snart samboere...

[Gjest hans og grete]

Hei

Jeg og min kjæreste vurderer å flytte sammen. Jeg haqr to barn fra før, han har ett.

Han har eget hus. God jobb hvor han tjener godt. Jeg leier leilighet og har nettopp avsluttet høgskole, så jeg har endel studiegjeld. Dessuten har jeg ennå ikke fått meg jobb innen det jeg er utdannet som, så jeg har ikke så god inntekt ennå.

Han vil jo selvfølgelig helst at vi skal flytte inn i hans bolig. Dette vi egentlig ikke jeg da jeg har lysst at vi skal finne oss noe som er vårt. Ikke hans og hans barn (ekskone) sitt. Dette ønsker jeg både med tanke på min egen del, menogså for mine barn, og ikke minst hans barn. Tenker det lett kan bli vanskelig for han når han plutselig skal gå fra å være enebarn, å bo alene sammen med faren til å få to søsken og en stemor som "innvaderer" huset hans, og "tar fra" han både datarom og lekerom.

Dessuten så vil min kjæreste med tiden få flere barn. Da må vi allikevel flytte fra dette huset. Det er ikke stort nok til at vi kan få flere barn der.

Hvordan har dere som har vært i samme situasjon gjort det rent praktisk og økonomisk? Hvem betaler hva, og hvordan deler dere utgiftene?

[Sofline]

Jeg anbefaler absolutt å finne et nytt sted sammen, så er det ingen minner fra tidligere forhold, osv. til å ødelegge. Når man flytter inn i en annens hus ender man ofte med å synes man fortsatt bor i kjærestens hus, ikke at man har et hjem der sammen.

Her i huset deler vi utgiftene etter inntekt. Jeg har 1/3 av den samlede inntekten, derfor betaler jeg 1/3 av utgiftene. Hvis vi hadde bodd i hus som den ene hadde eid, hadde den andre ikke betalt husleie.

[Gjest hans og grete]

Jeg anbefaler absolutt å finne et nytt sted sammen, så er det ingen minner fra tidligere forhold, osv. til å ødelegge. Når man flytter inn i en annens hus ender man ofte med å synes man fortsatt bor i kjærestens hus, ikke at man har et hjem der sammen.

Her i huset deler vi utgiftene etter inntekt. Jeg har 1/3 av den samlede inntekten, derfor betaler jeg 1/3 av utgiftene. Hvis vi hadde bodd i hus som den ene hadde eid, hadde den andre ikke betalt husleie.

Tusen takk for svar. Jeg tror som sagt også at det er best for alle parter at vi finner noe sammen. Kjenner godt hans ekskone og liker ikke tanken på at jeg skal bo i huset som de to bygde sammen og som jeg fremdeles anser som hennes.

Tror ikke at hun ville likt det heller.

[mil1365380270]

Helt enig med deg og Sofline!

Det er bra for dere som par, men ikke minst for alle tre barna. Du tenker på at det blir vanskelig for hans barn, men det blir garantert ikke lett for dine heller. De er jo "inntrengerne". Nytt hus - nye regler :-)

[Gjest hans og grete]

Helt enig med deg og Sofline!

Det er bra for dere som par, men ikke minst for alle tre barna. Du tenker på at det blir vanskelig for hans barn, men det blir garantert ikke lett for dine heller. De er jo "inntrengerne". Nytt hus - nye regler :-)

Klart det blir vanskelig for mine barn også. Men jeg tror at hans barn er mer sårbart enn mine to. De har tross alt hverandre. Hans barn er enebarn, like stort som det eldste barnet mitt og han er litt mer sårbar på de fleste områder enn det mine to barn er.

Men jeg ser jo at det er litt vanskelig for min kjæreste å bare selge huset sitt å flytte. Det er jo greitt å prøve ut å være samboere før vi kjøper hus sammen. Tenk om det ikke fungerer å bo sammen. Vi tror jo selvfølgelig at det skal gå bra, men hva om barna absolutt ikke finner seg til rette? Jeg har jo ingen ting å miste ved å kjøpe hus sammen med han da jeg ikke har noe hus som jeg skal selge og flytte fra, jeg bor jo i en leid leilighet.

Men uansett så blir det enda en stund til før vi tenker at vi skal flytte sammen. Hadde vi vært uten barn hadde vi nok allerede bodd sammen, men når det er barn med i bildet kan vi ikke forhaste oss sånn med en så viktig avgjørelse.

[Gjest 101105]

Jeg er i nogen lunde den samme situasjonen som deg og kan iallfall dele mine erfaringer.

Jeg hadde eget bosted, men flyttet til han da hans var større. Vi trengte plassen pga mine og dine barn. Jeg leide ut mitt bosted.

Jeg føler meg ikke som hjemme her. Selv ikke etter to år. Huset var bebodd med hans ting og selv om mine ting har fått plass så har jeg aldri vært med på å utforme og innredet huset fra starten av. Huset var allerede bebodd da jeg flyttet inn.

I stua har vi min sofa og mitt teppe, men ellers er resten hans. Hans bøker i reolene. Mine er pakket bort eller i et annet rom. Hans farge på veggene.

Ikke er jeg interessert i å legge penger i hans hus vedr oppussing da det ikke kommer meg til gode. Siden det er hans hus så har han siste ord. Et rom ble ledig og det tok han til kontor. Jeg trenger det faktisk mest da jeg studerer og han vet at jeg har store problemer med å finne ro i hans hus.

Siden han eier et hus så flytt inn å betal en liten husleie. Prøv ut et års tid før du sier at du ev. vil kjøpe deg inn. Eller at du som som meg ikke finner roen og trives, kjøp noe sammen.

Det er viktig at du sikrer egen økonomi og opparbeider deg egenkapital på sikt.

Vi har seks unger som skulle matche. Fire som skulle bo i sammen. Det gikk faktisk veldig bra, men uansett flotte unger så er det ikke lett. Jeg kjenner mine unger mye bedre enn hans. Jeg har påvirket ungene mine til en åpen dialog. Hans er ikke vant til det.

Nå har ikke ungene vært det største problemet. Heller vi voksne.

Jeg vurderer sterkt å flytte tilbake til mitt hus siden jeg mangler ro her i hans hus. O

[Gjest hans og grete]

Jeg er i nogen lunde den samme situasjonen som deg og kan iallfall dele mine erfaringer.

Jeg hadde eget bosted, men flyttet til han da hans var større. Vi trengte plassen pga mine og dine barn. Jeg leide ut mitt bosted.

Jeg føler meg ikke som hjemme her. Selv ikke etter to år. Huset var bebodd med hans ting og selv om mine ting har fått plass så har jeg aldri vært med på å utforme og innredet huset fra starten av. Huset var allerede bebodd da jeg flyttet inn.

I stua har vi min sofa og mitt teppe, men ellers er resten hans. Hans bøker i reolene. Mine er pakket bort eller i et annet rom. Hans farge på veggene.

Ikke er jeg interessert i å legge penger i hans hus vedr oppussing da det ikke kommer meg til gode. Siden det er hans hus så har han siste ord. Et rom ble ledig og det tok han til kontor. Jeg trenger det faktisk mest da jeg studerer og han vet at jeg har store problemer med å finne ro i hans hus.

Siden han eier et hus så flytt inn å betal en liten husleie. Prøv ut et års tid før du sier at du ev. vil kjøpe deg inn. Eller at du som som meg ikke finner roen og trives, kjøp noe sammen.

Det er viktig at du sikrer egen økonomi og opparbeider deg egenkapital på sikt.

Vi har seks unger som skulle matche. Fire som skulle bo i sammen. Det gikk faktisk veldig bra, men uansett flotte unger så er det ikke lett. Jeg kjenner mine unger mye bedre enn hans. Jeg har påvirket ungene mine til en åpen dialog. Hans er ikke vant til det.

Nå har ikke ungene vært det største problemet. Heller vi voksne.

Jeg vurderer sterkt å flytte tilbake til mitt hus siden jeg mangler ro her i hans hus. O

Tusen takk for svar.

Jeg tror at jeg aldri heller kommer til å føle meg hjemme i hans hus. Kommer alltid til å føle at det er hans hus. Når ekskonen kommer innom av og til så føler jeg meg helt tåpelig. Selv om jeg kjenner henne godt fra før de skilte seg, og vi ikke har noe imot hverandre så blir jeg dårlig. Ikke bare har jeg "tatt" hennes mann (det var hun som ville skille seg da hun hadde funnet seg en annen...men likevel), men i tillegg skal jeg liksom bo i det huset som jeg vet at hun savner veldig.

Uff...vanskelig dette. Min kjæreste har veldig lysst å bo der, og han har sagt at han kan male, tapesere, bygge på og innrede det akkurat slik jeg ønsker dersom jeg vil det. Han har til og med foreslått å flytte huset til et annet sted dersom det gjør at jeg vil bo der.