Arbeidsfordeling i hjemmet

[Gjest hallow ;o(]

Hos oss er det jeg som har hovedansvaret hjemme. Jeg står opp minst en halvtime før min mann om morgenen. Jeg ordner to barn avgårde på skolen før jeg, tre dager i uka, går på jobb. De to resterende dagene er det jeg som står opp da også. Han ordner bare seg selv om morgenen; i høyden kjører han de til skolen hvis det trengs p.g.a. dårlig vær el.l. Jeg handler inn, jeg vasker og stryker klær (unntatt hans skjorter). Vi har vaskehjelp noen timer hver annen uke, ellers er det jeg som vasker. Det er jeg som handler og det er jeg som lager mat. Jeg hjelper ungene med lekser og legger minstemann. Den eldste klarer seg selv. Der følger bare pappa opp på soverommet, prater litt og sier natta. Det er, i de fleste tilfeller (70% kanskje) jeg som både klipper gress og om vinteren måker snø. Jeg pusser vinduer. Er det oppussing i huset som f.eks. maling er det jeg som fikser det. Han tilbyr seg å betale .. for malingen altså ..! Han kjører til noen aktiviteter, men ikke bestandig. Foreldremøter, verv på skolen etc. er det jeg som fikser. Hva skal jeg med en mann egentlig ????

Hva slags arbeidsfordeling har dere andre hjemme. Både dere som er i full jobb begge to og der den ene jobber redusert. Jeg har strukket meg langt fordi jeg jobber mindre enn han, men det er da vel grenser. Er han dugelig bortskjemt eller lever jeg som fortjent ? Jeg synes han har god tid til å sitte i godstolen mens jeg holder på fra 07.00 til 22.00 hver dag. Pokker ta - begynner å bli irritert. Han sier selv han er god til (!!!) å rydde ut av oppvaskmaskinen, men de andre tingene er han fornøyd med at jeg gjør for jeg er så flink .... GRRRR! Snakk om å drite seg ut. Jeg har gjennom mange år etablert en totalt gammeldags kjønnsrollemønster, og jeg kommer ikke ut av det for han har det jo bra og vil ikke bytte bort det gode liv med mere jobbing hjemme. Han er SÅ sliten av jobben sin.

[Gjest lykke til]

Tror du lever som fortjent ), du burde spurt etter hjelp fra han for lenge lenge siden.

Jeg har en mann som pendler. Jeg jobber full jobb. Vi har to barn, en på skolen og en i barnehagen. Dagen min starter kl 0530, setter meg først nedpå litt i godstolen med avisa etter middagen ca kl 1700, før jeg starter med klesvask, støvsuging o.l. Kl. 1900 starter kveldsstellet med minstemann, så går det slag i slag til eldstemann har lagt seg kl 2100. Da synker jeg ekstra langt nedi godstolen, til jeg kryper i køya mellom kl 2300 - 2400.

Når mannen min er hjemme fra torsdagskvelden, så er det han som tar barna morgen og kveld. I helgene deler vi på det, barna er så store nå at de står opp først, ser på barne-tv, jeg har ansvaret for frokosten på lørdagen og han på søndagen.

På sommeren har jeg hagen mens han er på jobb, han tar den i helgene. Snømåking har vi ikke, da naboen har traktor.

MEN min mann har alltid sagt, at han ser ikke hva som burde vært gjort i huset, jeg må si ifra hva som skal gjøres, SÅ gjør han akkurat deg jeg ber han om.

Så du må nok be om mer hjelp ja, det er ikke alle mannfolk det ligger for.

[Gjest midia]

Du gjør med andre ord alt.

Da hadde jeg sparket mannen på hodet ut døra for lengst altså.

[Lillemus]

Hvis dere har gjort det sånn i mange år så kan du ikke forvente at han plutselig skal "våkne opp" og se hva som skal gjøres og gjøre det helt av seg selv!

Dere må ta en grundig prat om arbeidsfordeling i hjemmet, kanskje sette opp en oversikt over hva som blir dine og hans oppgaver og når de må gjøres? Og da skal du _ikke_ gjøre hans oppgaver om han ikke gjør dem! Og du skal selvfølgelig ikke kjefte og klage og syte over at han ikke gjør det bra nok eller på feil måte etter din målestokk! Det er det mest demotiverende som finnes.

[Gjest Elextra]

Høres ut til at du har skjemt mannen din grundig bort. Om du bare har påtatt deg disse oppgavene uten å klage tidligere, har han vel for det første ikke noe inntrykk av hvor mye det faktisk er som må gjøres, og for det andre tror han vel du har vært fornøyd med å ta mesteparten.

Mannen min gjør omtrent halvparten hjemme. Vi har en overraskende gammeldags arbeidsfordeling, han er flinkere med de store ting i huset og ute, og jeg med de små, som barneutstyr etc. Men i det daglige gjør vi nok omtrent like mye med barna, matlaging, rydding m.m.

Noe annet hadde nok ikke gått, jeg er langt fra noe tradisjonelt husmoremne ).

[Babette]

Han høres bortskjemt ut, ja. Og da er spørsmålet: Hvem er det som har skjemt ham bort?

Jeg registrerer at flere bruker uttrykket "hjelpe til" eller enda verre "hjelpe meg" om mannens innsats. Da har man definert husarbeidet som hennes ansvar, og hans bidrag som hjelp til henne.

[Gjest amparro]

Han er sinnsykt og grundig bortskjemmt! Her i huset jobber begge 100% og har likt ansvar. Vi henter og bringer begge to til barnehage. Jeg lager middag og han tar av bordet og fixer på kjøkkenet etterpå. Husarbeid er delt på oss begge to. Jeg vasker tøy, men han vasker alltid dusjen, flisene på badet osv. Det gjør aldri jeg.

Vi legger tulla likt begge to. Det faller seg naturlig hos oss. Vi deler det ikke opp i dager, det bare blir sånn.

Da jeg jobbet 80% delte vi også allt likt. Det bare ble sånn. Sikkert fordi jeg har en mann som liker å ha det ryddig, reint og pent og da må han ta i et tak. Jeg er litt sløvere annlagt :-)

[ariadne]

Du kan forsøke å printe ut eller sende ham innlegget ditt, og få han til å svare på det. Skriftlig.

[Gjest hallow ;o(]

Du kan forsøke å printe ut eller sende ham innlegget ditt, og få han til å svare på det. Skriftlig.

Takk for svar alle sammen. Jeg trengte bare en bekreftelse på at det faktisk ikke er helt vanlig at den ene har så stor del av oppgavene. Kanskje jeg skal sende ham en utskrift av dette....! Etter at vi fikk barn har jeg vært hjemme ca. 1 år ekstra - etter permisjonen - med hver av de og det var i disse periodene jeg var hjemme at jeg fikk ansvaret for "nærmest" alt. Det har fortsatt videre siden jeg jobber redusert. Det har blitt mitt lodd siden jeg var så heldig å få være hjemmeværende med barna våre, mens han har en slitsom jobb og er ute å tjener penger. Jeg godtar fult ut at jeg gjør mere siden jeg er mer hjemme, men jeg synes det er vel skjevt hos oss. Ikke lett å få ham på banen. Han orker rett og slett ikke noe (nesten) når han kommer fra jobb ! Han gjør det han blir bedt om, som oftest, men jeg synes det virker så masete å be ham om å gjøre ting hele tiden. Savner litt initiativ. Forøvrig får jeg ros av ham for at jeg ikke blander meg borti hvordan han gjør ting. Jeg lar ham ordne det på sin måte. Det jeg blir frustert over er manglende initiativ og tidsperspektivet på det som skal gjøres. Han vil gjerne gjøre ting når det passer ham. Litt dumt å bytte dekk i januar når det snør i oktober f.eks. Litt lite aktuelt å tømme oppvaskmaskinen etter et par dager (da er det gjerne gjort) og enda dummere å hjelpe med lekser til helgen da skoleuka er over. Litt satt på spissen - men det ligger i den gata der.

Vi går i fam.terapi nå så mange av disse tingene er også tatt opp der - i tillegg til adnre ting. Selv om han ikke hadde vært så flink hjemme så hadde det hjulpet og han hadde bydd litt på seg selv. Vært litt raus. Ta seg tid til å høre på andre, være tilstede når man først er hjemme o.s.v. Det blir et irritasjonsmoment når du jobber seint, hviler middag, ser på TV og legger deg tidlig. Da spør jeg meg igjen - hva skal jeg med denne mannen ? Hadde jeg bodd for meg selv hadde jeg måttet gjøre de samme oppgavene, men jeg hadde sluppet irritasjonen og frustrasjonen. Ikke lett å leve i et skakkjørt forhold ...! Det utrolige er at han er fornøyd. Skjønner godt at han er fornøyd med fordeling av arb.oppgavene, men at han er fornøyd med meg er et under. Må ha skylapper for ikke å se at jeg er en til de grader misfornøyd kone. Jeg er kjent for å ha et tydelig kroppspråk og jeg sier klart i fra hva jeg mener. Et hjertesukk fra

[Cumbria]

Hei på deg!

Unnskyld meg, men du jobber tre dager i uka og har vaskehjelp? Mannen din jobber fullt i en krevende jobb?

Jeg synes ikke det er mer enn rett og rimelig at du tar brorparten av husarbeidet. Hva gjør du de to dagene du har fri da?