordi disse har vært vant til "mor/far-settingen", og har tradisjoner sånn sett.

Når det gjelder små barn synes jeg dette blir litt kunstig. Hvis foreldrene gikk fra hverandre mens ungene var små, vil ikke disse barna ha tradisjoner i den settingen, men heller tradisjoner i forhold til den nye familien.

Derfor synes jeg det blir rart å holde den nye familien utenfor i familieselskap. Det er jo denne familien som er realiteten, og som sannsynligvis kommer til å bli det i en årrekke.

[skorpionfisken]

Jeg har etterhvert lært at når det gjelder skilsmisser, mine barn og dine barn og exer og nye partnere så finnes det ikke noe fasitsvar.

Vi feirer barnas bursdager litt her og litt der. Mest feiring der barnet er den uka bursdagen er. Vi deler klassebursdagene slik at vi feirer bursdager annethvert år med klassen. Ett år hos mamma og ett år hos pappa. Så feirer vi litt hver for oss med ny familie. Vi har ikke felles feiring hvor alle de voksne er samlet.

At de vil feire sammen tror jeg er fordi det er så ferskt ennå. Man holder litt på tradisjonene i starten, men så gir praktiske hensyn og hverandres forskjellige hverdag mer utslag, og man velger løsninger hver for seg etterhvert.

Det er vel ikke noe i veien for at du baker en kake neste gang barnet er hos dere, og så har dere en liten intern familiefeiring? Barn blir fort vant til å feire litt her og litt der og blir nok glad for at du gjør litt ekstra stas på dem.

Nye familiekonstellasjoner og mine og dine barn krever at man tar så mye hensyn som mulig. Man må finne løsninger som ikke vanlige familier trenger tenke på, og alle bør være så fleksible som mulig. Skuffelser må man bare prøve å legge bak seg fortest mulig. Man kan ikke bli en normal familie igjen på alle områder.

[Lillemus]

Jeg syns det er fint at skilte foreldrene, for ungenes skyld, kan lage noen tradisjoner med bare de og foreldrene.

Når man har hver sine barn, og har nytt forhold, så bør man gi de egne barna noen små "base-tradisjoner", som ikke inkluderer ens nye liv.

Hos oss ville det blitt kjempekunstig om ikke stemora var med, hun er en like stor og naturlig del av ungenes liv som oss biologiske foreldre.

[mil1365380270]

Hvis alle er vel forlikte, som det later til at dere er, synes jeg det er mer forvirrende å plutselig gå tilbake til den gamle settingen. Hva er poenget? Må jo være mye bedre at alle voksne som barnet skal forholde seg til kjenner hverandre, og blir med i selskapet.

[Gjest er litt skuffa nå]

Jeg syns det er fint at skilte foreldrene, for ungenes skyld, kan lage noen tradisjoner med bare de og foreldrene.

Når man har hver sine barn, og har nytt forhold, så bør man gi de egne barna noen små "base-tradisjoner", som ikke inkluderer ens nye liv.

Joda selvfølgelig mener jeg at det er godt at de har et greitt forhold til hverandre. Det har jeg også til min eksmann. Men jeg mener fortsatt at dersom man er skilt så er man skilt og trenger ikke å prøve å late som noe annet forann ungene.

Realiteten for ungene er jo at foreldrene ikke bor sammen, at de har funnet seg nye kjærester og sammen med barna stiftet nye bekjentskaper på hver sin kant. Da mener jeg at disse nye kjærestene og bekjentskapene (som utgjør en stor del av barnets liv akkurat nå) vil være like naturlige å be for barnet som alskens tanter og onkler som de faktisk kanskje bare møter en gang i året.

Hvorfor dvele med det som har vært? Barnet er stort nok til å forstå at slik det var før er det ikke nå lenger, og det kommer ikke til å bli slik igjen. En må lage nye tradisjoner. Og det at en fastholder på disse gamle selskapstradisjonene mener jeg bidrar mer til å forvirre barnet enn å føre til noe positivt for det.

Hva så når vi flytter sammen? Skal det fortsette slik da? Skal jeg og mine barn reise bort når hans eksfamilie skal komme på bursdagsfeiring i vårt hjem?

Men for all del. Jeg skal ikke legge meg for mye oppi og lage noen stor krangel ut av dette, men jeg ble bare litt skuffet over at vi faktisk ikke blir regnet som en del av familien til min kjæreste og hans sønn.

(Trodde vi ble regnet som en del av min kjærestes familie nå. Har vært i selskap og middagsselskap hos foreldrene hans og søskene hans flere ganger)