Sjalusi og klamhet

[Gjest føler meg fanget]

Jeg har to barn, og er gift. Jeg er glad i mannen min, men har lenge synes at forholdet vårt er begynt å bli litt vel klamt. Årsaken er at han aldri går ut eller finner på noe uten meg, og det er alltid jeg som finner på hyggelige ting for oss og familien. Han er i det siste begynt å bli mer enn vanlig sjalu, skaptisk når jeg er på kino med venninner eller en veldig sjelden gang går ut for å ta noen øl sammen med dem. Han har til og med blitt sjalu på min 4 år gamle sønn, som jo elsker mammaen sin....

Jeg har ingen intensjoner om å være utro, jeg er glad i han og vil ikke ha et samlivsbrudd. Men jeg skulle ønske han fikk seg et liv, ikka satt så mye inne, tok vare på seg selv, og ikke minst: stolte på meg!

Vi har vært på felles fester der jeg har prata endel med naboer/venner (mannlige), og da jeg har fått kjeft etterpå, og masse beskyldninger om flørting etc. Er det virkelig ikke lov å snakke med folk?!?

Jeg må være norges mest trofaste person, mannen min er den eneste jeg har hatt (på alle måter), jeg er fortsatt ung og ganske pen (normalt bra utseende), og føler meg nesten fengslet om dagen.

allikevel vil jeg at vi skal ha det bra. Nå begynner han å snakke om å få et tredje barn- kanskje for å binde meg enda mer til hus og hjem...?

Hvor lenge skal man holde sammen for ungenes skyld?

Hvor går grensen for hva som er utroskap/flørting/vanlig sosialt samvær?

Hva skal jeg gjøre for å få mannen min til å bli mer selvstendig, sosial og interessant?

[Lillemus]

Familierådgiver er kanskje tingen her? Han trenger jo å få noen egne interesser og et eget liv og dessuten må han få gjort noe med den sjalusien sin!

[Gjest føler meg fanget]

Familierådgiver er kanskje tingen her? Han trenger jo å få noen egne interesser og et eget liv og dessuten må han få gjort noe med den sjalusien sin!

Han er prinsipielt imot samlivskurs/veiledning o.l. Tviler på om jeg får han med meg, nei.

[pablito]

Han er prinsipielt imot samlivskurs/veiledning o.l. Tviler på om jeg får han med meg, nei.

Din mann trenger en rakett i ræva. Hvis ikke han vil finne på noe sammen med deg eller gå ut, bør DU absolutt gjøre det likevel- uten ham. Forsvinn ut av huset og la ham ta seg av hjemmet. Gå på kino, møte venninner, gå på kurs etc. Dra gjerne på en liten tur noen dager om du har anledning. Vis ham at du ikke lar deg kontrollere gjennom hans passivitet og sjalusi.

Si at du er frustrert over at det skjer så lite og at du ikke vil sitte hjemme og sture med ham. Hvis han på tross av din oppfordring ikke vil finne på noe sammen med deg, så gjør du det uten ham.

En venninne av meg prøvde dette, og fikk åpnet øynene på mannen sin. Han begynte å se henne på en ny måte, og ikke som et inventar.

Det er hans valg om han ikke vil gjøre noe, men det skal ikke hindre deg i å ha innhold i livet.