Student som vil ha barn...

[Gjest Studentbaby]

Jeg er ferdig utdannet våren 2007, og det jeg lurer på er hvorvidt det er lurt å få barn når jeg er student?

Jeg og samboeren min vil gjerne ha barn, men kanskje ikke akkurat enda.

Det vi tenker på er å få barnet i 2007, men da aller helst på høsten. Hva vil være det lureste for meg å gjøre?

Ta noen ekstra fag på universitetet, siden jeg ikke greier å arbeide 6-10 mnd før barnet kommer (da jeg fortsatt er student),slik at jeg har krav på fødselspenger?

Er veldig usikker på hvordan ting er ang. penger fra trygdeetaten og ellers økonomisk støtte.

Jeg vet jo at det aller smarteste ville vært å vente til jeg har arbeidet 6-10 mnd før barnet kommer, men ja..vet ikke om jeg vil vente i så altfor mange år heller. Kunne tenkt meg å bli gravid i slutten av neste år egentlig. MEN det kommer an på hvilken støtte vi får. Er jo avhengig av å ha nok penger til å forsørge den lille.

Vi er forresten 23 og 26 år. Samboeren min har fast jobb og tjener godt, men vi har i tillegg en dyr leilighet vi betaler på. Så det trengs penger fra begge parter..

Håper på svar!

[Gjest følg hjertet ditt]

Jeg kan ikke dy meg for å si en ting: Det er sjelden man kan planlegge akkurat når barnet kommer! De fleste blir jo ikke gravide presis når de ønsker det... Jeg kjenner flere par som planla å bli gravid "da og da", men som noen år etterpå bare var sjeleglade for at barnet endelig kom! :-)

Når det er sagt, tror jeg ikke det er så dumt å få barn mens man er student. Du får lånet omgjort til stipend (husker ikke for hvor mange måneder), du har muligheter til å leie familiebolig gjennom studentsamskipnaden (mange steder iallfall), og du har mer fleksibel tid i forhold til barnet.

Angrer selv på at jeg ikke fikk barn i studietiden. Da jeg var ferdig med studiet, passet det iallfall ikke med det første! (vanskelig å få fast jobb de første årene osv). Deretter var det vanskelig å bli gravid.

Nei, få barn når dere ønsker det, dere, det er det beste utgangspunktet!

[Gjest jjjttt]

Jeg kan ikke dy meg for å si en ting: Det er sjelden man kan planlegge akkurat når barnet kommer! De fleste blir jo ikke gravide presis når de ønsker det... Jeg kjenner flere par som planla å bli gravid "da og da", men som noen år etterpå bare var sjeleglade for at barnet endelig kom! :-)

Når det er sagt, tror jeg ikke det er så dumt å få barn mens man er student. Du får lånet omgjort til stipend (husker ikke for hvor mange måneder), du har muligheter til å leie familiebolig gjennom studentsamskipnaden (mange steder iallfall), og du har mer fleksibel tid i forhold til barnet.

Angrer selv på at jeg ikke fikk barn i studietiden. Da jeg var ferdig med studiet, passet det iallfall ikke med det første! (vanskelig å få fast jobb de første årene osv). Deretter var det vanskelig å bli gravid.

Nei, få barn når dere ønsker det, dere, det er det beste utgangspunktet!

Du må da tulle nå? Du mener det passer bra å få barn mens man studerer? Hva med studiene da, de tar jo ens fulle tid. Ser de tre som fikk barn mens jeg studerte, ingen av dem fullførte, de rakk ikke med det når ungen hadde kommet, og etterhvert følte de det ble "for sent" å begynne igjen.

Den MEST uheldige tiden å få barn må da være i studietiden, hvertfall om man vil "bli noe".

[Gjest Gleder meg!]

Jeg kan ikke dy meg for å si en ting: Det er sjelden man kan planlegge akkurat når barnet kommer! De fleste blir jo ikke gravide presis når de ønsker det... Jeg kjenner flere par som planla å bli gravid "da og da", men som noen år etterpå bare var sjeleglade for at barnet endelig kom! :-)

Når det er sagt, tror jeg ikke det er så dumt å få barn mens man er student. Du får lånet omgjort til stipend (husker ikke for hvor mange måneder), du har muligheter til å leie familiebolig gjennom studentsamskipnaden (mange steder iallfall), og du har mer fleksibel tid i forhold til barnet.

Angrer selv på at jeg ikke fikk barn i studietiden. Da jeg var ferdig med studiet, passet det iallfall ikke med det første! (vanskelig å få fast jobb de første årene osv). Deretter var det vanskelig å bli gravid.

Nei, få barn når dere ønsker det, dere, det er det beste utgangspunktet!

Tusen takk! Det var utrolig godt å høre!

[fei1365380229]

Du må da tulle nå? Du mener det passer bra å få barn mens man studerer? Hva med studiene da, de tar jo ens fulle tid. Ser de tre som fikk barn mens jeg studerte, ingen av dem fullførte, de rakk ikke med det når ungen hadde kommet, og etterhvert følte de det ble "for sent" å begynne igjen.

Den MEST uheldige tiden å få barn må da være i studietiden, hvertfall om man vil "bli noe".

Jeg har fått tre barn mens jeg studerte og jeg har bare flotte karakterer.

Jeg og en til (som ikke hadde barn) var den eneste av 25 hovedfagsstudenter som fullførte på normert tid. Jeg syns det var fint å få barn mens jeg studerte for da fikk jeg mulighet til å ha kortere dager for barna i barnehagen og lange ferier. Men jeg hadde en mann som jobbet og det var jeg glad for )

[Gjest Studentbaby]

Du må da tulle nå? Du mener det passer bra å få barn mens man studerer? Hva med studiene da, de tar jo ens fulle tid. Ser de tre som fikk barn mens jeg studerte, ingen av dem fullførte, de rakk ikke med det når ungen hadde kommet, og etterhvert følte de det ble "for sent" å begynne igjen.

Den MEST uheldige tiden å få barn må da være i studietiden, hvertfall om man vil "bli noe".

Jeg har faktisk tenkt å bli noe!!! Jeg er i teorien ferdig med utdannelsen våren 2007,men kan av praktiske grunner bygge på med litt mer kompetanse på universitetet (går på høgskole nå). Grunnen til at jeg ikke vil rett ut i arbeidslivet er så enkelt som at da MÅ jeg flytte fra samboeren min. For det er ikke sjanse å få jobb som det jeg utdanner meg som her i byen. Alle andre plasser i Norge, ja, det er ingen problemer. Men akkurat her er det så mettet marked at det er umulig.

Så jeg har valget; familien eller flytte og begynne å arbeide som det jeg er utdannet som.

Jeg elsker samboeren min, og vi har diskutert dette. Han kan bare ikke flytte nå. Han har fast jobb, tjener godt og trives veldig godt. Jeg kan godt sette karrieren min litt på "vent" for familien vår!

Gleder meg forferdelig til vi blir en skikkelig familie!

[Gjest følg hjertet ditt]

Du må da tulle nå? Du mener det passer bra å få barn mens man studerer? Hva med studiene da, de tar jo ens fulle tid. Ser de tre som fikk barn mens jeg studerte, ingen av dem fullførte, de rakk ikke med det når ungen hadde kommet, og etterhvert følte de det ble "for sent" å begynne igjen.

Den MEST uheldige tiden å få barn må da være i studietiden, hvertfall om man vil "bli noe".

På mitt kull fikk over halvparten barn under studiet (langt studium, veldig vanlig å få barn). Alle har fullført studiet, selv om man jo blir forsinket et års tid.

[tiliti]

Får rundt 90 000 i stipend fra lånekassen, enten du tar permisjon fra studiet eller ikke - fordelt over ca 10 mnd.

I tillegg kommer 32 000 i engangsstønad fra trygdekontoret, og dersom du eller ham ikke jobbet noe særlig året før eller jobber det året du får barn kan du også ha krav på bostøtte fra husbanken.

[Gjest printa]

Du må da tulle nå? Du mener det passer bra å få barn mens man studerer? Hva med studiene da, de tar jo ens fulle tid. Ser de tre som fikk barn mens jeg studerte, ingen av dem fullførte, de rakk ikke med det når ungen hadde kommet, og etterhvert følte de det ble "for sent" å begynne igjen.

Den MEST uheldige tiden å få barn må da være i studietiden, hvertfall om man vil "bli noe".

Det er du som tuller nå;-)

Studietiden er ikke engang hva den var. Ikke alle går hver dag på skolen, mye av tiden kan man tilbringe hjemme.Det heter selvstudium og ansvar for egen læring.

Det går godt å kombinere barn og studier, det er jeg selv et levende eksempel på.

Omgjøring av lån til stipend, plass i studentbarnehage og tildeling av studentbolig, er bare et fåtall velferdsordninger som tilfaller studenter med barn. I tillegg er dere to som ønsker barn, og som kan avlaste hverandre. Jeg skjønner ikke hva dere venter på?

Samfunnet skal videre, og uten barna stopper det...

[Gjest nysgjerrig på det?]

Jeg har fått tre barn mens jeg studerte og jeg har bare flotte karakterer.

Jeg og en til (som ikke hadde barn) var den eneste av 25 hovedfagsstudenter som fullførte på normert tid. Jeg syns det var fint å få barn mens jeg studerte for da fikk jeg mulighet til å ha kortere dager for barna i barnehagen og lange ferier. Men jeg hadde en mann som jobbet og det var jeg glad for )

Hva studerte du? Det har sikkert litt å si...

[Gjest nysgjerrig på det?]

På mitt kull fikk over halvparten barn under studiet (langt studium, veldig vanlig å få barn). Alle har fullført studiet, selv om man jo blir forsinket et års tid.

Hva slags studie?

Selv tok jeg fem år innen naturviteskap og det var mer eller mindre utenkelig å greie å få barn midt oppe i det...

[fei1365380229]

Hva studerte du? Det har sikkert litt å si...

Jeg studerte ernæring og helse for å bli lærer. Den gangen jeg studerte var det fremmøteplikt og jeg var på skolen ihvertfall 4 ganger i uken. I tillegg så var det ganske mye praksis. Det var hardt og man må være utrolig strukturert, men jeg tror det hadde vært like hardt å bli gravid og jobbe.

Jeg må innrømme at jeg ble mer strukturert etter at jeg fikk barn også. I tillegg så ble det veldig lite studentmoro da ).

[Gjest nysgjerrig på det?]

Det er du som tuller nå;-)

Studietiden er ikke engang hva den var. Ikke alle går hver dag på skolen, mye av tiden kan man tilbringe hjemme.Det heter selvstudium og ansvar for egen læring.

Det går godt å kombinere barn og studier, det er jeg selv et levende eksempel på.

Omgjøring av lån til stipend, plass i studentbarnehage og tildeling av studentbolig, er bare et fåtall velferdsordninger som tilfaller studenter med barn. I tillegg er dere to som ønsker barn, og som kan avlaste hverandre. Jeg skjønner ikke hva dere venter på?

Samfunnet skal videre, og uten barna stopper det...

Joda, visse studier er sikkert mest egenstudie, men ikke alle. Mange krever fortsatt lab-kurs, og undervisning.

[Gjest studentinnen]

Får rundt 90 000 i stipend fra lånekassen, enten du tar permisjon fra studiet eller ikke - fordelt over ca 10 mnd.

I tillegg kommer 32 000 i engangsstønad fra trygdekontoret, og dersom du eller ham ikke jobbet noe særlig året før eller jobber det året du får barn kan du også ha krav på bostøtte fra husbanken.

Er du helt sikker på at en ikke må ta permisjon for å få det året med stipend?

Det hadde vært utrolig deilig å få et stipendår.

[tiliti]

Er du helt sikker på at en ikke må ta permisjon for å få det året med stipend?

Det hadde vært utrolig deilig å få et stipendår.

Kravet innebærer at mor har hovedomsorgen for barnet, dvs at pappa ikke har permisjon fra jobb eller utdanning for å ta seg av det.

Men ja, om du vil studere litt i permisjonen så var ikke det noe problem var det de sa til meg iallefall.

Ellers står det jo:

"Tar du permisjon fra utdanningen, kan du fortsatt få fødselsstipend."

Så jeg tror ikke det er noe krav at man tar permisjon.

[Gjest studentinnen]

Kravet innebærer at mor har hovedomsorgen for barnet, dvs at pappa ikke har permisjon fra jobb eller utdanning for å ta seg av det.

Men ja, om du vil studere litt i permisjonen så var ikke det noe problem var det de sa til meg iallefall.

Ellers står det jo:

"Tar du permisjon fra utdanningen, kan du fortsatt få fødselsstipend."

Så jeg tror ikke det er noe krav at man tar permisjon.

Supert!

Dersom det klaffer for oss når vi vil, så har jeg ikke planer om å ta permisjon fra studiene, men lese svært mye hjemme det første året.

[Ugga Bugga]

Det er du som tuller nå;-)

Studietiden er ikke engang hva den var. Ikke alle går hver dag på skolen, mye av tiden kan man tilbringe hjemme.Det heter selvstudium og ansvar for egen læring.

Det går godt å kombinere barn og studier, det er jeg selv et levende eksempel på.

Omgjøring av lån til stipend, plass i studentbarnehage og tildeling av studentbolig, er bare et fåtall velferdsordninger som tilfaller studenter med barn. I tillegg er dere to som ønsker barn, og som kan avlaste hverandre. Jeg skjønner ikke hva dere venter på?

Samfunnet skal videre, og uten barna stopper det...

Nei, det heter ikke lenger selvstudium og ansvar for egen læring. Det er vel heller det motsatte som har skjedd i det siste, med innføringen av den såkalte kvalitetsreformen.

Det har blitt mer undervisning, mer obligatoriske innleveringer, og mer evaluering (flere eksamner).

[favn]

Vi fikk barn under mine studier og det var helt topp med tanke på at barna fikk mor mye mer hjemme enn dersom jeg hadde jobbet på fulltid. Man styrer ii det hele tatt mye av tiden selv som student (eller i alle fall i fag/retning jeg tok). Barnehagedagene var feks på 5-6 timer, ved studiets intense avslutning oppe i 7 timer.

Ulempen er at studiene selvsagt trekker ut i tid, både fordi det å ha småbarn er krevende og fordi dagene naturlig nok blir mindre effektive når de er kortere. Men noen kjører på og holder seg til normert studietid, uten at jeg begriper hvordan det lar seg gjøre...

Obs, Lånekassen utvider beregnet studietid med ett år per barn, tror jeg det var. Det vil si at hvis du får et barn i studietiden med et beregnet studium på feks seks år, gir det deg rettigheter til lån/stipend i lånekassen i syv år.

[Gjest printa]

Nei, det heter ikke lenger selvstudium og ansvar for egen læring. Det er vel heller det motsatte som har skjedd i det siste, med innføringen av den såkalte kvalitetsreformen.

Det har blitt mer undervisning, mer obligatoriske innleveringer, og mer evaluering (flere eksamner).

Ja, i realiteten heter det ikke "ansvar for egen læring" lenger, etter innføring av kvalitetsreformen. Tror ikke alle høgskoler tar dette på alvor enda, selv om det skulle vært en selvfølge. Profesjonsutdanningene, kanskje?

Men, selv obligatorisk innlevering,kan du jobbe med hjemmefra.;-)

[Ugga Bugga]

Ja, i realiteten heter det ikke "ansvar for egen læring" lenger, etter innføring av kvalitetsreformen. Tror ikke alle høgskoler tar dette på alvor enda, selv om det skulle vært en selvfølge. Profesjonsutdanningene, kanskje?

Men, selv obligatorisk innlevering,kan du jobbe med hjemmefra.;-)

Selvsagt kan man jobbe en del hjemme. Men poenget mitt er at studier ikke nødvendigvis er en ferie, og at et fulltids studium ikke nødvendigvis er enklere enn en fulltids jobb. Og hvor lett er det å konsentrere seg hjemme når man har en baby som krever sitt?