Forvirret kjærlighet

[Ida13]

Hei

Jeg er en jente som nettopp er blitt dumpet av kjæresten min. Vi har vært sammen i snart 3 1/2 år og skrev under på en kjøpskontrakt på en leilighet for kun noen måneder siden. Jeg spurte ham faktisk om han var sikker på forholdet vårt og fikk til svar at denne kontrakten beviste at han ville dele livet sitt med meg. Jeg ble betrygget av dette, så bruddet slo meg i fjeset som en jernhånd. Han sa at det var dødt. Han er glad i meg som venn men ikke noe mer.

Det er nå 2 uker siden og følelsene mine har vært som en berg-og-dalbane. I det ene øyeblikket er jeg knust og ønsker ikke gjøre noen ting, andre ganger kan jeg faktisk le og ikke tenke på ham. Jeg har truffet ham ute på byen og da var han sammen med en jente jeg alltid har vært sjalu på. De gjorde ikke noe som gikk over grensene, men allikevel tenkte jeg at nå er det definitivt er slutt. Men dagen etterpå fikk jeg en sms av ham hvor han sa han tenkte på meg og håpet jeg hadde hatt det gøy ute. Etter det har jeg fått sms hvor han skriver at han savner meg. Ingenting mer! Ikke om han savner meg som en kjæreste eller kun som venn. Vi avtalte når han gjorde det slutt at vi skulle treffes 4 uker senere for å diskutere ting. Men jeg vet ikke om det er for å diskutere leiligheten eller forholdet. Jeg vet ingenting om hva han egentlig tenker men det værste er at jeg selv ikke vet hva jeg føler. Vil jeg ha ham tilbake?

De første dagene var jeg desperat og tenkte jeg ville gjøre alt for å få ham tilbake, men nå er jeg helt passiv. Jeg har fått det mye bedre med meg selv etter han skrev at han savnet meg, men er det fordi jeg lurer meg selv til å tro at alt kommer til å gå bra? Jeg vet ikke hva jeg ønsker. Er redd for at hvis vi blir sammen igjen kommer jeg alltid til å være redd for at han skal gjøre det samme igjen. Er redd han tenker han kan gjøre som han vil for ”Hun kommer jo tilbake uansett.” Jeg vet ikke om han gjorde noe med denne jenta som jeg så ham ute med. Hvis jeg spør kan han jo bare lyve. Uskyldigheten i forholdet er liksom borte. Jeg vet jeg elsker ham. Forholdet var bra. Vi ønsket mye av det samme i livet og hadde flere felles interesser. Jeg må si at jeg til tider er en sjalu jente som fort kan virke dominerende. Men jeg ga like mye som jeg ba han om å gi. Forskjellen var bare at jeg gjorde ting frivillig mens jeg måtte be ham om å ofre ting. Som f.eks motorsykkel. Han ville selge bilen og kjøpe motorsykkel. Da sa jeg at det ikke passet fordi vi må spare til leilighet og han kunne heller tenke på det etter leiligheten ble ferdig.

Vi gikk inn i dette forholdet som veldig unge ( jeg 16 og han 20) og jeg er redd for at han ødelegger alt for han er redd for å slå seg ned. Han vil nyte å være ung og fri. Hva skal jeg gjøre? Vi vet ikke hvordan det er å være sammen med andre. Skal jeg gi opp bare fordi vi traff hverandre for tidlig i livet? Jeg er også skuffet for halve hjembyggda så ham sammen med denne andre jenta og vet at vi har gjort det slutt. Skal jeg sattse på oss eller gi slipp på ham?

[Gjest soldier]

Syns du bare skal være glad for at den fasen hvor han føler at det er dødt kommer alllerede nå, og ikke når man er etablert med barn osv, slik mange andre opplever.

[pablito]

For det første har du min fulle medfølelse! Det du har opplevd er ganske grusomt; du blir dumpet uten forvarsel etter at dere har kjøpt leilighet og blitt enige om å satse. At du føler deg helt forvirret er ikke rart.

Men du har oppdaget sider ved din kjæreste som du ikke har sett før, nemlig at han kan svikte deg. For det er jo hva han har gjort. Han har sikkert veldig dårlig samvittighet nå, og kanskje han angrer litt også. Jeg ville ikke overlatt noe til ham nå; forsøk istedet å samle sammen det som er av styrke i deg selv. Kanskje dette bruddet på sikt også blir riktig for deg. Du kan gå videre med løftet hode, og bry deg ikke om hva andre sier. Du har ingen ting å være flau for. Lykke til videre!!!