Føler oss fastlåst

[Gjest Fortvilet mann, 26]

Vi er et par der begge er 26 år gamle. Vi har vært sammen i 4 år, bor sammen i leilighet - og har ingen barn. Vi begge har fast jobb.

Vi føler at vi er kommet i en situasjon der vi liksom er helt fastlåst. Vi har svært god komunikasjon - og snakker om det som berører oss, uansett hva det er. Det siste året har det imidlertidig liksom blitt til at vi ikke er kjærester lengere, men gode venner. Vi føler vel begge at mye av følelsene for hverandre er blitt bortkommet på veien.

Sexlivet har vært dødt i snart 9 mnd, og vi vet ikke helt hva vi skal gjøre. Mest på grunn av at hun ikke får det til.

Hun tenker nå at hun vil flytte ut - fordi hun føler at alt er svært vanskelig, slik at hun kan få litt tid for seg selv - mens jeg jo vil at vi skal forsøke å få løst dette sammen. Vi har fått time hos familievernkontoret, men det er jo selvfølgelig svært lang ventetid. Hun vil derfor flytte ut raskest mulig - før vi har vært der. Hun sier hun ikke vil at det skal bli slutt mellom oss, men at hun trenger tid. Jeg vet jo at hun plages mye av det faktum at hun ikke får til sexen, og derfor tenker at det er hennes problem - som hun må løse på egen hånd. Jeg tenker at det ikke er den rette løsningen, siden problemet jo ligger i relasjonen mellom oss, og ikke bare hos henne. Jeg tenker at ingen av oss kan løse dette på egen hånd, vi må jo løse dette sammen. Vi har snakket om dette temaet - men hun er fast bestemt (tror jeg) på at dette er noe hun må løse alene.

Jeg tror jo at det vil kunne gjøre ting bedre, ved at hun flytter ut - og vi får kjenne på de følelsene vi har oversett så lenge, kanskje savne hverandre litt.

Men, jeg er også redd for at det kun blir midlertidig - da vi jo ikke har løst noe i relasjonen mellom oss, og at vi vil falle tilbake i samme situasjon så raskt vi er sammen igjen.

Det skal også sies at hun har hatt psykiske problemer tidligere, og hun ofte (som hun selv sier) har rømt fra problemene hun er i. Jeg føler vel kanskje at dette er noe som er i ferd med å skje igjen. Men vi kan jo heller ikke ha det slik som det er nå.

Hva skal vi gjøre?

Er det lurt å ta en pause ?

Eller skal vi forsøke å løse dette ved å være sammen?

[lillabilla]

jeg og kjæresten har noen av de samme problemene som dere. Men vi veit begge at vi elsker hverandre og vil prøve å får det til.

Du viser jo at du bryr deg utrolig mye om henne..og jeg tror at dere bør holde sammen og prøve å komme dere ut av det i lag.

Hva med å prøve parterapi? Gå inn på www.loggia.no. Se under parterapi. Der står det mange situasjoner terapauten kan hjelpe dere igjennom. Se om dere kjenner dere igjen i disse situasjonene. Det koster rundt 700 pr time, men dere får time raskt=)

Jeg har også hatt en del psykiske problemer, og det er vanskelig for kjæresten min. Men vi snakker mye sammen og det hjelper.

Har kjæresten din gått i terapi for sine problemer?

Jeg føler meg veldig lik henne og hennes situasjon. Jeg har også problemer med det seksuelle, men det er ikke fordi jeg ikke har lyst på kjæresten min. Veit ikke hvorfor det har blitt sånn...

Jeg håper det ordner seg for dere. Her har du iallefall noen ord fra noen som er i samme situasjon...håper det hjelper litt=)

Lykke til og ikke gi opp!

[steamu]

jeg og kjæresten har noen av de samme problemene som dere. Men vi veit begge at vi elsker hverandre og vil prøve å får det til.

Du viser jo at du bryr deg utrolig mye om henne..og jeg tror at dere bør holde sammen og prøve å komme dere ut av det i lag.

Hva med å prøve parterapi? Gå inn på www.loggia.no. Se under parterapi. Der står det mange situasjoner terapauten kan hjelpe dere igjennom. Se om dere kjenner dere igjen i disse situasjonene. Det koster rundt 700 pr time, men dere får time raskt=)

Jeg har også hatt en del psykiske problemer, og det er vanskelig for kjæresten min. Men vi snakker mye sammen og det hjelper.

Har kjæresten din gått i terapi for sine problemer?

Jeg føler meg veldig lik henne og hennes situasjon. Jeg har også problemer med det seksuelle, men det er ikke fordi jeg ikke har lyst på kjæresten min. Veit ikke hvorfor det har blitt sånn...

Jeg håper det ordner seg for dere. Her har du iallefall noen ord fra noen som er i samme situasjon...håper det hjelper litt=)

Lykke til og ikke gi opp!

Takk for dine ord.

Joda, hun har gått i terapi for problemene sine. Men går ikke lengere nå.

Vi føler jo at vi også elsker hverandre - men det er bare så vanskelig akkurat nå. Jeg skjønner at hun tenker at en pause vil hjelpe, men tror som sagt ikke det vil hjelpe i lengden.. ;(

[Gjest Værsågod neste...]

Enkleste løsning er vel å be henne ryke og reise :-)

Hvor lenge skal du være forståelsesfull for ei som egentlig ikke vil ha deg annet som enn venn? Vær realistisk!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det virker som om samboeren din har bestemt seg, for å ta en pause. Hva hun forventer skal løse seg da, vet hun neppe selv. Men hun håper kanskje som deg at ting skal klarne, år dre er fra hverandre, og at dere klarer å ta en avgjørelse om det blir dere to fortsatt eller om dere har utviklet dere hver sin vei.

Jeg tror du gjør klokt i å respektere hennes avgjørelse om flytting, og ikke pushe eller overtale henne mot sin vilje.

Det er synd dere må vente lenge på time hos familiekontoret. Det er nå dere trenger det. Jeg tror uansett det er nyttig å bruke en 3.person til å vinkle problemet annerledes enn dere selv kan. Så ta timen hos fam.rådg.kontoret når den kommer. Til da, oppfordrer jeg dere til å respektere hverandres valg, det betyr vel at hun flytter ut og du blir alene igjen. Forsøk å fylle livet ditt med innhold som gjør at du klarer å holde humøret oppe i denne avklaringsfasen.

Friluftsliv og kontakt med venner er viktig.