Hjelp!

[Pus123]

Vet ikke hvor jeg skal begynne, men jeg har en forlovede som har gått hjemme en stund.. før dusjet han ofte, og gikk i bedre klær, men nå bryr han seg ikke og går i joggebukse hele tia, og bare andre klær når han skal utfor døra, han sitter bare fremfor dataen for det meste. vi har akkurat fått en sønn, men han gir han mat, legger han i krybben og går på dataen igjen,jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har prøvd å sagt fra flere ganger. hjelp? vet ikke hva jeg skal gjøre, begynner å bli mektig irritert.. finn.no?

[Gjest Ramina]

Kan han ha begynt å bli deprimert?

Mange blir leie av å gå hjemme slik, etterhvert kan komme motløshet og tamhet, med dårligere hygiene og tiltakslyst som resultat.

Jeg synes du skal ta en skikkelig prat med ham, ikke mens du sitter med babyen på fanget, men en dag/kveld dere har god tid til rådighet.

I steden for å si "du" hele tiden - du steller deg ikke, du ordner ikke med babyen osv - så si "jeg" - jeg blir lei meg når du viser så liten interesse, jeg synes det er trist at du ikke involverer deg mer i barnet osv.

Da er det mindre sjangs for at han føler seg angrepet og blir irritert.

Den dagen du har satt opp bør du alt i hodet, sørg for at du får frem alt som tynger deg, alt du skulle ønske ble forbedret osv.

Om det ikke blir noen forbedring etter et slikt tak så hadde nok jeg tatt med meg barnet om jeg hadde kunnet og dratt til familie eller bekjente en stund.

Ikke sakt på forhånd at jeg dro, ikke sakt for hvor lang tid, bare gitt beskjed om at vi vil være i god behold og at en trenger en pause fra den triste tilværelsen.

Kanskje våkner han opp av dvalen da.

Det kan være stritt med små barn, men et must er at begge parter drar sammen og den samme vegen.

Det er ikke rett at du skal bruke mesteparten av din tid daglig på å være trist over en tiltaksløs og halvstelt partner.

Han har et ansvar han også for at familielivet deres skal være så godt som mulig.

Og det er mye sannsynlig at han blir mer og mer tam etter som tiden går i det samme sporet, så du gjør både deg selv, dere og ham en "tjeneste" ved å sette ned foten.

[pablito]

Kan han ha begynt å bli deprimert?

Mange blir leie av å gå hjemme slik, etterhvert kan komme motløshet og tamhet, med dårligere hygiene og tiltakslyst som resultat.

Jeg synes du skal ta en skikkelig prat med ham, ikke mens du sitter med babyen på fanget, men en dag/kveld dere har god tid til rådighet.

I steden for å si "du" hele tiden - du steller deg ikke, du ordner ikke med babyen osv - så si "jeg" - jeg blir lei meg når du viser så liten interesse, jeg synes det er trist at du ikke involverer deg mer i barnet osv.

Da er det mindre sjangs for at han føler seg angrepet og blir irritert.

Den dagen du har satt opp bør du alt i hodet, sørg for at du får frem alt som tynger deg, alt du skulle ønske ble forbedret osv.

Om det ikke blir noen forbedring etter et slikt tak så hadde nok jeg tatt med meg barnet om jeg hadde kunnet og dratt til familie eller bekjente en stund.

Ikke sakt på forhånd at jeg dro, ikke sakt for hvor lang tid, bare gitt beskjed om at vi vil være i god behold og at en trenger en pause fra den triste tilværelsen.

Kanskje våkner han opp av dvalen da.

Det kan være stritt med små barn, men et must er at begge parter drar sammen og den samme vegen.

Det er ikke rett at du skal bruke mesteparten av din tid daglig på å være trist over en tiltaksløs og halvstelt partner.

Han har et ansvar han også for at familielivet deres skal være så godt som mulig.

Og det er mye sannsynlig at han blir mer og mer tam etter som tiden går i det samme sporet, så du gjør både deg selv, dere og ham en "tjeneste" ved å sette ned foten.

Enig med ramina. Din partner trenger å våkne opp av dvalen. Og det er nødvendig å gjøre noe med det før det blir et mønster.