Tørke

[telecaster1365380661]

Min kone er nydelig, men syntes sex er oppskrytt. Jeg er i perrioder meget fortvilet over dette. Føler meg som en avstumpet dust som går rundt som kåt idiot. Hun er klar over dette, men klarer ikke å gjøre noe med det. Det er en gjensidig kjærlighet opp i alt dette. Vi kommer til noen topper hvor det nesten klikker for meg,- ikke raseri, men fortvilelse og sorg der alle de dumme tankene kommer om: Separat rom, samlivsbrudd, slutte å bry seg, la det skure, bli utro. Har ikke mot til å ta tak i dette på en vetug måte for jeg vet jeg sårer når problemet kommer opp. Hun vill, men klarer ikke. Dette er ikke hodlbart sjøl om vi har vært gift i 10 år. Fysisk kontakt og nærhet stopper når det går over til fikling. Da går låsen på. Selvølgelig er jeg en del av det hele, men å gruble over det, gjør at jeg bruker masse energi på dette. Livet er mer en sex, men det er godt å elske med den man elsker. Hverdagen går greit og vi har det trygdt og bra med barna våre. Kunne noen hjelpe til med å få hull på denne byllen, så er jeg taknemlig.

[pablito]

Jeg vet hva du snakker om for jeg er en kvinne som har tenningsproblemer hjemme, men ikke overfor andre. Hadde jeg visst hva som var medisinen mot dette, hadde jeg løpt og skaffet meg den.

Jeg lurer på om den manglende lysten har med for mye trygghet og forutsigbarhet i forholdet å gjøre. Det du lett kan få hver dag blir etter hvert mindre interessant.Vi har også mye annet å forlyste oss med i vårt samfunn som dekker spenningsbehovet. Behovet for nærhet kan en kvinne få ved å klemme og kose, ikke nødevendigvis sex. Når vi har fått de barna vi ønsker oss, får sexen en annen dimensjon og funksjon i forholdet.

I perioder hvor vi har hatt skikkelige konfrontasjoner og krangler merker jeg et økt behov for å komme nær igjen etterpå. Da er sex veldig flott. Det er ingen ting som er så bra som "Come together-sex". Men dette blir jo også sjelden fordi vi har resignert eller ordnet opp i de konfliktene som var veldig aktive før.

Med tiden er vi blitt samkjørte parhester. Vi prater mye og er gode venner, men når det kommer til sexen merker jeg at det går i lås. Jeg stiller opp for å være grei fordi jeg vet at det er vondt å bli avvist. Men lysten er veldig godt gjemt.

Det er problematisk fordi det hadde vært flott å være kåt på det man har.

Sex og lysten på sex er en voldsom kilde til inspirasjon og drive. Når det funker, kan nesten ingen ting annet måle seg.

[Gjest werwe]

Jeg vet hva du snakker om for jeg er en kvinne som har tenningsproblemer hjemme, men ikke overfor andre. Hadde jeg visst hva som var medisinen mot dette, hadde jeg løpt og skaffet meg den.

Jeg lurer på om den manglende lysten har med for mye trygghet og forutsigbarhet i forholdet å gjøre. Det du lett kan få hver dag blir etter hvert mindre interessant.Vi har også mye annet å forlyste oss med i vårt samfunn som dekker spenningsbehovet. Behovet for nærhet kan en kvinne få ved å klemme og kose, ikke nødevendigvis sex. Når vi har fått de barna vi ønsker oss, får sexen en annen dimensjon og funksjon i forholdet.

I perioder hvor vi har hatt skikkelige konfrontasjoner og krangler merker jeg et økt behov for å komme nær igjen etterpå. Da er sex veldig flott. Det er ingen ting som er så bra som "Come together-sex". Men dette blir jo også sjelden fordi vi har resignert eller ordnet opp i de konfliktene som var veldig aktive før.

Med tiden er vi blitt samkjørte parhester. Vi prater mye og er gode venner, men når det kommer til sexen merker jeg at det går i lås. Jeg stiller opp for å være grei fordi jeg vet at det er vondt å bli avvist. Men lysten er veldig godt gjemt.

Det er problematisk fordi det hadde vært flott å være kåt på det man har.

Sex og lysten på sex er en voldsom kilde til inspirasjon og drive. Når det funker, kan nesten ingen ting annet måle seg.

Fenomenet du opplever, er vel nærmest å sammenligne med en naturlov. På mange måter er det synd at folk er så dårlig opplyst, at det kommer som en stor overraskelse når denne fasen inntreffer.

Tror det er slik at naturen har lagt mekanismer i oss, som skal sikre at vi skal befrukte oss ofte, og med mange partnere.

[telecaster1365380661]

Jeg vet hva du snakker om for jeg er en kvinne som har tenningsproblemer hjemme, men ikke overfor andre. Hadde jeg visst hva som var medisinen mot dette, hadde jeg løpt og skaffet meg den.

Jeg lurer på om den manglende lysten har med for mye trygghet og forutsigbarhet i forholdet å gjøre. Det du lett kan få hver dag blir etter hvert mindre interessant.Vi har også mye annet å forlyste oss med i vårt samfunn som dekker spenningsbehovet. Behovet for nærhet kan en kvinne få ved å klemme og kose, ikke nødevendigvis sex. Når vi har fått de barna vi ønsker oss, får sexen en annen dimensjon og funksjon i forholdet.

I perioder hvor vi har hatt skikkelige konfrontasjoner og krangler merker jeg et økt behov for å komme nær igjen etterpå. Da er sex veldig flott. Det er ingen ting som er så bra som "Come together-sex". Men dette blir jo også sjelden fordi vi har resignert eller ordnet opp i de konfliktene som var veldig aktive før.

Med tiden er vi blitt samkjørte parhester. Vi prater mye og er gode venner, men når det kommer til sexen merker jeg at det går i lås. Jeg stiller opp for å være grei fordi jeg vet at det er vondt å bli avvist. Men lysten er veldig godt gjemt.

Det er problematisk fordi det hadde vært flott å være kåt på det man har.

Sex og lysten på sex er en voldsom kilde til inspirasjon og drive. Når det funker, kan nesten ingen ting annet måle seg.

Dette var veldig interessant. Det er en veldig tryghet i vårt hus. Vi tar opp problemet hvert jubelår, resten av tiden skyves det under teppet. Konflikter er farlig og styres unna. Prat om alvorlig / viktige ting er nedprioritert. Som person blir jeg såret når det mennesket du elsker mest her i verden ikke har "lyst" på hverken deg eller andre. Hadde det vært et snev av lyst utover heimen, kunne problemet skapt en konflikt for så bli krangla/prata om oftere. Jeg går å grubler og bekymrer meg om framtia. Skal jeg gå inn i en tilværelse der kona mi tilfredstiller meg fordi hun syntes hun må? Det er en stusselig alderdom å møte, men jeg gjør det av rein kjærlighet til henne og jeg orker ikke å flakse på bil mrk: ledig markedet.

Dette er først og fremst fryktelig synd. Det stikker av med så mye energi og tar så mye tanke tid. Kona mi bruker oveskudd på å flykte unna situasjoner som er "farlige". Jeg ser ingen løsning på dette her. Jo mer jeg prater om det hjemme, desto mer flukt. Dette er ikke sutring, men det sløses med resusjer,- uutnytta resusjer. Det gjør ikke saken letter at jeg har en nydelig og deilig kone.

[gullan]

Fenomenet du opplever, er vel nærmest å sammenligne med en naturlov. På mange måter er det synd at folk er så dårlig opplyst, at det kommer som en stor overraskelse når denne fasen inntreffer.

Tror det er slik at naturen har lagt mekanismer i oss, som skal sikre at vi skal befrukte oss ofte, og med mange partnere.

...men det kan vi jo ikke gjøre, werve? Befrukte oss med mange hele tiden. Det skulle tatt seg ut!

[Gjest werwe]

...men det kan vi jo ikke gjøre, werve? Befrukte oss med mange hele tiden. Det skulle tatt seg ut!

Nei, vår kultur "forbyr" det. Men like forbannet så har naturen latt være å "fjerne" disse mekanismene.

"Befrukte" er jo da en litt overført betydning av det å bli kåt på, og ville ha sex med, mange. Vi kan jo ikke produsere unger hver gang vi har sex.

[favn]

Mitt stalltips: Vær trofast uansett hva som skjer.

På en eller annen måte vil livet ordne seg for dere. I mellomtiden får du heller onanere til krampa tar deg for å tilfredsstille akkurat den biten.

Det kan jo være mange ting som har gjort din kone hverdags-frigid. Fødsler kan avseksualisere enkelte kvinner, depresjoner i den forbindelse, hun har mistet følelsene for deg, hun er i tidlig overgangsalder, dere har kommet i en vond sirkel der alle dine framstøt virker på henne som 'å herregud, nå begynner han igjen, jeg vil bare være i FRED'... jeg vet ikke...

Hvis hun ikke vil snakke med deg om dette, finnes det profesjonelle som kan sånt. Fastlegen er et streit sted å begynne.

Det største problemet deres, synes jeg, er at dere ikke snakker sammen, at dere og livene deres ikke snakkes om. Man MÅ snakke sammen, ikke om alt, men i alle fall om det viktige.

PS: Søker du andre kvinner, vil det garantert gå galt. Det vedder jeg på.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Her ville jeg ha foreslått sensualitetstrening. Det forutsetter at hun er motivert og vil være aktiv. Det hjelper altså lite om bare du ser verdien i å gjøre noe aktivt.

Sensualitetstrening kan man foreta i en enkel form hjemme, uten faglig instruksjon og oppfølging. Det handler om å øve seg i nyte.

Ligg med klærne på, og på magen, ikke med kjønnsdelene opp eller ut. Hun ligger på godt underlag, du sitter ved siden av eller overskrevs over baken hennes. Du skal bruke hendene dine. Berør henne fra topp til tå, ikke masser, bare berør så hun merker det.

Vi har følelser helt fra håret på hodet, via ørene, halsen, ryggen, armene, bena og føttene. Ha gjerne på litt beroligende musikk, ikke snakk mer enn nødvendig. Hold på i ca. 10 min. Bytt. Nå er det din tur og hun som skal gjøre det samme på deg. Snakk sammen etterpå hvordan det føltes.

Er hun helt avvisende til forsøk på endring av situasjonen, synes jeg det er naturlig at du foreslår for henne å oppsøke proflesjonell hjelp.

[telecaster1365380661]

Mitt stalltips: Vær trofast uansett hva som skjer.

På en eller annen måte vil livet ordne seg for dere. I mellomtiden får du heller onanere til krampa tar deg for å tilfredsstille akkurat den biten.

Det kan jo være mange ting som har gjort din kone hverdags-frigid. Fødsler kan avseksualisere enkelte kvinner, depresjoner i den forbindelse, hun har mistet følelsene for deg, hun er i tidlig overgangsalder, dere har kommet i en vond sirkel der alle dine framstøt virker på henne som 'å herregud, nå begynner han igjen, jeg vil bare være i FRED'... jeg vet ikke...

Hvis hun ikke vil snakke med deg om dette, finnes det profesjonelle som kan sånt. Fastlegen er et streit sted å begynne.

Det største problemet deres, synes jeg, er at dere ikke snakker sammen, at dere og livene deres ikke snakkes om. Man MÅ snakke sammen, ikke om alt, men i alle fall om det viktige.

PS: Søker du andre kvinner, vil det garantert gå galt. Det vedder jeg på.

Hei.

Mye gode poenger som jeg skal ta med meg videre. Det med utroskap er en flytanke som kommer i de stunder da fortvilelsen råder som værst. Jeg hadde antakelig fått det mye dårlligere. Hodet og skrævet er ikke i synk, derfor kommer slike dårlige løsninger opp. Jo da. Jeg skal bite meg fast i et forhold som egentlig har livets rett, det er vell ingen som har det fullkomne ekteskap ville jeg tru, men frustrasjonen blir ikke mindre av den grunn. det at vi ikke prater sammen ordentlig, er av frykt for tema.

[telecaster1365380661]

Hei!

Her ville jeg ha foreslått sensualitetstrening. Det forutsetter at hun er motivert og vil være aktiv. Det hjelper altså lite om bare du ser verdien i å gjøre noe aktivt.

Sensualitetstrening kan man foreta i en enkel form hjemme, uten faglig instruksjon og oppfølging. Det handler om å øve seg i nyte.

Ligg med klærne på, og på magen, ikke med kjønnsdelene opp eller ut. Hun ligger på godt underlag, du sitter ved siden av eller overskrevs over baken hennes. Du skal bruke hendene dine. Berør henne fra topp til tå, ikke masser, bare berør så hun merker det.

Vi har følelser helt fra håret på hodet, via ørene, halsen, ryggen, armene, bena og føttene. Ha gjerne på litt beroligende musikk, ikke snakk mer enn nødvendig. Hold på i ca. 10 min. Bytt. Nå er det din tur og hun som skal gjøre det samme på deg. Snakk sammen etterpå hvordan det føltes.

Er hun helt avvisende til forsøk på endring av situasjonen, synes jeg det er naturlig at du foreslår for henne å oppsøke proflesjonell hjelp.

Hei. Takk for rådet. Jeg trur ikke at hun er avvisende til det. Skal legge det fram, men da om mistanken om at jeg tenker "koffert",- at jeg har en hensikt med en slik handling, hva svarer jeg da? Det høres ut som jeg er helt hjelpesløs ,- noe jeg også er.

[favn]

Hei.

Mye gode poenger som jeg skal ta med meg videre. Det med utroskap er en flytanke som kommer i de stunder da fortvilelsen råder som værst. Jeg hadde antakelig fått det mye dårlligere. Hodet og skrævet er ikke i synk, derfor kommer slike dårlige løsninger opp. Jo da. Jeg skal bite meg fast i et forhold som egentlig har livets rett, det er vell ingen som har det fullkomne ekteskap ville jeg tru, men frustrasjonen blir ikke mindre av den grunn. det at vi ikke prater sammen ordentlig, er av frykt for tema.

Hm, dårlige sirkler er vanskelige å bryte.

Hva om du skriver et lite brev? Der kan du i passende ordelag fortelle om din kjærlighet til henne og familien, at du bare vil henne vel i tykt og i tynt, at dine seksuelle framstøt sikkert er klønete (?), men fordi hun er din Kvinne, lengter du og da blir det slik, at du vil at dere skal finne ut av det, at du så gjerne vil snakke med henne... du skjønner hvor jeg vil... Hvis et brev er noe for deg, skriver du selvsagt det DU synes passer og det du vil i veloverveide og ikke for klisjefylte formuleringer.

Lykke til, jeg synes på ingen måte ekteskapet ditt høres ut som et håpløst prosjekt. Tvert imot.