Hva gjør jeg????

[Gjest - litt fortvilet og forelsket]

Er gift og har barn - og har hatt et forhold til en annen mann som er i samme situasjon i vel 8 måneder nå. Nå er det slik at vi bor på hver vår kant av landet, så vi sees ikke så ofte. Jeg trodde virkelig at dette var noe som skulle gå fort over av nettopp den grunn, men det kan nesten se ut som det har hatt motsatt effekt. Vi skriver nesten daglige SMS og snakkes på telefonen kanskje en gang i uken. Følelsene mine ser bare ut til å bli sterkere for ham, og jeg klarer ikke å bryte ut av "forholdet". Har prøvd!! Det som er så rart er jo at jeg egentlig ikke har noen åpenbar grunn til å "rømme" fra det hjemme. Alt er egentlig helt greit. Vi har vært sammen lenge, og jeg kan ikke si at seksuallivet er noe høydare, men hvis man kan kalle det et problem, så er nok det det eneste jeg kan se. Vet ikke hvorfor jeg har havnet oppi dette, og nå vet jeg faktisk heller ikke om jeg vil ut av det. Vi har det på en måte så utrolig fint sammen med dette avstandsforholdet vårt. Det gir oss begge noe som er vanskelig å beskrive. Men jeg vet jo at om jeg ikke avslutter dette på et tidspunkt, vil nok han hjemme oppdage hva som skjer en eller annen gang. Vanskelig å tenke seg konsekvensene av det - men det blir nok ikke hyggelig. Så hva ialle verden gjør jeg? Følelsene mine er ikke litt samkjørt med fornuften, og problemet er at jeg ikke vil ut av dette......

[Lips1365380508]

Du KAN hvis du bare VIL!!!! Men det vil du åpenbart ikke, så da må du bare leve slik du lever nå.

[skorpionfisken]

Hvorfor er du fortsatt sammen med din mann?

Du kan vel ikke være glad i ham eller respektere ham når du går bak ryggen på ham på en så stygg måte?

Han fortjener et bedre liv enn å leve med en løgner og bedrager. Han fortjener å få bli glad i en jente som setter ham først. Gjør mannen din en tjeneste å slipp ham fri.

Så kan du gjøre som du helst ønsker med ham du er forelsket i etterpå.

[pablito]

Du KAN hvis du bare VIL!!!! Men det vil du åpenbart ikke, så da må du bare leve slik du lever nå.

Det du beskriver har jeg selv opplevd. Man kan faktisk være glad i flere. Du vil ikke kutte ut forholdet til den andre fordi det betyr noe viktig for deg.

Før eller siden vil det komme til et punkt hvor enten du eller han føler seg presset til å foreta et valg. Det kan ta lang tid, og det kan føre til stor smerte.

Jeg synes ikke det er umoralsk eller forkastelig, for du gjør jo ikke dette for å skade din mann. Din mann og hans kone må holdes uvitende om dette forholdet. De trenger ikke bli involvert og unødvendig såret.

Det er du og din elsker som må ta støyten nå, og når det etter hvert kommer til en avklaring.

Så intil videre tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre enn å la tiden gå. Det er noen ting man ikke er herre over.

[Gjest Evina]

Sånne mennesker som deg som bare skal ha i pose og sekk har jeg virkelig ikke noe til overs for.. (Noe du sikkert driter i, men det er jo greit)

Hvorfor skader du mennesker slik du gjør? Hvordan kan du ønske å fortsette med dette når du vet hva du gjør? Du har en mann hjemme som du sier du har det bra med og ikke mangler noe, men alikevel ønsker du denne mannen vondt.. Hvorfor det?

hvorfor går du ikke fra han, så han kan skaffe seg en dame som elsker han og vil ha han. Ikke bare en som har han som en trygghet for deg selv.

Gjør deg selv og mannen din en tjeneste.. Gå til elskeren din og la mannen din få et bedre liv..

[mil1365380270]

Du er utrolig slem mot mannen din. Du bryr deg bare ikke om det nå fordi du er forelsket. Forelskelse er som kjent noe som går over, det tar bare litt lenger tid når man tværer det ut sånn som dere gjør.

Hvor står du da?

[Gjest ikke signatur i dag-nei]

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Er selv veldig forelsket i en annen en min samboer. Har ikke vært utro eller hatt kontakt på noen annen måte, ei heller på sms. Dette er følelser kun fra min side, denne mannen jeg er forelsket i vet vel knapt at jeg eksisterer.

Skjønner så godt hvordan du har det, og det er ikke alltid like lett å styre sine følelser.

*klem*

[Gjest Værsiri]

Du er heldig som har en mann og et godt forhold, det står øverst på ønskelisten til mange single kvinner. Tenk litt tilbake på dine forrige forelskelser. De varte heller ikke evig.

Når hverdagen melder seg, med regninger, mange praktiske oppgaver og flere barn, blir det ikke så idyllisk lenger som man opprinnelig hadde forestilt seg.

[Frøken eple]

Jeg synes ikke du bør tenke på hva du vil og ikke (selvsagt jo, til en viss grad MEN..)

Det er faktisk en del andre parter her. Så du må nok tenke på å velge. Kan ikke få i pose og sekk. Det unner vel du ikke mannen din?

[Lips1365380508]

Det du beskriver har jeg selv opplevd. Man kan faktisk være glad i flere. Du vil ikke kutte ut forholdet til den andre fordi det betyr noe viktig for deg.

Før eller siden vil det komme til et punkt hvor enten du eller han føler seg presset til å foreta et valg. Det kan ta lang tid, og det kan føre til stor smerte.

Jeg synes ikke det er umoralsk eller forkastelig, for du gjør jo ikke dette for å skade din mann. Din mann og hans kone må holdes uvitende om dette forholdet. De trenger ikke bli involvert og unødvendig såret.

Det er du og din elsker som må ta støyten nå, og når det etter hvert kommer til en avklaring.

Så intil videre tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre enn å la tiden gå. Det er noen ting man ikke er herre over.

Postet feil kanskje??

[pablito]

Postet feil kanskje??

Kanskje det? Innlegget mitt var til starten på tråden.

[Gjest litt fortvilet og forelsket]

Sånne mennesker som deg som bare skal ha i pose og sekk har jeg virkelig ikke noe til overs for.. (Noe du sikkert driter i, men det er jo greit)

Hvorfor skader du mennesker slik du gjør? Hvordan kan du ønske å fortsette med dette når du vet hva du gjør? Du har en mann hjemme som du sier du har det bra med og ikke mangler noe, men alikevel ønsker du denne mannen vondt.. Hvorfor det?

hvorfor går du ikke fra han, så han kan skaffe seg en dame som elsker han og vil ha han. Ikke bare en som har han som en trygghet for deg selv.

Gjør deg selv og mannen din en tjeneste.. Gå til elskeren din og la mannen din få et bedre liv..

Forstår at du ser alt i sort eller hvit - så enkelt er det desverre ikke for meg.

[Gjest argh]

Har du noen gang virkelig tenkt på følelsene til mannen din??? Å finne ut at man har blitt sveket er noe av det vondeste man kan oppleve.. Tenk hvor vondt din mann må ha det når han finner ut at du har gått bak ryggen hans i hele 8 måneder!? Du skal faktisk PASSE DEG! Man gjør ikke sånt mot andre mennesker, ikke mot den man har lovet troskap til resten av livet. Du ødelegger livet hans..det er han som må leve med følelsen av å ha blitt sveket, finne ut at det livet han lever bare er en løgn. SKAM DEG!

[Gjest argh]

Har du noen gang virkelig tenkt på følelsene til mannen din??? Å finne ut at man har blitt sveket er noe av det vondeste man kan oppleve.. Tenk hvor vondt din mann må ha det når han finner ut at du har gått bak ryggen hans i hele 8 måneder!? Du skal faktisk PASSE DEG! Man gjør ikke sånt mot andre mennesker, ikke mot den man har lovet troskap til resten av livet. Du ødelegger livet hans..det er han som må leve med følelsen av å ha blitt sveket, finne ut at det livet han lever bare er en løgn. SKAM DEG!

[Gjest nick12345]

Har du noen gang virkelig tenkt på følelsene til mannen din??? Å finne ut at man har blitt sveket er noe av det vondeste man kan oppleve.. Tenk hvor vondt din mann må ha det når han finner ut at du har gått bak ryggen hans i hele 8 måneder!? Du skal faktisk PASSE DEG! Man gjør ikke sånt mot andre mennesker, ikke mot den man har lovet troskap til resten av livet. Du ødelegger livet hans..det er han som må leve med følelsen av å ha blitt sveket, finne ut at det livet han lever bare er en løgn. SKAM DEG!

[Gjest hallo12345]

Det du beskriver har jeg selv opplevd. Man kan faktisk være glad i flere. Du vil ikke kutte ut forholdet til den andre fordi det betyr noe viktig for deg.

Før eller siden vil det komme til et punkt hvor enten du eller han føler seg presset til å foreta et valg. Det kan ta lang tid, og det kan føre til stor smerte.

Jeg synes ikke det er umoralsk eller forkastelig, for du gjør jo ikke dette for å skade din mann. Din mann og hans kone må holdes uvitende om dette forholdet. De trenger ikke bli involvert og unødvendig såret.

Det er du og din elsker som må ta støyten nå, og når det etter hvert kommer til en avklaring.

Så intil videre tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre enn å la tiden gå. Det er noen ting man ikke er herre over.

Alvorlig talt! Er det unnskyldningen? "Enkelte ting er man ikke herre over i livet"? Dummeste jeg har hørt. Man går ikke bak ryggen til mannen sin i 8 mnd..det valget kan man faktisk styre selv!

[Gjest Evina]

Forstår at du ser alt i sort eller hvit - så enkelt er det desverre ikke for meg.

Ser ikke alt i sort og hvitt nei..

Det jeg lurer på er hvorfor du er så egoistisk? Det er ikke alt vi kan få her i livet og vi greier å leve med det. Hvorfor kan ikke du da leve med et av valgene dine? Mannen eller elskeren din?

Hvorfor MÅ du ha i pose og sekk? Og du må jo ha mistet det meste av følelser til til mann siden du faktisk er istand til å såre han på denne måten..

Kanskje du ser situasjonen for din mann litt annerledes hvis du prøver å tenke omvendt situasjon? At det din mann som later som alt er bra, mens han i virkeligheten er nyforelsket og bare savner den nære kontakten og sexen han får med denne damen. Så har han deg hjemme som en trygghet..

Hvordan ville du reagert på det?

[Gjest Heineiken]

Det du beskriver har jeg selv opplevd. Man kan faktisk være glad i flere. Du vil ikke kutte ut forholdet til den andre fordi det betyr noe viktig for deg.

Før eller siden vil det komme til et punkt hvor enten du eller han føler seg presset til å foreta et valg. Det kan ta lang tid, og det kan føre til stor smerte.

Jeg synes ikke det er umoralsk eller forkastelig, for du gjør jo ikke dette for å skade din mann. Din mann og hans kone må holdes uvitende om dette forholdet. De trenger ikke bli involvert og unødvendig såret.

Det er du og din elsker som må ta støyten nå, og når det etter hvert kommer til en avklaring.

Så intil videre tror jeg ikke det er så mye du kan gjøre enn å la tiden gå. Det er noen ting man ikke er herre over.

Unødvendig såret? Kaller du det UNØDVENDIG SÅRET?

Jeg håper dere som tenker slik som dette du skriver ikke bryr dere så mye om at deres egen ektefelle/samboer bedrar dere?

Synes nesten i vertfall at dere ikke har rett til å føle dere lei dere. For dere har jo selv skaffet disse problemene helt FRIVILLIG! Og de kunne vært ungått helt fra begynnelsen, så ingen ville blitt såret.

Men når man bare tenker på selv selv, så blir det konsekvenser av det også.

Folk sier det ikke er så lett, men det er VELDIG lett! Gå hejm til mannen å si: "Jeg har funnet et annen og vil skilles. Ønsker deg alt vel og at du finner en dame som vil ha deg"

Så kan du gå til elskerin din og leve lykkelig i alle deres dager!

Og du skriver at de må passe på at kjærestene ikke finner det ut..

hvis noen hadde bedratt meg i over 8 mnd og jeg hadde funnet det ut, så hadde jeg i vertfall ALDRI tilgitt han. Kunne nok ikke veklset et eneste ord til med dennen mannen etter det. Hadde han derimot gjort det slutt, så kunne jeg tilgitt han og hatt et vennskap til han etterpå..

Skjønner at følelser kan forsvinne, men da får man ordne opp i det, FØR man skaffer seg en ny partner!