Mine - dine barn - flytte sammen??

[Elin J.H]

Jeg har ett spørsmål. Etter 3 år har jeg og kjæresten min snakket om å flytte sammen. Jeg har 2 barn fra tidligere forhold som er 15 og 18 år gammel. Kjæresten min har store problemer med å takle den elste som kan være ganske spiss i sine kommentarer overfor meg. Han fortalte meg i går at han hadde hatt mareritt der han banket henne og meg pga av kommentarer hun kom med og at jeg tok henne i forsvar. Dette skremmer meg veldig som gjør at jeg nå lurer veldig på om dette er det rette å gjøre?! (Han er overhode ikke noe voldelig person, men har ett veldig temperament, noe jeg også har).

[Babette]

Hvis de går dårlig overens, ville jeg ha ventet med å flytte sammen til den eldste flyttet ut.

Det går fint an å være kjærester uten å bo sammen. Mye bedre det enn å "gå på nåler".

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dere gjør i hvert fall klokt i å diskutere grundig om dere har plass til alle sammen under samme tak. Da tenker jeg i overført betydning: tåler å være sammen med hverandre til hverdags.

Hvis dere to som voksne partnere vet hva dere vil med hverandre, om kjærligheten er sterk og dere ønsker å leve sammen på sikt, mer enn bare forelskelsen, er det mye dere kan gjøre for å lage en storfamilie som fungerer for både barn og voksne.

At tenåringer protesterer er normalt, at voksne hisser seg opp egger til konflikt. Ikke glem at det er vi voksne som flytter ut og inn av parforhold, barna må følge med.

Les mer om stefamiliens utfordringer her under DOL.

[Elin J.H]

Hvis de går dårlig overens, ville jeg ha ventet med å flytte sammen til den eldste flyttet ut.

Det går fint an å være kjærester uten å bo sammen. Mye bedre det enn å "gå på nåler".

Det er jeg forsåvidt enig med deg i, men vi er kommet til et punkt nå der vi er nødt å gjøre noe med bosituasjonen da vi ser all for lite til hverandre hans jobb med mye reising, følelsen av ensomhet begynner å tære veldig på forholdet nå.

[Lillemus]

Hun er nesten voksen og jeg hadde forlangt at hun fikk oppføre seg deretter også.

Har du (uten kjæresten din tilstede) tatt en skikkelig prat med henne om hvorfor hun oppfører seg sånn mot ham? Hadde han noe med bruddet mellom deg og faren å gjøre slik at hun fremdeles bærer nag av den grunn?

Dere har vært kjærester i 3 år, ergo er hun vant til å ha ham der og det burde ikke være noe problem når hun er såpass gammel. Var bruddet veldig problematisk for henne? Har hun alltid hatt en vanskelig temperement? Eller har det kommet etter bruddet?

Jeg hadde i alle fall forlangt en normal form for folkeskikk under mitt tak så lenge hun bor gratis!

[skorpionfisken]

Hun er nesten voksen og jeg hadde forlangt at hun fikk oppføre seg deretter også.

Har du (uten kjæresten din tilstede) tatt en skikkelig prat med henne om hvorfor hun oppfører seg sånn mot ham? Hadde han noe med bruddet mellom deg og faren å gjøre slik at hun fremdeles bærer nag av den grunn?

Dere har vært kjærester i 3 år, ergo er hun vant til å ha ham der og det burde ikke være noe problem når hun er såpass gammel. Var bruddet veldig problematisk for henne? Har hun alltid hatt en vanskelig temperement? Eller har det kommet etter bruddet?

Jeg hadde i alle fall forlangt en normal form for folkeskikk under mitt tak så lenge hun bor gratis!

Det er jo ikke ham 18-åringen angriper, det er sin mor.

"spiss i kommentarer overfor meg" skriver mora.

Som mor til en tenåring vet jeg at jeg ikke hadde godtatt spisse kommentarer til meg.

Hadde min sambo hatt barn som var spisse i kommentarene så hadde de også fått høre det.

Nå er de som er rundt meg rimelig høflige, så vi opplever heldigvis ikke sånt.

[Lillemus]

Det er jo ikke ham 18-åringen angriper, det er sin mor.

"spiss i kommentarer overfor meg" skriver mora.

Som mor til en tenåring vet jeg at jeg ikke hadde godtatt spisse kommentarer til meg.

Hadde min sambo hatt barn som var spisse i kommentarene så hadde de også fått høre det.

Nå er de som er rundt meg rimelig høflige, så vi opplever heldigvis ikke sånt.

Jeg leste litt for fort, men uansett har de jo et mor-barn-problem. Og problemstillingene er ikke mindre relevante av den grunn, de bør jo prøve å finne ut hvorfor tenåringen er sånn mot sin mor?

Har hun ingen annen grunn enn et "vanskelig temperement" er det kanskje på tide med litt avstand mellom mor og barn? (les: hybel)

[skorpionfisken]

Jeg leste litt for fort, men uansett har de jo et mor-barn-problem. Og problemstillingene er ikke mindre relevante av den grunn, de bør jo prøve å finne ut hvorfor tenåringen er sånn mot sin mor?

Har hun ingen annen grunn enn et "vanskelig temperement" er det kanskje på tide med litt avstand mellom mor og barn? (les: hybel)

Enig.

Det går en grense for hvor mye barna får dirigere de voksnes liv. Hvis barna ikke lærer høflighet og tåleranse overfor andre hjemme, hvor skal de da lære det?

[Lillemus]

Enig.

Det går en grense for hvor mye barna får dirigere de voksnes liv. Hvis barna ikke lærer høflighet og tåleranse overfor andre hjemme, hvor skal de da lære det?

Og når "barnet" i tillegg er myndig så er jeg nesten fristet til å si at innsender må blåse en lang marsj i kommentarene hennes...

[pablito]

Det er jeg forsåvidt enig med deg i, men vi er kommet til et punkt nå der vi er nødt å gjøre noe med bosituasjonen da vi ser all for lite til hverandre hans jobb med mye reising, følelsen av ensomhet begynner å tære veldig på forholdet nå.

Jeg synes at du kanskje får smøre deg litt til med tålmodighet. Din eldste datter har ikke bedt om denne situasjonen, og det er vanskelig nok for mange å bo hjemme selv om forholdene er s.k. normale.

Du bør ta en prat med henne og høre om hva hun tenker om sammenflytting, det er tross alt hennes hjem også. Hvis hun føler at hun må flytte ut av hjemmet for tidlig p.g av ham, kan du få et enda vanskeligere forhold til henne. Hun kan virkelig føle seg sveket av deg.

Kanskje dere kan finne en løsning som er ok for alle.

Bare det å bli tatt på alvor kan gjøre underverker. Håper dere finner ut av det.