Hvem skal man velge?

[Beate261365380921]

Hadde det vært et enkelt svar på dette ville kanskje livet vært kjedeligere...?

Jeg synes det er vanskelig å bli sikker nok til å satse på et forhold. Hvordan kan jeg klare å velge riktig mann - den som skal bli far til mine barn og bidra til å gi dem et grunnlag i livet, den jeg skal være mest sammen med og organisere hverdagen med, den jeg skal være sammen med i og som skal bidra til en meningsfylt og givende fritid osv.

Nå ser jeg bort i fra at man selvfølgelig også har andre i livet sitt som bidrar på disse områdene, og at man må bidra selv.

Kjæresten min og jeg har vært sammen en stund og har begynt å snakke om å flytte sammen. Jeg antar det er dette skrittet videre som har satt i gang noen tanker - og det antar jeg er naturlig og sunt.

Jeg var veldig forelsket i ham, og ble etterhvert mer og mer glad i ham. Jeg elsker ham nå. Men er det nok?

Vi har en noe ulik familiebakgrunn og oppdragelse. Vi har del felles interesser og noen ulike.

Min hovedinteresse er han også delvis interessert i, men ikke i like stor grad eller på samme måte. Denne interessen er så viktig for meg at jeg ønsker den som et stort innslag i livet og som et stort bidrag i barneoppdragelsen. Jeg er en person som lett tilpasser meg, og har følt at jeg møter ham mer i forhold til hans interesser, dette har vi snakket om, og han er villig til å komme meg mer i møte i forhold til mine ønsker. Er det nok, spør jeg meg?

Vi snakker sammen, men jeg er vel kanskje usikker på om vi virkelig forstår hverandre.

Vi har den samme forståelsen for økonomi, husarbeid, politiske holdninger osv. Vi hygger oss veldig sammen, har god fysisk kontakt og har ellers mange likheter.

Hvor stor vekt bør man legge på at grunnholdningene i forhold til hvilke aktiviteter o.l. man skal fylle fritiden med skal være like hos den man vil leve sammen med?

Hva tror dere er viktig?

En mannlig bekjent har disse grunnleggende verdiene som sammenfaller med mine og jeg merker at dette er noe jeg savner - noen som forstår mine ønsker uten at jeg trenger å "kjempe" for dem.

På den andre siden skaper de små "uregelmessighetene" mellom kjæresten min og meg en viss spenning.

Noen som har noen innspill?

Jeg vurderer altså å avslutte forholdet, men er samtidig så glad i ham at jeg kan gjøre en del for å få det til å fungere. Hvor store krav kan man stille?

Ellers noen gode råd til meg?

[alannia]

Jeg har vokst opp med to helt ulike foreldre. Der den ene f.eks var mer inne i fri barneoppdragelse og den andre var streng. De er svært ulike politisk og har totalt ulike synspunkter på det meste. Den ene var ryddig og den andre rotete. Den ene tradisjonsbundet og den andre mer ”free your mind”.

Er dette bra eller dårlig? Jeg er i dag er svært sammensatt person, som har litt av begge foreldrene i meg. Jeg ser på dette som er fordel, for i vår sammensatte kultur er alle sosiale egenskaper og verdier verdsatt. I dag skal man kunne være alt. Være sosialt intelligente og tilpassende, samtidig som man skal også kunne være belest, boklært, og det er litt kult å være nerdete. Man skal kunne være intelektuell med høy utdannelse og også praktisk anlagt med kunnsakp om å fikse alt selv (hus og bil, økonomi etc), og man skal kunne være aksepterende for andre kulturer og ulikheter som på lik linje blir kritisert for naivitet.

Det jeg mener her er at ingen av mine foreldre kunne ha lært meg alt og ulikhetene deres har gitt meg mye kunnskap og forståelse for ulikheter vi har i livet. Jeg har kommet styrket ut av dette, selv om samlivet deres desverre endte. Men er dere beviste og jobber med komunikasjon kan ulikheter være bra, selv om du ikke er enig i hans holdninger.

[Lillemus]

Jeg var sammen med en mann jeg elsket, men vi hadde i bunn og grunn veldig få felles interesser. Etter mange år og to barn ble vi skillt.

Nå har jeg truffet en ny mann, fått en ny kjæreste og han har den samme store interessen som jeg alltid har hatt - og du verden så moro det er å gjøre det morsomste man vet sammen med kjæresten sin! )

[marlenexxx27]

Du må jo stille akkurat så store krav som du vil. Gjør det som blir riktig for deg. Det hjelper jo ikke hva andre synes hvis du selv ikke er enig.

Du høres ut som en som vil finne noe feil med alle menn etter hvert, og bytte de ut alle sammen til slutt. Men det er jo sånn det moderne samliv fungerer, etter bruk og kast metoden. Vi er jo alle sånn, mer eller mindre.

Skift mann, du, hvis du har lyst. Men hvis du tror at du til slutt vil finne en du er ordentlig fornøyd med, så blir du nok skuffa.

[Frøken eple]

Eneste rådet jeg har er "don't settle for second best". Er det noe du savner som du mener er av betydning, sats på noe annet...

[Frøken eple]

Du må jo stille akkurat så store krav som du vil. Gjør det som blir riktig for deg. Det hjelper jo ikke hva andre synes hvis du selv ikke er enig.

Du høres ut som en som vil finne noe feil med alle menn etter hvert, og bytte de ut alle sammen til slutt. Men det er jo sånn det moderne samliv fungerer, etter bruk og kast metoden. Vi er jo alle sånn, mer eller mindre.

Skift mann, du, hvis du har lyst. Men hvis du tror at du til slutt vil finne en du er ordentlig fornøyd med, så blir du nok skuffa.

Jeg tror man kan finne en mann er fornøyd med...

Kanskje jeg er ung og naiv, men jeg har litt erfaring likevel )

[Gjest slik tenker jeg]

Jeg kan ikke svare for deg hva du skal velge, men kan si deg litt om hva jeg tenker generelt.

I hovedtrekk mener jeg at man bør velge en livspartner utifra både fornuft og følelser. Altfor mange følger bare følelsene sine, noe som på sikt ofte resulterer i store frustrasjoner og brudd, når den tette hverdagen sammen kommer.

Store ulikheter i holdninger til barneopdragelse kan bli veldig vanskelig på sikt, dette er faktisk en av hovedgrunnene til skilsmisse. Selv ville jeg synes det var viktigere å være like på dette, enn at man skulle ha alle interesser felles. Interesser kan man faktisk godt ha litt hver for seg også, trenger ikke være sammen om alt bestandig. Men for å oppdra barn sammen, bør man ha felles holdninger.

Man trenger ikke være prikk like, men det er viktige å være enige om grunnleggende verdier og holdninger til livet, og hva man vil bringe videre til barna sine.

[pablito]

Å elske er ikke nok til å beholde et forhold som skal tåle barn, jobb, svigerfamilie, hobbyer osv.

Det som teller i lengden er en felles plattform, felles verdier, og en felles grunnholdning til hva som er viktig i livet.

Man skal greie hverdagene sammen og holde ut en del vanskelige perioder.

Å kunne snakke lett sammen er også veldig viktig. Og selvfølgelig jevnbyrdighet i "maktbalansen".

Det vil likevel være masse forskjeller mellom partene.

Jeg tror at like barn leker best i lengden. Ulike barn kan nok ha det mer spennende i perioder, men også mye mer slitsomt.

Uansett hvem man velger vil det alltid være noen "feil". Hvilke "feil" kan du leve med, og hvilke vil du ikke tåle i det lange løp?

Kjenn deg selv!

[Sofline]

Velg den du er forelsket i. "Fornuftsekteskap" hører 1700-tallet til.

[Mr. Lysten]

Fra en som valgte feil.

Målet er ikke å finne en du kan leve med, men heller en du ikke kan leve uten.

Forskjellige interesser trenger ikke å være så galt sålenge man også får tid til dyrke dem uten at den andre blir irritert. Man trenger ikke være sammen om alt. Men noe grunnleggende ting bør man ha felles, men det går ikke så mye på interesser heller holdninger og sinn-

[Lillemus]

Jeg tror man kan finne en mann er fornøyd med...

Kanskje jeg er ung og naiv, men jeg har litt erfaring likevel )

Jeg er enig med deg. ) Er i alle fall veldig fornøyd med han jeg har nå... ;o)

[Clue1365380406]

For meg er det viktig at de grunnleggende verdiene er noenlunde i samsvar mellom oss.

Vi har helt forskjellige interesser, noe begge synes er helt greit.

Han er VELDIG opptatt av biler og skyting,og det bruker han mange timer i uka på, mens jeg har helt andre ting jeg liker å holde på med.

Det skaper ingen avstand, nettopp fordi det er fint med litt tid for seg selv, eller med andre venner.

Vi liker å se helt forskjellige ting på tv også. Han er glad i all sport og alt som har med motorer å gjøre, jeg liker f.eks Lost, Seks som oss osv.

Til tross for ulike interesser, har vi det supert sammen! For det er ikke det som avgjør om man får det bra sammen eller ikke.

Respekt, gjensidighet, felles holdninger osv er derimot viktig!

[Lillemus]

For meg er det viktig at de grunnleggende verdiene er noenlunde i samsvar mellom oss.

Vi har helt forskjellige interesser, noe begge synes er helt greit.

Han er VELDIG opptatt av biler og skyting,og det bruker han mange timer i uka på, mens jeg har helt andre ting jeg liker å holde på med.

Det skaper ingen avstand, nettopp fordi det er fint med litt tid for seg selv, eller med andre venner.

Vi liker å se helt forskjellige ting på tv også. Han er glad i all sport og alt som har med motorer å gjøre, jeg liker f.eks Lost, Seks som oss osv.

Til tross for ulike interesser, har vi det supert sammen! For det er ikke det som avgjør om man får det bra sammen eller ikke.

Respekt, gjensidighet, felles holdninger osv er derimot viktig!

"Til tross for ulike interesser, har vi det supert sammen! For det er ikke det som avgjør om man får det bra sammen eller ikke."

Bra! Men det er utrolig morsomt å være sammen med kjæresten sin på travbanen hele dagen og vite at han er der fordi han synes det er kjempespennende selv (han er mer hekta på trav enn meg) og ikke bare fordi han er høflig og egentlig ønsker seg laaaangt vekk....

Og at jeg vet han mener det når han sier han syntes det var tøft da vi red islandshest sammen nylig og vil at vi skal gjøre det igjen. )

[Hawkwind]

Jeg var sammen med en mann jeg elsket, men vi hadde i bunn og grunn veldig få felles interesser. Etter mange år og to barn ble vi skillt.

Nå har jeg truffet en ny mann, fått en ny kjæreste og han har den samme store interessen som jeg alltid har hatt - og du verden så moro det er å gjøre det morsomste man vet sammen med kjæresten sin! )

...men man pleier vel vanligvis å si at sex ikke er alt da, eller... ;-)

[Lillemus]

...men man pleier vel vanligvis å si at sex ikke er alt da, eller... ;-)

*Hehe* Ok - du verden så morsomt det er å gjøre det nest-morsomste man vet sammen med kjæresten sin! ;o)

[Gjest FrøhLykke]

Forstår tankegangen din. Dette er ikke lett.

Men jeg har funnet min livsledsager, og jeg kaller ham livsledsager av mange årsaker. Han er så utrolig lik meg på mange måter, og JA, vi har felles interesser. Begge liker vi film, dataspilling, internett og svømming. Begge elsker vi dyr, sove lenge, spise god mat, være kosete. Samtidig har vi begge interesser som vi holder på med hver for oss. Jeg driver med hester. Han spiller poker. Og sånn fortsetter lista, hvis du forstår

Vi er samboere. Og fungerer veldig godt sammen. Det jeg er dårlig på er han god i, og omvendt. Det høres veldig påtatt ut, men det er faktisk sant!!

Vi utfyller hverandre på en måte jeg ikke kan beskrive med ord, og jeg føler ikke at vi bare er et par, men en og samme person av og til. Det er en magisk og deilig følelse, og avler trygghet, selvtillit og sterk kjærlighet.

Når man opplever dette er det klart at man forstår at slik vil man fortsette å leve, og at det er denne personen man er ment for å være sammen med. Selv om man tviler iblant, kanskje etter en krangel, etter en dum handling eller man føler seg oversett og misforstått.

Man vet hvem man elsker. Og hvorfor.

Whoah, det hørtes da platt og klisjeaktig ut, men sånn føler jeg det nå. Håper du finner raskt ut hva du føler for disse guttene dine du også.

[favn]

Jeg har ikke lest andre svar til deg.

Umiddelbart synes jeg du er veldig kritisk. Jeg mener, det er ikke sååå mange som treffer sitt eget speilbilde og som får akkurat :det: til å klaffe mht til en familiekonstellasjon.

Hvis det bare er dette med at interesser ikke sammenfaller 100%, ville i alle fall ikke jeg la det butte der.

Men siden du spør på denne måten, får jeg heller følelsen av at dette bare er et overflatespørsmål, at du egentlig tviler litt på noe atskillig mer fundamentalt - uten å greie eller ville formulere det i tanker og ord.

Bare noen strøtanker herfra...