provosert abort

[Gjest Stina22]

Er det noen der ute som var vært gjennom den prosessen det var å bestemme seg for og å gjennomføre en provosert abort? Jeg vet dette er veldig personlig og sårt for de fleste som har vært gjennom det, men hva var det som gjorde at dere bestemte dere for å ta en abort? Noen som vil dele sine erfaringer og følelser med meg?

Tusen takk for alle svar, jeg er vedlig takknemlig hvis noen vil dele dette med meg!

[loritta]

kjære deg! eg gjorde det men det er ingen dag som går uten at eg angrer på det. eg gjorde pga kjæresten min som ikke var moden nok til å få ungen og for ære til familien min. tenk over det før du tar abort

[Gjest laatte]

Jeg har tatt abort to ganger, en gang kirurgisk abort, og en gang medisinsk abort.

Har en datter som jeg fikk som 18 åring.

Det er en stor avgjørelse som skal tas, og jeg tror de aller fleste tenker nøye gjennom de muligheter som den enkelte har.

For meg var det enkelt å bestemme meg for å få min datter, jeg var så ung og visste ingenting om hva det ville si å ta vare på et barn. Da jeg så ble gravid som "voksen" vurderte jeg muligheten for å bære frem et barn på en mye mer realistisk måte.

Noen angrer på en abort, men jeg tror at den avgjørelsen du tar som oftest er riktig i den situasjonen du er i da.

Jeg vil også si at jeg syns ofte at de som tar abort ofte har tenkt bedre gjennom saken enn de som velger å bære frem barnet! Jeg tenker da på alle de barn som lider under mødre som ikke er skikket til å ta seg av dem.

Jeg angrer ikke på abortene, men har vært gjennom en slags sorg som jeg tror er naturlig å føle etter inngrepet.