Vansker med blikkontakt

[Gjest iiiikkk]

Jeg klarer rett og slett ikke å ha blikkontakt med personer jeg ikke har tillit til eller respekterer. Jeg må i allefall anstrenge meg veldig.

Har personer såret meg, unngår jeg dem. Og klarer jeg ikke å unngå dem, klarer jeg i hvertfall ikke å prate med dem eller ha blikkontakt.

Hva er dette? Og hva kan jeg gjøre for å forandre meg?

Føler at det har noe med ytterst ærlighet å gjøre. Jeg klarer ikke å late som jeg liker dem, være hyggelig på en falsk måte. Men det kan selvsagt være pinlig dette, fordi av og til møter jeg personen i lag med andre.

Noen andre råd enn "Skjerp deg!"

Andre som har opplevd dette?

[favn]

Jeg kan si så mye at dersom du er 'veik' på det med blikkontakt, taler det dessverre ikke til din fordel i sosiale settinger.

Det eksisterer en nærmest naturlig blikkfrekvenskontakt blant mennesker - noe som igjen betyr at det å nagle andre fast med blikket heller ikke er sosialt bra.

Alminnelig blikkontakt bør du rett og slett øve deg opp i. For din egen del.

[Gjest iiikkk]

Jeg kan si så mye at dersom du er 'veik' på det med blikkontakt, taler det dessverre ikke til din fordel i sosiale settinger.

Det eksisterer en nærmest naturlig blikkfrekvenskontakt blant mennesker - noe som igjen betyr at det å nagle andre fast med blikket heller ikke er sosialt bra.

Alminnelig blikkontakt bør du rett og slett øve deg opp i. For din egen del.

Det er "bare" fire personer i min hverdag det gjelder...Og da treffer jeg en av disse kanskje toppen en gang i uka (eller en gang i måneden). Men det er flaut nok, i og med at det er som du sier et minus i sosial setting.....Jeg VET jo at jeg burde late som...men synes som sagt at det er vanskelig.

[favn]

Det er "bare" fire personer i min hverdag det gjelder...Og da treffer jeg en av disse kanskje toppen en gang i uka (eller en gang i måneden). Men det er flaut nok, i og med at det er som du sier et minus i sosial setting.....Jeg VET jo at jeg burde late som...men synes som sagt at det er vanskelig.

Hvis dette ikke er personer du absolutt må/bør gå overens med pga familie, jobb el.l., synes jeg ikke du trenger å være forpliktet til å late som om du liker dem. Det holder å være likegyldig og lett i tonen.