Spør meg selv hvorfor jeg er sammen me`n.

[Gjest smågrønnemenn]

Spør meg selv hvorfor jeg er sammen me`n.Og det gjør jeg litt for ofte.

*Stort sett kan jeg ikke komme sprudlene fra en skogtur å fortelle hva jeg har sett. Blir da møtt med et tomt og apatisk blikk.

*Stort sett kan jeg ikke komme fra jobb og fortelle om noen artige episoder.Blir da møtt med et irriterende blikk.

*Stort sett kan jeg ikke spørre han hvordan han har hatt det på jobb.Irriterende blikk igjen.

*Stort sett har vi totalt forskjellig syn på oppdragelsen av barna.

*Stort sett har jeg store problemer når vi sitter rett ovenfor hverandre å spiser.Jeg føler meg usikker,-må se bort...forbi han.

*Jeg kan ikke vise at jeg har lyst å elske med han.Der er det han som bestemmer...noe som igjen er alt for sjelden. og når det i sjelden gang skjer,-er det for han våkner med en stiv en...dvs han har drømt om andre.

*Vi går sjelden på turer sammen.

*Vi gjør sjelden noe gøy sammen.

*Jeg kan ikke vise han eller fortelle han noe fra ei bok jeg er ivrig i.Han blir irritert.

*Stort sett kan jeg ikke fortelle han ivrig hva jeg har gjort i huset...

*Å skøye åpenlyst er tabu fra hans del.

*Hvis han er syk en dag ,-og jeg ringer han fra jobb utpå dagen for å spørre hvordan han han har det...blir han sur.

Jeg kan ramse opp på dungesvis hva vi ikke kan eller ikke gjør.

Jeg selv er ivrig,barnlig (ikke barnslig!) leken og skøyen....så jeg spør meg selv så ofte om HVORFOR jeg er sammen med han.

Jeg er jo veldig gla` i han,-men HVORFOR?

[Gjest blommekvist]

Det høres ut som du er rimelig dum som er sammen med en slik. Vil du ødelegge livet ditt med en som ikke bryr seg om deg så versågod, men hvorfor? Det finnes da normale menn der ute.

[Lillemus]

Jeg spør deg det samme - hvordan i all verden gidder du!?

[Lips1365380508]

Du er vel sammen med han fordi du er vandt til ham, og avhengig av han. Han er der hver dag, og skaper trygghet, du er vant til slikt, og trives med den, MEN trives ikked med han som person.

Du ser alle feilene hans, men likevel klarer du ikke å gå fra han.

Gå nøye gjennom deg selv, og vis frem stoltheten din jente!! Du kan ikke være sammen med en som er nedverdigende dag ut dag inn...Prøv å være sterk. Hva er det som binder dere sammen? Barna? Barna har det ikke godt med foreldre som er ulykkelige.

Hva med å prøve familiekontoret?

[Babette]

Dette høres veldig trist ut. Jeg går ut fra at han ikke var sånn da dere ble sammen.

[Gjest Elextra]

Du må ha et veldig stort hjerte.

[Gjest amparro]

Vokser det unger opp i dette hjemmet??? Det må være utrolig trist å vokse opp med en sånn far.

Jeg skjønner ikke hvorfor du vil leve på denne måten. Høres helt sprøtt ut spør du meg!

[Gjest hallow ;o\]

Dette må du gjøre noe med. Dette er ikke ikke bra for deg og det er i alle fall ikke bra for ungene dine. Det å vokse opp med så lite glede og moro er ikke sunt. Det er mye alvor her i livet, men litt barnlig må man få lov til og være og livet må bestå av en god porsjon latter, lek og moro. Det høres ut som mannen din er deprimert og nedstemt. Hør med ham om han kan bestille en time hos fastlegen og få tatt en sjekk. Kanskje han trenger medisiner - kanskje han trenger terapi? Spør ham også om han vil være med på familievernkontoret til fam.rådgiver. Vil han ikke gjøre noe for å endre sin innstilling/væremåte og/eller gjøre noen tiltak for å endre dette så anbefaler jeg deg å flytte for deg selv.

[favn]

Enten spør du retorisk, og da forventer du ikke svar.

Spør du imidlertid på ramme alvor, er det umulig å svare deg. Vi, vilt fremmede mennesker, kan jo ikke fortelle deg hvorfor du er sammen med en mann.

En tanke... din sprudlende side... kan det være at for ham er den ikke sprudlende, men bare slitsom eller noe? No offence.

[Gjest Evina]

Høres ikke ut som du trives i det hele tatt ettersom det ikke står en eneste positiv ting om deres forhold.

Har du prøvd å si dette til han? Forklare ham akuratt dette du har skrevet her? Eller rett å slett bare vise han lista!

Personlig hadde jeg ikke orket et slikt forhold. Man blir sliten og psykisk nedbrutt av å konstant gå på tå for at kjæresten ikke skal bli sint/irritert.

Selv du er veldig glad i han, så virker det som at dere er så forskjellig at det beste kanskje hadde vært å gå hver for dere? Så du kan treffe en som er like livlig som deg selv. En som frisker hverdagen din og som gleder seg til å høre hvordan du har hatt det på jobb når du kommer hjem.

Og han kan da finne seg ei som gir like mye faen som han selv?

Uansett så får du ha lykke til..

[Prozak]

Følelser og fornuft/logikk er i utgangspunktet to forskjellige verdener :-)

"..................................................."