Ekspertsvar Gjentatte aborter!

[Gjest Trist og lei]

Jeg har nå på ett år hatt 3 aborter. Den første var en SA (uke 5), neste var MA (oppdaget i uke 12, og embyroet døde 8+3). Siste MA oppdaget nå var i uke 10 (embyroet døde 8+4). Den første aborten er ikke "registret" ettersom jeg skjønte at kroppen hadde ordnet opp selv. Den andre aborten ble oppdaget ved at jeg begynte å småblø, men jeg hadde i flere uker mistenkt at noe var galt, men skjøvet det fra meg og tenkt at jeg var overhysterisk. Ved det siste svangerskapet nå har jeg vært svært engstelig. Tok en privat UL 7+5, og alt så helt flott ut sa gynekologen. Men det varte kun en knapp uke til. På første UL var embryoet 12,5 mm, og ny UL fastsatte at det hadde dødd ca. 8+4 (18 mm).

Ettersom jeg mistenkte at noe var galt (hvilket min fastlege avfeide, da jeg var på 1. gangs kontroll) ba jeg om at det ble tatt en hcg-stignings prøve. Det gjorde hun. Jeg fikk svar på den første før jeg tok den andre. Hcg i uke 9+5 tilsvarte 15 226. Noe som jo er ALT for lavt. Da tok jeg ikke ny prøve, men ringte rett til sykehuset og ba om UL, det fikk jeg .

Da embryodet døde 8+5 burde jo hcg vært minst 50 0000. Jeg kan jo ikke ha vært i nærheten av halvparten engang. For såvidt jeg forstår så fortsetter hcg å stige veldig svakt etter en MA i de fleste tilfeller.

Jeg lurer nå da på om jeg produserer for lite hormoner slik at det gule legemet går til grunne før embryoet får næring fra morkaken. Slik at den rett og slett "sulter"? Jeg vet det er vanskelig for deg å svare på dette, men kan det være derfor? Jeg har også et barn på over 6 år fra før (med samme mann), og det var et helt problemfritt svangerskap. Det endte i keisersnitt fordi barnet satt fast, kan det ha skjedd noe med livmoren min under keisersnittet (eller evt. senere som gjør at det ikke kan "bo" barn der?).

Ettersom vi har barn fra før antar jeg at det ikke er noen genfeil el. l. som gjør det. Og i og med den lave hormonproduksjonen min så er jeg litt engstelig for et evt. nytt svangerskap.

Jeg fikk veldig dårlig informasjon på sykeuset etter første utskrapning (så ikke gynekologen hverken før eller etter), og antar det ikke blir noe bedre etter neste utskrapning jeg skal ha nå snart, derfor spør jeg deg.

Jeg vil ha en privat utredning før vi prøver på nytt, hvilke kan jeg kontakte i Oslo (Volvat og Omnia?).

[Gjest Trist og lei]

Jeg var 24 når jeg fikk mitt første (og hittil eneste) barn.

Jeg er nå 31 år.

[Mette Moen, Gynekolog]

Man regner med at abort inntrer i 15% av inngåtte svangerskap (men meget tidlige aborter skjer kanskje i så mye som halvparten av alle tilfeller, men registres bare som en litt forsinket menstruasjon). Risiko for å få tre etter hverandre følgende aborter er 15% x 15% x 15%, altså ca 0.3%, en sjelden hendelse, men noe som altså matematisk sett kan inntre.

HCG dannes i morkaken, og hvis den fungerer dårlig eller fosteret ikke utvikler seg normalt, så blir produksjonen lav. (Det gule legemet på eggstokken produserer ikke HCG). Det er store variasjoner i HCG, noen kommer ikke over 20.000 selv i normalt svangerskap. Det er stigningen som er det viktigste, i starten dobles mengden hver 2.dag, senere går det langsommere. Maksimal HCG (20.000-200.000) er i uke 8-10, så reduseres nivået noe (til 10.000-20.000). Hvis fosteret er dødt øker HCG ikke, men reduseres langsomt. Det vil være vanskelig å avgjøre om et fall på dette tidspunkt er ’naturlig’ eller tegn på at noe er galt. Da er ultralyd med vurdering av fosteret viktigere.

Hvis noe er galt med fosteret vil det dannes mindre HCG i morkaken. Det er altså ikke slik at lavere HCG ’gir mindre næring til fosteret’.

Det er vanlig etter tre aborter på radd å starte utredning, men dessverre er det sjelden man finner forklaring og enda sjeldnere at man finner noe som kan behandles. Det kan godt være genfeil selv om dere har født et friskt barn. Hvis for eksempel du og din mann begge har et ’feil gen’ som fører til abort, vil det bare slå igjennom i 25% av svangerskapene. Tidligere keisersnitt øker ikke risiko for abort.

Jeg kan ikke foreslå noe privat sted for utredning, men din lege kan henvise deg til både offentlig eller privat senter for barnløshet. Det offentlige er det rimeligste.

Det vil være god sjanse for å at det skal gå bra i et neste svangerskap, så ikke gi opp!

Vennlig hilsen Mette H Moen

Se vedlegg.

38 Utredning ved gjentatte aborter (habituelle aborter)

Har en kvinne hatt tre mislykte svangerskap på rekke uten fødsel i mellom, er det rimelig å starte utredning. (Det har liten hensikt å starte utredning allerede etter to aborter, for da er sjansen for å finne noe unormalt meget liten.)

Ved undersøkelse av kvinnen undersøker man for infeksjon, hormon- eller stoffskifteforstyrrelser, evt endring i blodets koagulasjon (levering) og for feil ved livmor.

Hos mannen undersøker man sæden, og fra begge analyseres kromosomene (arveanlegget) ved en blodprøve.

I noen tilfeller (under 50%) kan man finne forhold som forklarer abortene. I langt mindre grad finner man noe som man kan behandle før eller under et nytt svangerskap.

Årsaker kan være:

• genetiske feil (i arveanlegg) hos 3-5%

• anatomiske feil (i livmoren) 5-25%

• feil i immunsystemet: 5-15%

Det vil generelt være 50-70% sjanse for et vellykket svangerskap ved neste forsøk

[umulig å finne ledig nic]

Kjære Trist og lei. Et mer passende nic kan jeg nesten ikke tenke meg. Og jeg vil bare begynne med å si at jeg har så utrolig vondt av deg. Det du går igjennom akkurat nå er vanskeligere enn det folk flest kan forstå. Å miste ett barn er utrolig tøft, å miste tre er en tragedie du antageligvis vil måtte kjempe med utrolig lenge (ikke for å skremme deg). Årsaken til at jeg skriver til det er at jeg har vært i din situasjon, og vi er visst noen sjeldne tilfeller du og jeg. Det ser jeg ut fra gynekologens regnestykke. Jeg har i likhet med deg mistet mange, fem for å være helt eksakt, men jeg håper det kan være en trøst for deg at jeg skriver dette svaret til deg med en ettåring på fanget:o) Så det er håp! Jeg skal ikke dra dette ut i langdrag, jeg så bare tilfeldigvis innlegget ditt og tenkte at jeg ville sende deg noen ord og tips. For det første vil jeg bare få nevne at det er lov å være lei seg og å sørge. Det er jo ikke sikkert at du opplever det samme som meg, men jeg ble hele tiden møtt med at det var så viktig for omverndnen at jeg ble glad igjen så fort som mulig og at abortene ikke var noe å være lei seg for. De var bare naturens måte å rydde opp på. Ja enkelte mente til og med at jeg burde være glad for at det hadde skjedd!?! For meg ble dette helt feil. Jeg hadde et enormt behov for å sørge og for å få annerkjennelse for at jeg faktisk hadde mistet et barn som jeg i noen uker både hadde navngitt og gledet meg over. Hvis du føler noe av det samme, vil jeg bare fortelle deg at det har du lov til! Det er lov å være lei seg når man mister et barn, uansett hvor tidlig det er! Et argument som har hjulpet meg mye har vært å si til andre at "Du behøver ikke å forstå at jeg er lei meg, men du må akseptere det." En annen ting er at det virker som om omverdnen synes det er maktpåliggende å få deg ut i jobb igjen, snarest mulig. Jeg ble så overkjørt av den mentaliteten at jeg var helt i kjelleren før jeg endelig traff en lege som så mennesket og ikke bare pasienten og av den grunn var jeg sykemeldt mye lenger enn jeg ville vært hvis noen hadde huket tak i meg med en gang. Hvis du sliter med det samme, så ikke gi deg! Å miste et barn, uanett hvor tidlig, er vanskelig, og når det skjer for tredje gang, skulle det bare mangle om du ikke skulle få litt tid til å ta deg inn igjen! Og det bør du ikke være redd for å kreve. Så for å være litt løsningsorientert. Det virker som om du, i likhet med meg lider under "toppen av uflaks". Det finnes nemlig ingen medisinske grunner til at dette skulle skje meg og min mann og vi har blitt grundig sjekket, både innvendig og utvendig. Likevel skjedde det og jeg ble tvunget til å tenke alternativt, noe som tidligere var helt utenkelig for meg. Jeg kontaktet Balderklinikken i Oslo som driver med akupuktur for kvinner i vår situasjon, med stort hell. Jeg gikk dit både før og under det siste svangerskapet og er storfornøyd med behandlingen jeg fikk. Jeg var også innom en healer, noe som var en tilfeldighet under et utdrikningslag og jeg vet ikke om det hjalp, men jeg avviser det ikke. Og helt til slutt. Glem helsevesenet, det kan jo hende at du har vært heldigere enn meg, men min erfaring er at de er både klønete og insensitive i slike situasjoner. Meld deg inn i en privat klinikk. Jeg vet at det koster, men de har mer tid og omsorg for hver pasient, og det er etter min mening værdt hver krone. Jeg gikk også til privat jordmor under hele mitt siste svangerskap, noe som var alfa-omega for mine tynnslitte nerver. Nei, nå er det en liten en som krever sitt, og svaret mitt ble litt lengre enn først tenkt. Men avslutningsvis vil jeg bare be deg om å ta vare på deg selv og å ikke gi opp. Det finnes håp, selvom det kanskje ser håpløst ut akkurat nå.

[umulig å finne ledig nic]

Hei igjen. Glemte at du lurte på råd ang. privat klinikk og vil helt klart anbefale deg Volvat. De er utrolig flinke, uansett hva det gjelder. Lykke til:o)